Langs Themsen i London…

Hva kan vel være bedre på en lørdag formiddag enn en kombinasjon av to av mine favoritter: London og Neil Gaiman. I novellen Down to a Sunless Sea går vi langs Themsen på en regndag. Jeg skriver «går», fordi det er akkurat slik det føles: Jeg er der. Jeg kan kjenne fuktigheten fra regnet, lukte elva og høre lydene fra byen:

It is raining in London. The rain washes the dirt into the gutters, and it swells streams into rivers, rivers into powerful things. The rain is a noisy thing, splashing and pattering and rattling the rooftops. If it is clean water as it falls from the skies it only needs to touch London to become dirt, to stir dust and make it mud.

På sin finurlige måte forteler Gaiman en trist historie om ei mor som har mistet sine kjæreste til havet. Og noe av det jeg liker best, er måten han forteller det på, med sine uvendtede sprang, som gir historien en unik vri.

Hvis du har lyst til å lese novellen i sin helhet, så ligger den på The Guardians hjemmesider.