I går var jeg, som jeg nevnte i en tidligere post, på utdelingen av årets Bragepris. For andre gang var jeg jurymedlem i kategori sakprosa, og for andre gang var jeg på utdelingen av Brageprisen, den norske litteraturprisen. Årets utdeling foregikk på Bokmessa på Lillestrøm, men jeg må nok innrømme at jeg egentlig likte Gamle Logen, hvor sermonien ble holdt i fjor, bedre. Jeg syntes egentlig det ble litt mer staslig på sistnevnte sted, og at lokalene til Norges Varemesse på Lillestrømm ble litt kalde og upersonlige. Dårlig med sitteplasser utenfor hvor vi måtte vente var det også, dessverre.
Etter å ha ventet utenfor, åpnet de omsider dørene inn til salen hvor prisutdelingen skulle foregå. Jeg var heldig og fant meg en plass å sitte forholdsvis langt foran, slik at jeg klarte å se hva som foregikk. Jeg er ikke akkurat verdens høyeste person, så erfaringsmessig kan det bli vanskelig å få med seg ting hvis jeg sitter langt bak, på grunn av alle de høye menneskene… At jeg ble sittende alene gjorde meg ingenting, jeg hadde tatt med meg bok, og satt og smugleste mens jeg ventet på at showet skulle starte.
Plutselig ble lyset dempet, og til min store glede entret ingen ringere enn Valkyrien Allstars scenen. Med disse fantastiske musikerene ble utdelingen åpnet, med to flotte sanger. (Jeg skulle ønske de hadde spilt flere sanger, men dette var helt klart bedre enn ingenting!)
Tuva Syvertsen, vokalist i Valkyrien Allstars
Det var duket for mye humor i årets show, noe vi så allerede fra starten av:
Helén Vikstvedt og
Thorbjørn Harr hadde en aldri så liten performance, med unge herr Harr i sort, glinsende trikot! Skal hilse og si det var et syn! Vikstvedt gjorde en slags dans, og i følge hennes forklaring til
Solveig Kloppen etterpå, skulle den symbolisere fødsel. Det hele var ganske sprøtt, og jeg tror de fleste koste seg veldig.
Vi skjønte fort at det var Vikstvedt og Kloppen som skulle være årets konfransierer. Jeg vet ikke hvor stor overraskelse det var, de er jo litt i vinden for tiden med sitt Hjelpekorpset. Uansett, de var morsomme og gjorde definitivt en bra jobb. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell stod for utdeling av prisene, og Thorbjørn Harr leste høyt fra de nominerte bøkene.
Så var det duket for å dele ut prisene, og først ut var «Åpen kategori», som i år var «Poesi». Her var det Øyvind Rimbereid som stakk av med Bragestatuetten for sin Herbarium. Rimbereid mottok prisen til stor jubel fra publikum, og det var ingen tvil om at det var en takknemlig poet som entret podiet. Juryen sa blant annet følgende om sin begrunnelse for nominasjonen:
«Herbarium er Øyvind Rimbereids fjerde diktsamling. Som tittelen antyder, tar boka form som en utforskning av blomsterdiktet. Samlingens dikt utfolder seg med andre ord i dialog med en gammel, enn si foreldet, lyrisk sjanger – dels som et forsøk på å minnes hva blomsterdiktet har vært, og dels som en bestrebelse på å finne ut av hva det kan være. Slik kunne man si at boka plasserer seg i skjæringspunktet mellom tradisjon og spekulasjon; den tenker rundt det poetiske på en like dristig som kunnskapsrik måte.»
Deretter var det prisen for barne- og ungdomslitteratur som skulle deles ut, og her var det Johans Harstad Darlah : 172 timer på månen som hadde blitt stemt fram som vinner. Jeg har sett flere bloggere tale varmt om denne romanen, og så vidt jeg skjønte var det også blant publikum enighet om at dette var en verdig vinner.
Omsider var det duket for min kategori: Sakprosa. Jeg var veldig spent på hvilken av de fire nominerte som skulle gå av med seieren. Tidligere var det juryen som bestemte hvilken bok som skulle vinne, men fra og med i fjor ble systemet endret. Nå er det kun nominasjonene juryen står for. Når juryen har nominert bøkene, sendes de så «videre til en elektorforsamling bestående av ni personer for hver klasse, sammensatt av kritikere, bibliotekarer og bokhandlere. Elektorene stemmer over titlene, og gir poeng ut fra en kvalitetsmessig vurdering. Boken med flest poeng vinner sin klasse.» (fra Brageprisens hjemmesider).
Da Bjørn Westlie ble ropt opp som vinner for Fars krig ble jeg veldig glad. Så vidt jeg har skjønt har det strengt tatt vært liggende i luften at Olav Njølstad skulle vinne for sin biografi om Jens Chr. Hauge. Også Westlie hadde forventet dette, og som han sa i sin takketale, hadde han allerede gratulert Njølstad med serien før sermonien var i gang. Det var en helt klart rørt Westlie som mottok prisen. Han påpekte selv at han var en følsom mann, og det var ikke fritt for tårer fra den lykkelige forfatteren.
Fars krig er en sterk og gripende historie, og kan definitivt anbefales på det varmeste. Boka er en beretning om et far-sønn-forhold som nok var vanskelig, og det er sitt forhold til sin egen far Westli forteller om. Som vi skrev i vår begrunnelse for nominasjonen: «Bjørn Westlie tar for seg sin egen fars valg om å bli frontkjemper for nazistene. Resultatet er blitt en annerledes bok om krigen som følger konsekvensene av valgene faren gjorde i krigsårene frem til vår tid.
Bokens blanding av historisk innsikt og personlig innfallsvinkel gjør den leseverdig og stimulerer til refleksjon. I et nøkternt språk gir Westlie en direkte og nærgående skildring av farens handlinger. Men boken balanserer på riktig side av grensen til det private, slik at stoffet blir interessant for mange, kanskje også unge mennesker som ikke har vokst opp med alle historiene om krigen.»
Siste kategori ut var skjønnlitteratur, og her var det Per Petterson som mottok Bragestatuetten for Jeg forbanner tidens elv. Dette kom neppe som et stort sjokk for de fleste. Jeg har ikke lest boka selv, ei heller noen av de andre nominerte bøkene, så hvorvidt jeg er enig eller ikke kan jeg ikke uttale meg om.
Per Petterson takker for prisen.
Til slutt ble årets hederspris delt ut, av ingen ringere enn
Salman Rushdie, og det var
Kjartan Fløgstad som fikk den store æren i år. I begrunnelsen står det blant annet:
«Heidersprisen for 2008 tildeles ein forfattar som sidan debuten på 1960-talet har opparbeidd seg ei stilling som ein av den norske litteraturen sine mest eigenarta ordkunstnarar, ein av dei mest utrøyttelege politiske kritikarane og ein av dei mest nyskapande forfattarane i eit sjangerspenn frå romanar og poesi til sakprosa, inkludert essays, reiseskildringar og biografi.»
Mediene skriver om årets utdeling:
– Han skjærer rett inn til beinet, Dagbladet
Per Petterson vant Brageprisen, NRK
Hedersprisen til Fløgstad, Dagsavisen
Han fikk Brageprisen, Aftenposten
På Bokprat-forumet har vi for tiden en diskusjon gående om e-bøker. Dette er strengt tatt ikke en ny diskusjon, den blir stadig tatt opp i ymse bokrelaterte fora og på diverse blogger. Stort sett har jeg ikke følt at jeg har hatt så mye konkret å komme med tidligere, men jeg har etter diskusjonen på Bokprat kommet fram til flere gode poenger for hvorfor jeg ikke tror e-bok er «min kopp te», som engelskmennene sier.
