Forfatter: Elin

Jeg har egentlig alltid vært begeistret for kokebøker. I timesvis kan jeg sitte og bla i dem og kikke på deilige retter. Selv om det er sjeldent jeg bruker oppskriftene er de fine til inspirasjon, samt at man noen ganger kan bruke oppskriftene som et utgangspunkt for noe man vil lage selv.

En av mine favoritter er Den store vegetarkokeboken av Susan Tomnay. Den inneholder mange forskjellige oppskrifter på alt fra snacks og småmat til større retter og desserter. I tillegg inneholder den en del informasjon om matvaretyper som er spesielt viktige for vegetarianere. Som nevnt bruker jeg sjelden kokebøkene mine for oppskrifter, men dette er faktisk en av de få jeg har hentet oppskrifter fra flere ganger. En gang lagde jeg for eksempel falafler, og de ble veldig gode, hvis jeg får skryte av meg selv.

Jeg har for tiden to kokebøker hjemme som jeg har lånt på biblioteket (biblioteket bruker å ha kokebøker i bøtter og spann): Vegetarmat til fest av Pamela Sheldon Johns og Yum yum med Noman av Noman Mubashir. Den førstnevnte lånte jeg med meg hjem for å få inspirasjon og tips til nye middagsretter jeg kan lage.

Forordet til Vegetarmat til fest er skrevet av redaktør Chuck Williams, som ikke kan komme på en eneste frukt eller grønnsak han ikke liker, og kan fortelle at han ofte spiser vegetarmat, ikke fordi han er vegetarianer, men fordi han synes det er så godt. Boka innholder mange forskjellige oppskrifter, blant annet på innbakte grønnsaker, rødkålruletter, supper og en hel mengde andre middagsretter. Men det som virkelig får munnen min til å renne er de lekre bildene av dessertene. Bakerst i boka kan man finne ei ordliste inndelt i typer matvarer med en forklaring på hva disse er. Det kan jo være ganske nyttig for en som ikke er så bevandret i matvarenes rike.

For en tid tilbake gikk det en serie på NRK TV hvor Noman Mubashir besøkte mennesker fra forskjellige land, bosatt i Norge, og fikk dem til å lage mat fra sitt hjemland. Dessverre fikk jeg bare med meg et par episoder, men NRK har nå gitt ut boka Yum yum med Noman.

Yum yum med Noman er delt inn i land, men starter med en generell oversikt over forskjellige råvarer. Personlig liker jeg ikke denne oversiktet så godt. Den er rotete og uoversiktlig, samt at den ser ut som en tettskrevet tekst. Det hjelper ikke at informasjonen i seg selv kan være spennende, når teksten ikke innbyr til å bli lest. Jeg har egentlig ikke inntrykk av at designeren av boka har ofret så mye tanke på lesbarhet, men heller vært opptatt av at boka skal se kul ut. Et eksempel på dette ser vi på side 24, som er en av de spanske sidene. Her finner vi en oppskrift av Tortilla de patatas. Slik jeg forstår det er dette rett og slett en type omelett, men det er ikke en oppskrift jeg kommer til å lese nøye. Bakgrunnsfargen på hele sida er grønn, og teksten er sort. De fleste som jobber med lesbar skrift vet at sort tekst på grønn bakgrunn ikke er ideelt. I tillegg er skriften liten, så jeg følte at jeg nærmest fikk hodepine av mitt forsøk på å lese oppskriften.

Boka inneholder dog mange flotte bilder, både av matvarer og matretter, og mye av designet er virkelig flott, men for meg er det ikke noe poeng i et flott design hvis dette går utover brukervennligheten. For meg som hadde gledet meg til å snuse på matretter fra alle verdenshjørner i ei og samme bok ble dette en ganske stor nedtur. Veldig synd, for boka hadde slikt stort potensiale!

Det finnes mange kokebøker der ute, så det bør virkelig være noe å finne for enhver smak og for ethvert nivå. Jeg vil anbefale heftig snusing i hyllene på biblioteket. Det er i tillegg helt gratis. Du finner dem på Deweynummer 641!