Det hender seg jeg skriver små dikt. Ikke så ofte (skrev mye i slutten av tenårene/starten av tjueårene), men det hender seg. Mitt aller nyeste skrev jeg 8. mai i år, og jeg tenkte jeg kunne dele det her…
Og sånn går dagene…
Livet fyker forbi i langsom film.
Jeg mister pusten et øyeblikk,
men henter meg raskt inn igjen,
før bildene flimrer forbi meg
mens jeg står ved sidelinjen og lurer på
hva som egentlig skjedde.
Elin Bekkebråten Sjølie © 2007
Forfatteren Miranda July (som jeg må inrømme at jeg verken har lest eller hørt om tidligere) har laget en genial hjemmeside for å promotere boka si! Forfatteren forteller om boka på en veldig humoristisk og kreativ måte. Eller som Neil Gaiman velger å si det: «That’s the kind of website that makes you want to buy the book and give chocolates to the author.»
Noen ganger er jeg «lettvin», som Maren bruker si. Som i går, da jeg var på biblioteket og fant en ny tegneserie med navn Bortenfor bøkene. Jeg innrømmer det gjerne: det var tittelen som gjorde det. En tegneserie kan ikke hete Bortenfor bøkene og bare bli stående. Det sier seg selv, jeg måtte låne den!
Denne tegneserien handler om ei jente som reiser til hytta med sine foreldre. En morgen drar hun på skitur, og på denne turen kommer hun over et merkelig, lite hus oppe i et tre. I huset bor det en snakkende katt, som forteller at den egenlig ikke bor alene, men at den eldre dama hun bor med har gått seg vill i ei bok. Jenta plukker opp boka, som ligger på gulvet, leser i den sammen med katten, og plutselig befinner hun seg i en krigsherjet verden.
Bortenfor bøkene har en enkel strek, men jeg synes alikevel tegningene var veldig fine. Jeg liker også idéen bak historien, men synes nok kanskje den kunne både vært lengre og mer utfyllende. Men definitivt en god idé og en søt historie.
Jeg må innrømme at det er en stund siden jeg leste The Wiz Biz som er skrevet av Rick Cook, men jeg har alikevel lyst til å anbefale denne boka. Det er ikke så ofte jeg anbefaler fantasybøker, til tross for at dette er en genre jeg er veldig glad i selv.
The Wiz Biz er ikke som annen fantasy jeg har lest. Den er nok litt smånerdete, for hovedpersonen i boka, som kalles Wiz, er egentlig en programmerer som jobber for et IT-selskap i vår egen verden. Wiz får livet snudd på hodet den dagen han plutselig blir hentet inn i en helt annen verden. Den nye verdenen er det man kan kalle en standard fantasy-verden, med drager og magi, men hvor vår moderne teknologi ikke eksisterer. Wiz har det ikke så lett med å tilpasse seg denne, og ingen kan forklare ham hvorfor han har blitt hentet over, da trollmannen som utførte ritualet nå er død.
Etter hvert oppdager Wiz at magi kan brukes på en måte som er litt lik programmering, og siden dette, som mange andre fantasy-fortellinger, handler om kampen mellom det gode og det onde, får det store konsekvenser for både Wiz’ nye liv og verdenen han nå lever i. «The Dark League» har lenge sittet med mye makt, men nå får de plutselig en ny og ukjent «trollmann» å kjempe mot.
Boka er veldig humoristisk skrevet, og jeg tror at spesielt smånerdete fantasyelskere som meg selv vil ha stor glede av å lese den.
Kyrre Andreassen debuterte i 1997 med novellesamlingen Det er her du har venna dine, som fikk gode kritikker. Jeg har selv ikke lest denne, men i går ble jeg ferdig med boka Svendsens catering av samme forfatter.
Svendsens catering ble nominert til Ungdommens kritikerpris for bøker utgitt i 2006. Ungdommens kritikerpris er en pris for skjønnlitterær samtidslitteratur, og blir delt ut av elever i videregående opplæring.
Johannes Svendsens eneste ønsker i livet er en stabil «business» innen catering og å ha et relativt normalt familieliv. Etter at det gamle firmaet som han hadde hatt ansvar for gikk dukken etter et skandaleoppdrag, hvor alle gjestene ble matforgifta, slår idyllen sprekker. Ekteskapet skranter, og han kjemper etterhvert med å stable en ny bedrift på beina. Nei, livet smiler ikke akkurat til Johannes.
Personlig likte jeg overhodet ikke bokas hovedperson. Kort sagt fant jeg ham særdeles usympatisk. Han er blottet for empati og framstår som særdeles negativ og selvmedlidende. Til tider ble jeg nesten sliten av alle de negative tankene hans.
Til tross for dette føler jeg at det er ei god bok. Forfatteren klarer å fenge leseren , og språket er folkelig og veldig «drammensk», noe som er med på å gi den perosnlighet. Kort sagt, en leseverdig bok, både for yngre og eldre lesere.
I England har de nå fått noe som heter Book Bars, som skal være en slags bokcaféer for unge, hvor de blant annet skal kunne låne bøker, tegneserier o. l. Det er med andre ord en slags type biblioteker i ny design, tilpasset unge!
Det er planer om å lage minst 18 slike bok-barer forskjellige steder i England, blant annet med støtte fra the Reading Agency.
Jeg synes det er genialt å tenke fremover på denne måten. Dette viser også at det kan være lurt å forhøre seg med yngre biblioteksbrukere for nye idéer.
Kanskje dette er et konsept som også kan brukes her til lands?
Jeg tror enhver som har lest Neil Gaimans Neverwhere vil si seg enig i at London simpelt hen ikke blir det samme etter å ha kost seg med denne fantastiske boka. De dagene jeg nettopp tilbragte i London var bevis nok. Hver gang stemmen over høyttalerene annonserte «Mind the gap!» måtte jeg kjempe tilbake latteren og kikket spent ut av togvinduet for å se om jeg kunne få et glimt av «the Gap».
Hvis du bor på Gjøvik kan du nå låne bøker samtidig mens du er på kjøpesenteret for å shoppe. Nei, vi snakker ikke om en filial, men noe så fancy som en «bokomat»!
Biblioteksentralen skriver på sine hjemmesider at man på CC Gjøvik nå kan finne Norges første bokomat. Bokomaten er et slags minibibliotek hvor man kan låne bøker selvbetjent. Bokomaten rommer omtrent 500 bøker innen ulike genre, og man kan låne og levere bøker under hele kjøpesenterets åpningstid.
Tilbudet er gratis og kan brukes av alle som har lånekort. Jeg regner med at det er som ellers, at alle kan få seg lånekort ved å stikke innom biblioteket.
Det blir spennende å se om dette blir en suksess, og om det etterhvert vil dukke opp flere bokomater på kjøpesentra rundt om i Norges land…
Litteraturfestivalen på Lillehammer arrangerer sammen med blant annet Dagbladet og NRK Nitimen en kåring av Norges beste bok, kan Dagbladet.no fortelle. Man har siden i slutten av april hatt anledning til å sende inn forslag på SMS, og man har nå laget en liste over de ti mest populære bøkene. Meningen er at man skal stemme (også denne gangen på SMS) på sin favoritt, og boka som får flest stemmer vil gå av med seieren som Norges beste bok.
De ti bøkene man kan stemme på er som følger:
Et ganske variert utvalg, med andre ord. Jeg må nok innrømme at disse ikke akkurat stemmer overens med min oppfattelse av hva Norges beste bok kan være, men det er nå så. Skal bli interessant å se hvilken bok som vil gå av med seieren…
«- Gjør døren høy, utbrøt Far begeistret og slo ut med armene foran den store hvite presteboligen i Borgør. Huset sto og lyste nymalt i sommersola og tok imot sokneprest Peter Petersen og hans lille familie som kom flyttende den lange veien fra fjordmunningen på Vestlandet.»
Året er 1985 og Simon flytter sammen med sin familie til en liten sørlandsby hvor faren har fått jobb som sogneprest. Simon merker fort at han og søsteren ikke er som de andre ungene i bygda, men heldigvis tar klassekammeraten Erling ham under sine vinger, og allerede fra første dag på ny skole er de bestevenner.
Korinternes gjerninger er en oppvekstroman og handler om Simon og hvordan han opplever å vokse opp med en meget konservativ kristen far og en usikker og kuet mor. Det er helt klart Far som styrer hjemmet med jernhånd, men vi opplever sjelden at familien setter spørsmålstegn ved en del av farens urimeligheter. Simons liv står i sterk kontrast mot det eller så pastellfargete 80-tallet.
Vi følger Simons indre kamp mot sine egne følelser og hvordan forsøker forstå hvorfor han er annerledes. Selv om dette på mange måter en en mørk og dyster bok, så har den et lett og ledig språk og en god dose humor.
