Den besværlige e-boka.

e-bokBokprat-forumet har vi for tiden en diskusjon gående om e-bøker. Dette er strengt tatt ikke en ny diskusjon, den blir stadig tatt opp i ymse bokrelaterte fora og på diverse blogger. Stort sett har jeg ikke følt at jeg har hatt så mye konkret å komme med tidligere, men jeg har etter diskusjonen på Bokprat kommet fram til flere gode poenger for hvorfor jeg ikke tror e-bok er «min kopp te», som engelskmennene sier.

Jeg innrømmer gjerne at flere av grunnene til at jeg foretrekker e-boka er sentimentale. Disse er ikke først og fremst logiske, og kan sikkert av mange viftes vekk, men jeg mener at de nettopp på grunn av sin sentimentalitet er sentrale og viktige. Vi mennesker lar oss ikke alltid styres av logikk, men ofte av våre følelser.

Som jeg skrev i diskusjonen på Bokprat:

«Det er noe helt eget å gå blant hyllene i et bibliotek eller i et antikvariat og kjenne lukten av gamle bøker… Eller i en bokhandel og kjenne lukten av gamle.

Forøvrig får papirbøker meg til å føle noe helt eget, slapper helt av på en annen måte. Jeg tror ikke at en e-bok ville ha gitt meg samme følelsen av fred…»

Å lese bøker er, som en annen på forumet sier, «også fritid fra skjermen». Jeg har en jobb hvor jeg sitter mye foran PCen, samt at jeg også sitter en del foran skjermen på fritiden. Da er det godt å kunne koble helt vekk, kjenne papiret i hendene og slappe helt av.

Bibliotekarhumor på høyt nivå!

Jeg tror muligens jeg kom over Unshelved ved en tilfeldigvis første gang jeg leste ei stripe. Kanskje var det ei som var hengt opp i veiledningen på Stovner bibliotek da jeg jobbet der som student? Jeg husker ærlig talt ikke. Uansett, denne serien har alltid moret meg, så jeg tenkte jeg skulle anbefale den videre. Den faller nok spesielt i smak hos bibliotekarer.

Vakre tekster skaper vakre bilder…

Bjørn Eidsvågs «Mysteriet deg» surrer og går hos meg for tiden. Om det enten er i øret eller bare inne i hodet, så er den der nesten hele tiden. Den har en vakker tekst som skaper fine bilder som går som en film når jeg lukker øynene.

«Men jag tänker på dom underbara ögona dina
på dina vackra händers perfekta fasong.
Och vad dom gör med mig när dom möter mina,
som en fjäril blir fri från sin tråkiga kokong.»

– fra Bjørn Eidsvågs «Mysteriet deg»


Link til sangen.

En sånn skal jeg bli!

På BibliotekNorge (epostlista for bibliotekarer og andre interesserte) pågår det for tiden en debatt om hva man skal oversette barne- og ungdomsbibliotekar til på engelsk. Forslagene er mange, men jeg hadde nok spesielt sansen for følgende debattinnlegg:

Subject: Re: Engelsk tittel
From: Thomas Brevik
Date: Tue, November 25, 2008 08:34
To: BIBLIOTEKNORGE

Hallo! Nå har du virkelig sjangsen til å slå til med et visittkort som
sier fra hva som virkelig skjuler seg bak barnebibliotekarenes
beskjedne ytre:

Superlibrarian
Librarian with superpowers
Queen of libraryland
Überlibrarian (engelsktalende faller alltid for noe med tødler)
Librarian for those who really appreciate good libraries
Invisilibrarian
Quantum Librarian
NanoLibrarian (for de som yter tjenester til de virkelig små)

mvh
Thomas

Messesøndag.

Så var nok en helg over, og denne helgen brukte jeg søndagen min til å besøke Bokmessa. På formiddagen tok Strikkekatten, Leisha Camden og jeg toget til Lillestrøm for å kikke på utallige boder og enda flere bøker. Jeg synes vi fikk god valuta for pengene, vi fikk tøynett til å bære bøker i, kopp, penner, blokker, og en og annen gratis bok vanket det også. Vi var med på quiz (og vant jammen meg bok her også) og snakket med mange hyggelige mennesker.

Programmet var fullstappet, og jeg må innrømme at jeg savnet en oversikt over alle programposter på forhånd. Her var det nemlig så mye å velge mellom at det var vanskelig å vite hva man skulle plukke ut, og ikke minst vite om dem. Selv fikk jeg med meg en stor del av P2s «Sakprosa», som var interessant, samt hele søndagsprogrammet til ABM-utvikling/Ønskebok/Ibby, som bestod av forfattere som leste høyt fra sine verker.

Første forfatter ut var Erlend Loe, som leste høyt fra sin nyeste bok om Kurt, Kurtby. Mens publikum hylte av latter, vaset Kurt selv rundt blant dem og hilste på flere av barna. Han tok seg allikevel tid til å sitte ned en liten stund for å lytte litt til opplesningen. Noen av barna fikk faktisk klem av Kurt, og jeg må nesten innerømme at jeg var en anelse grønn av misunnelse.


Erlend Loe
Erlend Loe leser høyt fra Kurtby, til stor glede for både store og små.

Kurt
Kurt følger interessert med.


Etter Kurt fulgte Pulverheksa, og denne gang forbereder hun seg til jul. Det var nok de minste barna som hadde størst glede av henne, men det var ikke fritt for reaksjoner fra det voksne publikum heller.

Ragnar Hovland leste deretter dikt fra sin diktsamling Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville. Det er liten tvil om at dette er en bok jeg bare ha. Også her stod latteren høyt under taket, til tross for at opplesningen ble noe ufrivillig akkompagnert av Jan Eggum, som hadde konsert på Bragescenen.


Ragnar Hovland
Ragnar Hovland leser dikt.


Til slutt var det Harald Rosenløw Eeg som fortalte om og leste høyt fra Løp hare løp. Denne forfatteren har jeg egentlig hatt sansen for lenge, jeg synes han skriver knakende gode ungdomsromaner. Dessverre har jeg ikke fått rukket å lese denne romanen, men regner med å gjøre det etterhvert.


Harald Rosenløw Eeg
Harald Rosenløw Eeg leser og forteller


Så var klokka rukket å bli mye, og vi hadde vært på messe i flere timer. Vi fant derfor ut at vi nok var mette på inntrykk, og ruslet til stasjonen for å ta toget hjem til Oslo.

Smakebit fra Kurtby.

Jeg leser gjerne flere bøker på samme tid, og en av bøkene jeg leser for tiden er Kurtby av Erlend Loe. Her kommer en liten smakebit fra boka:

«Men hva skal jeg finne på? spør Anne-Lise som er litt misunnelig for at det er oppstyr rundt rundt Kurt og ikke rundt henne.
Deg forventer vi ingen verdens ting av, sier Kirsti Brud. Du skal bare hjelpe og støtte pastoren og ellers stelle hjemme og hekle grytekluter eller sånne underlag som man setter eggeglasset på når det er påske.
Men jeg hater å hekle, sier Anne-Lise.
Da blir det helvete på deg, sier Kirsti Brud og ruser ut døra mens hun trekker en pastor-kledd Kurt etter seg.»

Selma Lagerlöf – en forunderlig historie.

Dagbladet.no hadde i går en fascinerende og god artikkel om den store, svenske forfatteren Selma Lagerlöf. Her har jeg sitert litt av det som stod i den, men anbefaler på det sterkeste å lese hele for å få med seg sammenhenger og detaljer.

«Selma Lagerlöf ble aldri gift. Hun hadde ingen ønsker om å bli flink i huset eller god til å sy. Og høsten 1881, 23 år gammel, dro hun til Stockholm, til Högre Lärarinneseminariet. Mot farens vilje.

Selv gråt hun da hun fikk vite at hun var kommet inn på dette datidas universitet for begavede kvinner. «Jeg skal kunne tjene til mitt eget brød og selv råde over mine handlinger. Det skal bli min egen sak å nå dit jeg vil», skrev hun i et brev.

Nesten ti år tok det før hun kom dit. Men i 1891 debuterte hun med «Gösta Berlings Saga», en roman om eksentriske kavalerer, skjønne kvinner, glødende lidenskap og ville eventyr. Kritikkene var blandede, men Selma Lagerlöf hadde begynt sin ferd mot Nobelprisen. Hun hadde startet på veien som skulle føre henne tilbake til Mårbacka. Og til møtet med Sophie Elkan og Valborg Olander.

SOM CHAMPAGNEBOBLER, det var sånn hun beskrev det. Følelsene sine for Sophie Elkan. Selma Lagerlöf hadde forelsket seg i den vakre, jødiske enka.

(…)

Nære vennskap mellom kvinner var ikke uvanlig på slutten av 1800-tallet og det var heller ikke uvanlig at kvinner i intellektuelle og kunstneriske kretser bodde sammen, både av økonomiske og sosiale grunner. De ble ikke sett på som lesbiske. Lesbisk var et begrep de færreste visste hva var og i hvert fall ikke snakket om. For kvinner hørte seksualiteten til i ekteskapet, og to kvinner kunne vise ømhet for hverandre uten at det vekket anstøt. Men rundt århundreskifte kom seksualiteten mer i fokus og etter hvert begynte man å se med mer mistenksomhet på nære forhold mellom kvinner. I 1904 kom ordet lesbisk inn i ei svensk ordbok.

(…)

«Min elskede, jeg kan ikke si deg hvor glad jeg er for å ha deg og bli bortskjemt av din store kjærlighet.»

Skrev Selma Lagerlöf til Valborg Olander i juli 1902.

Hvem var Valborg Olander? Kvinnen som skulle følge Selma Lagerlöf gjennom resten av livet hennes, som skulle hjelpe henne med korrespondanser og oversettelser, korrekturlesing, kleskjøp og avtaler med banken, men også ha stor innflytelse på bøkene hennes. Kvinnen som Selma skulle kalle «en riktig forfatterhustru».

Valborg Olander var en selvstendig yrkeskvinne, politisk engasjert og adjunkt i Falun. Det var i Falun de møtte hverandre. Det var der Valborg Olander begynte å gjøre kur til Selma Lagerlöf, sende henne blomster etter et foredrag, be henne på middag. Etter hvert skulle hun bruke all sin fritid på Selma. Og dette kunne ikke Sophie Elkan konkurrere mot.

Det endte med tårer, konfrontasjoner og sjalusi. Med hemmelighetskremmerier og dobbeltspill.

I brevene til Sophie, forsikret Selma henne om at hun var hennes store kjærlighet. I brevene til Valborg, var det Valborg som fikk de samme forsikringene.

Når Sophie og Selma var ute og reiste, måtte Selma rive i stykker brevene fra Valborg så Sophie ikke skulle lese dem. Og Hun ba Valborg ikke skrive oftere enn hver femte dag for at Sophie ikke skulle bli såret. I forholdet til Valborg fant Selma også erotikk.

(…)

Ikledd en kjole av sølvgrå brokade mottok hun Nobelprisen i litteratur som første kvinnelige forfatter. I løpet av de neste hundre åra er det bare ti kvinner som har fått prisen.

I 1914 ble Selma Lagerlöf det første kvinnelige medlem av Svenska Akademien og statusen hennes i Sverige var unik. Bøkene hennes ble til både film og teater. Hun ble bedt om å mekle i forbindelse med streiker. Hun ble bedt om gjøre noe for å få slutt på første verdenskrig. Og i årevis kjempet hun og Valborg Olander om kvinners stemmerett. I 1921 ble dette innført i Sverige.»

Jeg har vært på prisutdeling!

Bragepriaen 2008I går var jeg, som jeg nevnte i en tidligere post, på utdelingen av årets Bragepris. For andre gang var jeg jurymedlem i kategori sakprosa, og for andre gang var jeg på utdelingen av Brageprisen, den norske litteraturprisen. Årets utdeling foregikk på Bokmessa på Lillestrøm, men jeg må nok innrømme at jeg egentlig likte Gamle Logen, hvor sermonien ble holdt i fjor, bedre. Jeg syntes egentlig det ble litt mer staslig på sistnevnte sted, og at lokalene til Norges Varemesse på Lillestrømm ble litt kalde og upersonlige. Dårlig med sitteplasser utenfor hvor vi måtte vente var det også, dessverre.

Etter å ha ventet utenfor, åpnet de omsider dørene inn til salen hvor prisutdelingen skulle foregå. Jeg var heldig og fant meg en plass å sitte forholdsvis langt foran, slik at jeg klarte å se hva som foregikk. Jeg er ikke akkurat verdens høyeste person, så erfaringsmessig kan det bli vanskelig å få med seg ting hvis jeg sitter langt bak, på grunn av alle de høye menneskene… At jeg ble sittende alene gjorde meg ingenting, jeg hadde tatt med meg bok, og satt og smugleste mens jeg ventet på at showet skulle starte.

Plutselig ble lyset dempet, og til min store glede entret ingen ringere enn Valkyrien Allstars scenen. Med disse fantastiske musikerene ble utdelingen åpnet, med to flotte sanger. (Jeg skulle ønske de hadde spilt flere sanger, men dette var helt klart bedre enn ingenting!)

Valkyrien Allstars, Brageprisen 2008
Tuva Syvertsen, vokalist i Valkyrien Allstars


Det var duket for mye humor i årets show, noe vi så allerede fra starten av: Helén Vikstvedt og Thorbjørn Harr hadde en aldri så liten performance, med unge herr Harr i sort, glinsende trikot! Skal hilse og si det var et syn! Vikstvedt gjorde en slags dans, og i følge hennes forklaring til Solveig Kloppen etterpå, skulle den symbolisere fødsel. Det hele var ganske sprøtt, og jeg tror de fleste koste seg veldig.

Vi skjønte fort at det var Vikstvedt og Kloppen som skulle være årets konfransierer. Jeg vet ikke hvor stor overraskelse det var, de er jo litt i vinden for tiden med sitt Hjelpekorpset. Uansett, de var morsomme og gjorde definitivt en bra jobb. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell stod for utdeling av prisene, og Thorbjørn Harr leste høyt fra de nominerte bøkene.

Så var det duket for å dele ut prisene, og først ut var «Åpen kategori», som i år var «Poesi». Her var det Øyvind Rimbereid som stakk av med Bragestatuetten for sin Herbarium. Rimbereid mottok prisen til stor jubel fra publikum, og det var ingen tvil om at det var en takknemlig poet som entret podiet. Juryen sa blant annet følgende om sin begrunnelse for nominasjonen:

«Herbarium er Øyvind Rimbereids fjerde diktsamling. Som tittelen antyder, tar boka form som en utforskning av blomsterdiktet. Samlingens dikt utfolder seg med andre ord i dialog med en gammel, enn si foreldet, lyrisk sjanger – dels som et forsøk på å minnes hva blomsterdiktet har vært, og dels som en bestrebelse på å finne ut av hva det kan være. Slik kunne man si at boka plasserer seg i skjæringspunktet mellom tradisjon og spekulasjon; den tenker rundt det poetiske på en like dristig som kunnskapsrik måte.»

Deretter var det prisen for barne- og ungdomslitteratur som skulle deles ut, og her var det Johans Harstad Darlah : 172 timer på månen som hadde blitt stemt fram som vinner. Jeg har sett flere bloggere tale varmt om denne romanen, og så vidt jeg skjønte var det også blant publikum enighet om at dette var en verdig vinner.

Omsider var det duket for min kategori: Sakprosa. Jeg var veldig spent på hvilken av de fire nominerte som skulle gå av med seieren. Tidligere var det juryen som bestemte hvilken bok som skulle vinne, men fra og med i fjor ble systemet endret. Nå er det kun nominasjonene juryen står for. Når juryen har nominert bøkene, sendes de så «videre til en elektorforsamling bestående av ni personer for hver klasse, sammensatt av kritikere, bibliotekarer og bokhandlere. Elektorene stemmer over titlene, og gir poeng ut fra en kvalitetsmessig vurdering. Boken med flest poeng vinner sin klasse.» (fra Brageprisens hjemmesider).

Bjørn Westlie, vinner av Bragepriaen 2008Da Bjørn Westlie ble ropt opp som vinner for Fars krig ble jeg veldig glad. Så vidt jeg har skjønt har det strengt tatt vært liggende i luften at Olav Njølstad skulle vinne for sin biografi om Jens Chr. Hauge. Også Westlie hadde forventet dette, og som han sa i sin takketale, hadde han allerede gratulert Njølstad med serien før sermonien var i gang. Det var en helt klart rørt Westlie som mottok prisen. Han påpekte selv at han var en følsom mann, og det var ikke fritt for tårer fra den lykkelige forfatteren.

Fars krig er en sterk og gripende historie, og kan definitivt anbefales på det varmeste. Boka er en beretning om et far-sønn-forhold som nok var vanskelig, og det er sitt forhold til sin egen far Westli forteller om. Som vi skrev i vår begrunnelse for nominasjonen: «Bjørn Westlie tar for seg sin egen fars valg om å bli frontkjemper for nazistene. Resultatet er blitt en annerledes bok om krigen som følger konsekvensene av valgene faren gjorde i krigsårene frem til vår tid.

Bokens blanding av historisk innsikt og personlig innfallsvinkel gjør den leseverdig og stimulerer til refleksjon. I et nøkternt språk gir Westlie en direkte og nærgående skildring av farens handlinger. Men boken balanserer på riktig side av grensen til det private, slik at stoffet blir interessant for mange, kanskje også unge mennesker som ikke har vokst opp med alle historiene om krigen.»

Siste kategori ut var skjønnlitteratur, og her var det Per Petterson som mottok Bragestatuetten for Jeg forbanner tidens elv. Dette kom neppe som et stort sjokk for de fleste. Jeg har ikke lest boka selv, ei heller noen av de andre nominerte bøkene, så hvorvidt jeg er enig eller ikke kan jeg ikke uttale meg om.

Per Petterson, vinner av Brageprisen 2008
Per Petterson takker for prisen.


Til slutt ble årets hederspris delt ut, av ingen ringere enn Salman Rushdie, og det var Kjartan Fløgstad som fikk den store æren i år. I begrunnelsen står det blant annet:

«Heidersprisen for 2008 tildeles ein forfattar som sidan debuten på 1960-talet har opparbeidd seg ei stilling som ein av den norske litteraturen sine mest eigenarta ordkunstnarar, ein av dei mest utrøyttelege politiske kritikarane og ein av dei mest nyskapande forfattarane i eit sjangerspenn frå romanar og poesi til sakprosa, inkludert essays, reiseskildringar og biografi.»

Mediene skriver om årets utdeling:
– Han skjærer rett inn til beinet, Dagbladet
Per Petterson vant Brageprisen, NRK
Hedersprisen til Fløgstad, Dagsavisen
Han fikk Brageprisen, Aftenposten

Og vinnerne av årets Bragepris er…

I kveld har jeg vært på utdelingen av Brageprisen. Jeg får skrive noe mer utfyllende og lurt om selve sermonien i morgen, i dag får det holde med å opplyse om vinnerene…

Poesi
Herbarium av Øyvind Rimbereid

Barne- og ungdomslitteratur
Darlah : 172 timer på månen av Johan Harstad

Sakprosa
Fars krig av Bjørn Westlie

Skjønnlitteratur
Jeg forbanner tidens elv av Per Petterson

Hedersprisen
Kjartan Fløgstad