Verdens poesidag.

I dag, 21. mars, er det Verdens poesidag! Det var UNESCO som i 1999 bestemte at 21. mars skulle være Verdens poesidag, og grunnen var at man nsket en dag for å fremme lesing, skriving, bublisering og de å lære om poesi.

Jeg har tenkt å markere denne dagen her i Av en annen verden, så følg med utover dagen!

Dikt på en fredag.

Bare for et år siden
plukket vi en plommeblomst
for å more deg.
I år plukker vi en ny
for å legge på grava di.

– fra Måne, sirkel, sinn : zendikt av Ryōkan

Livet er for kort for dårlige bøker!

Når man diskuterer om hvorvidt man leser ut alle bøker man starter på svarer jeg alltid nei. Jeg har for lengst funnet ut at det er for mange bøker jeg ønsker å lese for at jeg skal fortsette på bøker jeg raskt innser ikke er «min kopp te», som man sier i England.

Nylig har jeg blant annet gitt opp følgende bøker:

The Innocent av Ian McEwan

Dette var en skuffelse. Jeg klarte bare å karre meg gjennom en knapp fjerdedel av boka før jeg la den vekk for godt. Tidligere har jeg lest bøker av samme forfatter jeg likte godt, men denne grep meg ikke overhodet. Veldig trist, for den hadde virkelig godt språk. Dessverre hjelper det ikke at den er velskrevet, så lenge den ikke har et innhold jeg liker. Denne kjedet meg.

Mandag er månens dag av Reidun Nordtvet.

Man kan komme over bøker på mange forskjellige måter, men denne boka pirret i utgangspunktet min nysgjerrighet på en litt uvanlig måte. Det var nemlig en litt oppbragt bruker som leverte den og uttrykte sin sterke misnøye mot den, så sterk at jeg følte jeg bare måtte lese boka, om ikke annet så for å gjøre opp min egen mening om den.

Nå var det igrunnen andre ting enn lånerens som gjorde at jeg mislikte boka, blant annet syntes jeg den var litt rotete, og ikke minst, overhodet ikke troverdig. Beskrivelsene av Oslo er underlige, og hovedpersonen oppfører seg på en så underlig måte at jeg har vanskeligheter med å tro på det. Nei, denne boka ble levert tilbake uten at jeg hadde lest den ut…

Queste av Angie Sage

Nok ei bok som ble returnert uten å ha lest den ferdig. Jeg tror det som virkelig gjorde det for denne boka var en ørliten glipp, som andre kanskje vil kalle filleting, men som for meg var så irriterende at jeg ikke klarte å slutte å tenke på det…

Now, Merrin lit all the candles he could find (…) and he placed them all around the huge, circular chamber of the Observatory. (s. 24-25)

One by one, the candles in the Observatory burned down but Merrin slept on until the dying splutters of the last candle jolted him awake. He woke in panic. (…) Panic subsiding, he took out his tinderbox and began lighting new candles. (s. 26)

Her har han altså først funnet fram alle lysene han kunne finne og tent dem, for å sovne fra dem mens de brente ned. Like etterpå tenner han nye lys? Det henger jo ikke på greip, de var jo alle brent ut!

Veldig synd at det skulle gå sånn, for jeg hadde gledet meg til denne: Bok nummer fire i sagaen om Septimus Heap var en skuffelse etter å ha kost meg med de tre første.

Med andre ord…

Jeg leser ikke ut bøker bare for å lese dem. Livet er kort, så hvorfor lese bøker hvis de ikke fenger?

Vinneren av årets Riverton er…

Rivertonprisen er en litterær krimpris som deles ut av ut av Rivertonklubben, Bokhandlerforeningen, Den Norske Forleggerforening og De Norske Bokklubbene. Dagbladet.no forteller at årets vinner er Drømmenes land skrevet av Vidar Sundstøl.

««Drømmenes land» er hans fjerde roman, og den første i den såkalte Minnesota-trilogien. Den handler om den norskættede politimannen Lance Hansen, som finner en ung, norsk turist slått i hjel ved bredden av Lake Superior i USA. Dermed begynner han å nøste opp et hundre år gammelt mord, som involverer hans egen, norske slekt.

«Dvelende og troverdig, og samtidig intenst spennende, skildrer forfatteren hovedpersonens dilemma i et spenningsfelt med rike miljøskildringer og dirrende landskaper,» skriver Riverton-juryen i sin begrunnelse.»
Dagbladet.no

Drømmen om å reise på barnebokmesse i Italia…

23. – 26. mars går Bologna Children’s Book Fair av stabelen. Tenk om man hadde vært der! Fire dager fulle av barne- og ungdomslitteratur! Rene Mekka for oss som liker slikt… Programmet ser i hvert fall veldig spennende ut! Jeg kan nevne overskrifter som «Children’s Libraries: Matters of Collocation», «Twilight: from the book to the movie», «Winning readers through Internet: dream or reality?», «BLOG – Images on the web: community, self-promotion and critique «, «Reading – A Children’s Right «… Bare for å nevne et lite knippe. Kanskje en dag man får vært med på noe slikt?

Dagbladet kan det med overskrifter…

«Jøss!» tenkte jeg da jeg så Dagbladet.nos overskrift lyse mot meg: «Pappakukker, døde fostre og morkaker». «Æsj!» tenkte jeg så, men klikket meg alikevel videre, siden jeg så bildet med ungdomsbøker som fulge med.

I anledning av at det på førstkommende fredag blir klart hvem som vinner Kulturdepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, har de i dag publisert anmeldelser av ungdomsbøker. De nominerte bøkene til prisen er:
Alle har eit sultent hjerte av Bjørn Sortland
Natt på Frognerbadet av Sverre Henmo
Ingen ild tenner stjernene av Tor Fretheim

Så får vi vente i spenning og se hvilken av dem som stikker av med prisen…

Uke 11 – en bibliotekars hverdag.

Dette innlegget er et lite i min hverdag som barne- og ungdomsbibliotekar. Her kommer jeg til å ta for meg ei arbeidsuke, mandag 9. til fredag 13. mars 2009. Jeg tenkte det kunne være med på å gi et lite innblikk i hvordan jobben min er – og så kan dere få se at det er langt mer enn bare å låne ut og levere inn bøker… Litt folkeopplysning, med andre ord.

Mandag.

Ny uke, nye muligheter. Jeg hadde senvakt og startet ikke på jobb før klokka 11.30. Dagen startet med å kikke raskt på e-posten, men siden jeg har vært borte i fagforeningsærend i slutten av forrige uke var det fryktelig mye i innboksen.

Etter å ha lest den viktigste e-posten, satte jeg i gang med å få unna noe viktig katalogisering. Siden biblioteket var uten barne- og ungdomsbibliotekar før jeg startet i jobben, er det ganske mye som ligger til katalogisering. Noen ganger må man dog prioritere og ta det som har venteliste først.

Deretter var det duket for et kort møte vedrørende bibliotekets nye hjemmesider. Å være med på å bestemme hva som skal ligge ute på nettet er moro, og det blir spennende å se hvordan de blir til slutt.

Denne uka var det jeg som hadde kjøkkenvakt. Det innebærer blant annet å sørge for kaffe og te, samt å rydde og ordne litt på kjøkkenet. Det går på rundgang blant oss ansatte, og rosinen i pølsa er at vi får lov til å lage en liten utstilling uka etter med «ukas forfatter». Dette var i hvert fall noe jeg så fram til, for jeg synes det er kjempegøy å få lage utstillinger. Håper på å få laget en for barn og ungdom etterhvert, men denne uka var det nok ikke tid for å lage en større utstilling.

Denne mandagen var jeg forøvrig nødt til å handle inn litt mat til gjestene vi skulle få dagen etter. Biblioteket skulle nemlig ha to forestillinger dagen etter, og vi ville jo ikke at gjestene, som kom langveis fra, skulle gå sultne. Dermed ble det butikktur, og brød og pålegg ble ordnet, samt at jeg handlet inn mer te og kaffe til «kaffeordningen».

På ettermiddagen var det skrankevakt, og jeg startet friskt med å iføre meg rød klovnenese. Dette ble møtt med mange smil og en del latter fra lånerne våre. Underlig hvor lite som skal til for å glede folk… Bakdelen med nesa var at jeg ikke egentlig fikk puste skikkelig gjennom nesa, så det endte med at jeg etterhvert måtte legge den vekk. Men den kan kanskje brukes ved en annen anledning? Hvem vet…

Skrankevakta gikk ellers i det vanlige, med utlån, innleveringer, veiledning av lånere (som noen ganger fører til at man må løpe litt rundt og finne bøker på utilgjengelige steder, som f. eks. i magasinet), samt rydding i biblioteket. Filmer, CDer, bøker, magasiner… Alt skal på sine rette plasser slik at de blir lette å finne igjen siden.

En annen ting vi måtte gjøre på mandagen var å stelle istand til tirsdagens arrangement. Så da var det bare å gjøre istand det vi kunne på forhånd, slik at vi slapp å gjøre det dagen etter.

Så var det stengetid, og etter at alle hadde gått, låste vi, slukket alt som skulle slukkes, tok avstemning, låste og forlot biblioteket. Ukas første arbeidsdag var over…

Tirsdag

Tirsdag kan nok ikke sies å være en helt vanlig arbeidsdag, men det er alikevel en del av det å være bibliotekar: Vi hadde to flotte arrangementer på biblioteke. Jeg startet tidlig med å være tidlig på jobb for å gjøre istand en del ting. Min kollega og jeg satte ut stoler og ryddet plass til forestillingen Heksagon, som vi skulle ha i barneavdelingen på formiddagen.

Litt før klokka ni ankom våre gjester: Christin Grilstad og Pål Prøis, som mange nok kjenner fra NRKs serie Den store reisen i høst, ble ønsket velkomne til et litt forblåst Hammerfest. Vi fikk lemet utstyret deres inn i biblioteket, og de satte opp scena selv.

Litt før klokka ti veltet det en liten haug andreklassinger fra byen inn, og etter at de hadde kommet seg på plass ønsket jeg velkommen til Heksagon og Padde-Boboz. Forestillingen var en suksess! Ungene hylte av latter, og det var ikke fritt for at det lille knippet av voksne som var tilstede også koste seg.

Etter at forestillingen var over var det å rigge ned, og vi flyttet hyllene tilbake på plass. Det var også plutselig tid for lunsj, samt at man tok seg litt av gjestene. Da de satt seg ned i aviskroken på biblioteket for å slappe av med tidsskrifter og liknende, satte jeg meg for å katalogisere litt mer, samt at jeg fikk satt etiketter på en del av det jeg nå hadde fått katalogisert. Så var det plutselig tid for en kopp kaffe i fem minutter før man løp ned før å ta skrankevakt fram til klokka var halv fire.

Da klokka var blitt så mye rumlet magen igjen, og en snartur på butikken gjorde at man ble mett og fikk litt ny energi. Etter en matpause var det å hjelpe til med forberedelser til kveldens arrangement. Klokka seks var det nemlig duket for familiearrangementet Den store reisen, hvor familien Prøis fortalte om sin opplevelse med å bo i jungelen og være med på TV-programmet. Jeg hadde den store æren å ønske velkommen og introdusere paret. Vi hadde nærmere 70-80 publikummere i løpet av kvelden, og det var nok flere enn oss ansatte som ble grepet av fortellingen. De fortale virkelig levende om hvordan det var å ikke få nok å spise, hvor frustrerende det ikke var å forstå indianerene, og at de aller beste stundene opplevde de da kamerateamet ikke var tilstede. Og da jeg skulle takke dem og gi dem en liten oppmerksomhet, mente jeg virkelig at jeg hadde syntes det også var en reise for oss som hørte på!

Arbeidsdagen ble avsluttet med å hjelpe Prøis med å pakke ned sakene og vinke farvel da de satte seg i bilen for å reise videre til Alta. Med andre ord en flott, innholdsrik og lang arbeidsdag.

Onsdag.

Jeg startet litt senere på jobb denne dagen, siden jeg var relativt sliten etter tirsdagen. Det første jeg gjorde var å lese e-post, for så å sette i gang med en haug med katalogisering. Siden jeg ikke hadde noe tid ute i biblioteket denne dagen syntes jeg det var greit å få unna litt katalogisering, siden det tross alt krever en del konsentrasjon.

Etter å ha katalogisert, gikk jeg ned med klargjorte bøker og satte dem ut i hylla. Dette var bøker jeg hadde katalogisert tidligere, og som nå var blitt klargjort med merkinger osv. Det er ikke bibliotekarene som gjør dette.

Deretter måtte jeg hjelpe bibliotekar i skranken med å finne bøker til en barnehage. Her var det snakk om å finne bøker som stod i magasinet, og så gå ned med dem. Ikke en veldig stor oppgave, sånn egentlig, men viktig nok.

Så var det duket for vakt på Biblioteksvar, noe jeg har hver onsdag. Jeg sitter med chattjenesten, og besvarer alle mulig type spørsmål. Alt fra spørsmål om kjemi og dyrehold, til Photoshop og å finne dikt. Dette kan være ganske tidkrevende, og noen av spørsmålene krever også etterarbeid. Hvis spørsmålene blir så kompliserte at man må besvare dem på e-post etterpå, innebærer det som regel en del «detektivarbeid»! Man må grave litt dypere enn vanlig. Selv om dette er en relativt krevende oppgave, så er det veldig moro, spesielt når man vet man har hjulpet noen.

En annen ting jeg måtte gjøre denne dagen var å lese gjennom protokollen fra Årsmøtet i Bibliotekarforbundet (BF) Finnmark, og skrive noen kommentarer til denne. Jeg sitter i styret i fylkeslaget, så lederen ville at vi skulle sjekke den før den ble sendt til signering.

Torsdag.

Det første jeg måtte få unna denne dagen var å skrive reiseregning etter årsmøtet i BF Finnmark. Slike reiseregninger er alltid en utfordring å skrive, siden det er så sjelden jeg gjør det. Hver gang må jeg grave fram reglementet for skjemaene for å finne riktige tall som skal fylles inn på riktige steder.

Deretter hjalp jeg kjapt til med å rette på ting på hjemmesidene til biblioteket, før jeg fikk unna litt e-post. Så var det en kjapp kopp kaffe og litt morgentrim før jeg leste kjapt over nye artikler på Barnebokkritikk.no.

Også denne dagen ble brukt til masse katalogisering, før jeg løp videre på møte i styringsgruppa for Den kulturelle skolesekken (DKS). På møtet fortalte jeg blant annet om arrangementet med Prøis, som DKS er med på å støtter. Wikipedia sier blant annet følgende om DKS:

«Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i grunnskolen i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen finansieres av Tippemiddeloverskuddet og forutsetter et samarbeid mellom kultur- og skolesektoren. Skolesekken har som fremste mål å gi barn en kulturell kapital og kompetanse som vil gjøre dem bedre i stand til å møte utfordringene i samfunnet.»
Wikipedia

På slutten av dagen måtte jeg ordne ei bokpakke til en av skolene. Jeg hadde fått ei liste med ønskede bøker og tema for bøker av læreren, og så var det bare å finne fram, låne ut til skolen og pakke bøkene i eske, som skulle bli hentet på et senere tidspunkt av læreren.

Fredag.

Ukas siste arbeidsdag ble startet med møte for oss som jobber i folkebiblioteket. Her gjennomgikk vi en del saker, blant annet årets budsjett sommerens lørdagsstengt og andre ting vi måtte snakke om.

Etter at vi var ferdige med møtet måtte jeg forberede meg til dagens fredagseventyr. Det vil si at jeg leste igjennom eventyret, og så gikk ned og satte ut de små stoler barna kunne sitte på. Hver fredag har vi nemlig fredagseventyr for barnehagebarn. Det vil si, det er åpent for alle, men stort sett er det kun barnehager som kommer for å høre på. Denne fredagen måtte det opp 17 barn og 4 voksne, og vi startet med å synge «Bæ, bæ, lille lam», før jeg leste eventyret om pannekaka som rømte fra mor, far og sju skrikerunger. Hele seansen tok 20-30 minutter, og publikum virket fornøyde.

Så hadde jeg litt tid til å jobbe med de nye hjemmesidene. Jeg forsøkte å få unna så mye jeg kunne av dette før jeg måtte løpe til lunsj. Dagen før lunsj hadde gått utrolig fort!

Etter hyggelig fredagslunsj skulle jeg ha skrankevakt, og resten av dagen gikk med til å betjene lånere og rydde, og alt det sedvanlige man gjør i skranken, før vi stengte biblioteket og tok helg.

Sannhetens pris.

I dag er det 12. mars, og det er den internasjonale aksjonsdagen for ytringsfrihet på nett. På Amnestys hjemmesider har jeg lest om advokaten Mohamed Abbou fra Tunisia som nektes å forlate sitt eget land. Helt nylig ble han for sjuende gang siden han ble frilatt fra fengsel i juli 2007 nektet utreise.

Mohammed Abbou ble i april 2005 dømt til tre og et halvt år i fengsel for to artikler han hadde skrevet på Internett i 2004. Det framkom fra Amnestys observasjoner under rettsaken at den langtifra hadde vært rettferdig, og Amnesty har ansett ham som samvittighetsfange.

Mohammed Abbou er en av fire menneskerettighetsaktivister som er invitert til Norsk Litteraturfestival i år. Årets tema er «sannhet», og under overskriften «Sannhetens pris» skal de i fire dager ha en time med et litterært møte mellom norske samtidsforfattere og menneskerettighetsaktivister.

Det var tirsdag 17. februar kl. 11.00 norske forfattere samlet seg for å sende invitasjonen til de fire skribentene som hadde blitt fengslet på grunn av noe de hadde skrevet på Internett:

– Å invitere disse fire er en støtteerklæring og en symbolsk handling fra de norske forfatterne. Norske forfattere kan ytre seg fritt, både i litteraturen og i den offentlige debatten. Vi er glade for at de bruker sin posisjon til å støtte fire skribenter som undertrykkes pga sitt skrevne ord, sier John Peder Egenæs, generalsekretær Amnesty International Norge. – Vi i Amnesty gleder oss til å samarbeide med Litteraturfestivalen. Vi bruker anledningen til å vise hvordan sannhet blir manipulert og løgner blir brukt for å undertrykke enkeltmennesker.
Norsk Litteraturfestivals hjemmesider

ytringsfrihet

frihet til å uttrykke meninger om politikk, religion, moral osv.
– Ordnett.no