På Bokprat-forumet har vi for tiden en diskusjon gående om e-bøker. Dette er strengt tatt ikke en ny diskusjon, den blir stadig tatt opp i ymse bokrelaterte fora og på diverse blogger. Stort sett har jeg ikke følt at jeg har hatt så mye konkret å komme med tidligere, men jeg har etter diskusjonen på Bokprat kommet fram til flere gode poenger for hvorfor jeg ikke tror e-bok er «min kopp te», som engelskmennene sier.
Jeg innrømmer gjerne at flere av grunnene til at jeg foretrekker e-boka er sentimentale. Disse er ikke først og fremst logiske, og kan sikkert av mange viftes vekk, men jeg mener at de nettopp på grunn av sin sentimentalitet er sentrale og viktige. Vi mennesker lar oss ikke alltid styres av logikk, men ofte av våre følelser.
Som jeg skrev i diskusjonen på Bokprat:
«Det er noe helt eget å gå blant hyllene i et bibliotek eller i et antikvariat og kjenne lukten av gamle bøker… Eller i en bokhandel og kjenne lukten av gamle.
Forøvrig får papirbøker meg til å føle noe helt eget, slapper helt av på en annen måte. Jeg tror ikke at en e-bok ville ha gitt meg samme følelsen av fred…»
Å lese bøker er, som en annen på forumet sier, «også fritid fra skjermen». Jeg har en jobb hvor jeg sitter mye foran PCen, samt at jeg også sitter en del foran skjermen på fritiden. Da er det godt å kunne koble helt vekk, kjenne papiret i hendene og slappe helt av.
Min kommentar er som følger : i løpet av min levetid har jeg hatt platespiller, kassettspiller, CD-spiller, Minidiscspiller og nå Ipod. Og kjøpt musikksamlinga mi på nytt i alle fall ved noen anledninger. Hvor mange ganger må folk kjøpe boksamlinga si på nytt?
Og hva gjør man hvis lesebrettet panger på ferien for eksempel!?
Spesielt det siste tror jeg hadde vært krise. Greit nok, man kan miste boka i havet eller bassenget eller liknende, men sjangsene for at ei bok tar kvelden er nok litt mindre.
Dessuten synes jeg argumentet enkelte bruker med at bøker er store og tunge ikke holder mål, de to bøkene jeg leser for tida er begge små og lette. Jeg kunne hatt begge i veska uten at det hadde bydd på problemer.
Hvis du mister boka i havet, så skaffer du deg bare en ny bok. Det lar seg gjøre nærmest hvor som helst, og prisen er lett overkommelig. Men litt av poenget med dette lesebrettopplegget er jo at selve brettet koster en god del mer enn en bok … så kan man bruke det ørti ganger ved å laste ned stadig nye ebøker, som pr stk koster mye mindre enn en papirbok. Men hvis du mister brettet, så vil det være adskillig mer kostbart å erstatte dette. Regner også med at det blir en god stund til slike ting blir å få kjøpt på ethvert gatehjørne … hvis det noensinne blir slik.
Dessuten, for min del er det bare delvis det nostalgiske ved papirboka som gjør at jeg foretrekker den. Jeg bruker også mye PC i jobben og jeg sliter med tørre øyne pga det. Når jeg da skal slappe av med å lese etter jobb er det faktisk et stort poeng at dette ikke foregår på en dataskjerm, da det for min del ville gjort vondt verre. Jeg ville helt sikkert ikke orket å lese like mye hvis jeg måtte gjøre det på skjerm.
Folk som mener at det er vanskelig med bøker fordi de er store og tunge leser altfor lite.
Jeg tror ikke dette er snakk om enten/eller (ikke at du antydet det heller), men snarere et ekstra alternativ. Mange trodde at papirbøker ville bli borte når andre medier var lettere tilgjengelige. Isaac Asimov bruker for eksempel mediet «bookfilm» i historiene sine; en slags blanding av tekst og levende bilder, som man leser via egne briller. Slik ble det jo ikke; vi har fått flere medier uten å gi slipp på de gamle. Jeg ønsker meg bokleser til jul, av flere grunner, blant annet at jeg sparer plass i bokhylla (jeg kommer ikke til å ha noe problem med å fylle den uansett) og at jeg kan ta med meg så mange bøker jeg vil overalt (fint på lange turer). 🙂
Katrine: Som du selv sier, jeg snakker ikke om enten/eller, men om hvorfor e-bok ikke er noe for meg. Spesielt det med å slippe å lese på skjerm. Og så lange turer at ikke et par pocketbøker holder er jeg på så sjelden at det neppe er et poeng for meg. 😉