«Lese» kan være et magisk ord…

Her i helgen var jeg på besøk hos noen venner som har ei lita tulle på 2 1/2 år. Som seg hør og bør kan småfolk i den alderen ha sterke meninger om så mangt, og noen ganger vet de kanskje ikke hva de vil eller alt blir bare feil og de blir et fyrverkeri av hyl og skrik, sinne, snørr og tårer. Selv var jeg så heldig å få overvære en slik seanse i mine venners hjem. Volumet var enormt, og det kunne ha vært interessant å vite hvor mange desibel det var snakk om…

Det var ikke før mor i huset sa til sin håpefulle at «Hvis du roer deg og blir helt stille nå, så skal jeg lese Au-boka til deg…» på en helt rolig og balansert måte at volumet dempet seg. Brått ble det stille, og den vesle svarte ivrig ja. Toåringen nærmest løp til bokhylla for å finne boka, og satte seg godt til rette i mammas fang, og ble lest for. Det var med andre ord å blir lest for som var den magiske oppskriften i dette tilfellet, og både smårolling og besøkende koste seg med høytlesing.