more animals
Gjenlesbart!
Da jeg intervjuet Eirik Newth for litt siden kom vi inn på forfattere vi kunne lese om og om igjen. En slik forfatter for meg er, som nevnt tidligere i bloggen her, Neil Gaiman. Ellers er det en rekke bøker jeg kan lese flere ganger.
I min ungdom (nå hørtes jeg brått gammel ut her…) var The Outsiders av S. E. Hinton ei bok jeg leste flere ganger. Den var faktisk ei av de første bøkene jeg leste på engelsk. For hver gang jeg leste den forstod jeg noe nytt, og den ga meg mer og mer. Og det er jo ofte sånn med bøker man leser flere ganger, man får stadig med seg detaljer man ikke hadde fått med seg sist, eller man gjenoppdager ting man hadde glemt.
I dag er det Neverwhere av Neil Gaiman jeg nok leser oftest. Boka om «London Below», boka om en underlig verden både lik og veldig forskjellig fra vår egen. I denne boka er det den sterkestes rett som råder, men også flaks og uflaks.
Ei bok jeg ser for meg kan bli ei av de bøkene jeg kommer til å lese flere ganger er Aina Bassos Ingen må vite. Jeg kjente det i dag tidlig da jeg leste en omtale av boka jeg ikke hadde lest før: Jeg hadde skikkelig lyst til å lese den på nytt. Og det kommer jeg til å gjøre, kanskje allerede på nyåret? (Ingen må vite var forøvrig månedens bok i oktober på webforumet Bokprat.)
Hvilke bøker og forfattere leser du om og om igjen?
LOLcats i bokform
At jeg ikke har fått det med meg før er jo egentlig nesten tragisk, men de morsomme LOL-kattene finnes nå i bokform!
more animals
Jeg sier bare katter + bøker = sant.
Oslo Poesifestival 2008
I morgen starter Oslo Posifestival. Her dukker en hel rekke kjente navn opp, og jeg kan blant annet nevne Jan Erik Vold, Cornelius Jakhelln, Vigdis Hjorth, Edvard Hoem, Simen Hagerup, Johannes Anyuru og mange flere! Arrangementet vil i hovedsak foregå på Litteraturhuset, og starter klokken 10.
Fullstendig program finnes på festivalens hjemmesider, og flere av programpostene er gratis.
Brageprisen i media.
Som jurymedlem er det alltid morsomt, spennende, og til tider frustrerende og merkelig å se hva media sier om prisen man har vært med på å bestemme nominasjonene for. Mange måneders hardt arbeide er tilbakelagt, og det har nå gått en stund siden vi sendte inn våre nominasjoner.
I sin omtale om nominasjonene skriver Dagbladet blant annet følgende om «min» kategori:
«Både Bjørn Westlies «Fars krig» og Olav Njølstads «Jens Chr. Hauge – fullt og helt» er tatt opp av mediene og som sådan skapt et visst press hos juryene.»
For å være ærlig har jeg faktisk ikke blitt det minste berørt av hva media har måttet si om bøkene jeg har vært med på å nominere, og jeg har overhodet ikke kjent noe press på verken den ene eller andre måten. Både jeg og mine medjurymedlemmer er oppegående fagfolk. Vi leser en stor mengde bøker, og nominerer selvsagt de vi mener er best skrevet, både faglig og språklig sett. Så sånn er dét.
VG har kun en kort presentasjon av hva Brageprisen er, og hvilke bøker som er nominert. Jeg merker meg at NRKs omtale konsentrerer seg om kun å omtale kategorien for voksen skjønnlitteratur, i tillegg til å presentere kandidatene og forklaring av hva prisen er.
Aftenposten og Dagsavisen har så langt ikke skrevet om prisen i sine nettutgaver.
Ta- og føledag på litteraturhuset
I dag lanseres to nye følebøker, og i den forbindelse arrangeres det «Ta- og føledag» på litteraturhuset klokken 14.
«Velkommen til lansering av to spennende titler, begge følebøker med taktile illustrasjoner for blinde og svaksynte lesere. Leser søker bok og Solum Forlag er stolte av å presentere den prisbelønte Vers på tvers av Anette Diesen, samt Jenta med heilt jamne, mjuke augebryn av Bjørn Sortland og Inger Lise Belsvik.
Arrangør: Leser søker bok»
Arrangementet er gratis.
«Det er så mange gørrkjedelige voksne der ute!»
Eirik Newth er astronom og har skrevet en rekke fagbøker for barn og unge. Om ikke lenge er han igjen aktuell med ny bok, som kommer ut i forbindelse med Astronomiåret i 2009. Han sier selv at dette blir hans siste bok på veldig lenge. Newth er også kjent for sitt brennende engasjement for barne- og ungdomslitteratur, og det falt derfor naturlig at dette ble tema da jeg fikk møte ham og kattene Ada og Linus denne uka.
Begge foreldrene dine er forfattere. Føler du at dette på noen måte har påvirket deg til å skrive selv? På hvilken måte?
Selvsagt! Først og fremst så skjønner du at det ikke bare er mulig skrive, men det går faktisk ann å leve av å skrive. Veldig mange har forfatterdrømmer, men de ferreste er klar over hva det vil si hva det er å leve av det. Dette visste jeg, siden jeg vokste opp med det.
Du har i hovedsak skrevet for barn og unge, har dette vært et bevisst valg?
Ja, det har det. Noe har med tradisjon å gjøre, det er det vi gjør i vår familie. Blant annet er begge foreldrene mine er barne- og ungdomsforfattere. Også har det med markedet å gjøre. Da jeg begynte å skrive, var det på barne- og ungdomsområdet det var mest upløyd mark. Så er det selvsagt det morsomste området innen bok- og bibliotekbransjen. Det er så mange gørrkjedelige voksne der ute!
Eirik og katten Linus er gode venner.
Barne- og ungdomslitteratur er ofte sett litt ned på. Det er ikke sett på som like «seriøst» og «bra» som voksenlitteratur. Hva tror du er årsaken til dette?
Mye av det skyldes det jeg kaller statuspyramiden i bokbransjen, der voksen skjønnlitteratur rager øverst, og smal voksen skjønnlitteratur aller øverst! Beviser for det ser du i omtalen. Hvem omtales mest? Hvem finnes det flest litteraturpriser for? Hvem er det storsamfunnet bryr seg mest om, som i hvem får gater og torg oppkalt etter seg? Man må skrive egne litteraturhistorier for barn og unge, det sier alt. Å skrive for barn og unge matcher det å jobbe med barn og unge ellers i samfunnet, det har lav status og lav lønn.
Tror du at du som forfatter kan gjøre noe for at barne- og ungdomslitteratur kan bli tatt mer på alvor?
Nei, ikke nå lenger. Jeg har jobbet ganske lenge med det, og har jobbet som litteraturformidler i ca 15 år, og vært fagpolitisk aktiv i forfatterforeninger, har skrevet kronikker, tidsskriftartikler, har forelest, har sittet i kulturrådet og utallige komitéer og utvalg, samt deltatt i debatter. Jeg ser nesten ingen virkning. Jeg tror ikke de andre som jobber med det samme med hånda på hjertet kan si at det har blitt noe særlig bedre nå enn hva det var tidligere. Da måtte man i så fall se en voldsom heving av status for barn og unge, og det kommer neppe med det første.
Har du noen tanker om hvordan man som leser av barne- og ungdomslitteratur kan påvirke media til å skrive mer om barne- og ungdomslitteratur, blant annet gjennom anmeldelser?
Det har vært eksempler på lærere som har satt igang prosjekter hvor elever har fått anmelde, og hvor anmeldelsene har blitt publisert i lokalavisene, men jeg har mye større tro på nettet. Folk må gjøre dette selv. De store riksmediene kommer ikke til å endre på vanene sine, og folk bruker Google uansett. Det betyr at forfattere og lesere finner omtalen din uansett. Det er like enkelt å finne en bokomtale som ligger ute på nettet som i mediene.
Hadde du en favorittbok som barn?
Det hadde jeg. Det var vel Farlig midtsommer av Tove Jansson. Det var først og fremst den unike finske stemningen og den sære humoren som gjorde det. Hun var jo egentlig veldig humoristisk.
Hva betyr denne boka for deg i dag?
Den betyr nøyaktig like mye som da jeg var barn. Jeg leste den igjen senest for to år siden, og jeg syntes den var nøyaktig like bra. For meg er Tove Jansson den beste gjenlesingsforfatteren av alle. Jeg har en sånn ca 5-6 forfattere jeg leser om og om igjen, men ingen har jeg lest så ofte som henne. Det å bli lest omigjen synes jeg er det største komplimentet en forfatter kan få.
Har du en favorittbok eller -forfatter i dag?
Nei, jeg leser så mange bøker at jeg nok leser på en litt annen måte i dag. Det er langt flere bøker å velge mellom nå enn hva det var da jeg var barn. Det var ikke så mange å velge mellom, så da var det lettere å få en favoritt.
Hvis Bløtkakemannen og Matilda møttes i kamp, hvem tror du hadde vunnet?
Newth ler godt og sier:
Matilda ville kortslutte!
Er det noe annet du gjerne vil fortelle til Av en annen verdens lesere?
Fortsett å lese Av en annen verden, for det gjør jeg!
Og de nominerte er…
Årets bøker som er nominert til Brageprisen er som følger:
Barne- og ungdomsbøker
Bjørn Arild Ersland og Annlaug Auestad: Onkel Arne; Moderne fiskerier
Ivo de Figueiredo – Støv. En bok om Henrik Wergeland
Johan Harstad – Darlah – 172 timer på månen
Stian Hole – Garmanns gate
Sakprosa
Stephen J. Walton – Skaff deg eit liv! Om biografi
Nils Rune Langeland – Noreg
Bjørn Westlie – Fars krig
Olav Njølstad – Jens Chr. Hauge – fullt og helt
Skjønnlitteratur for voksne
Nikolaj Frobenius – Jeg skal vise dere frykten
Per Petterson – Jeg forbanner tidens elv
Gunnhild Øyehaug – Vente, blinke
Jørgen Norheim – Adjutanten
Poesi (Åpen klasse 2008)
Ingvild Burkey – Den mest tenkelige av alle verdener
Øyvind Rimbereid – Herbarium
Tone Hødnebø – Nedtegnelser
Cecilie Løveid – Nye ritualer
Årets nominasjoner for Brageprisen…
I morgen kl 12 offentliggjøres årets nominasjoner for Brageprisen. Jeg må innrømme at jeg gleder meg veldig mye og er kjempespent. Nå vet jeg selvsagt hvilke bøker som er nominert i «min» kategori, men jeg er nysgjerrig på de andre kategoriene.
Skal prøve å få tid til å komme innom med en oppdatering i løpet av morgendagen…
Fødselsdag…
I går hadde jeg bursdag. Da var det kanskje ikke overraskende at jeg fikk gaver i litteraturens ånd: Blant annet Norli-gavekort fra bin bror, Martin og røverne av Sigrid Thomsen fra Eirik og Jorunn, Francis Meyers lidenskap av Henrik H. Langeland fra to venninner fra bibliotekarstudietiden og On Basilisk station av David Weber fra en kamerat.
Lunsjen ble inntatt med en gammel venn på Grand café. Der fikk jeg deilig suppe servert i tallerken med bilde av Henrik Ibsen på! (Og her skulle jeg ha postet et bilde, men jeg finner dessverre ikke usb-kabelen til mobilen min). Ibsen var som kjent stamgjest på Grand café, og hadde sitt faste bord ved vinduet rett ved inngangen.