Forfatter av fantasyserien Phenomena, Ruben Eliassen, kan i sin blogg fortelle at de tre første bøkene i serien nå er solgt til et tysk forlag, som nå er i ferd med å lage en egen hjemmeside for bøkene. Mye av designet på bøkene er beholdt, men illustrasjonene er nye. Jeg må si meg enig i Ruben, disse er virkelig fine!
100 000 elever har gjennom Bok til alle fått utdelt en boksjekk de skal ta med seg til bokhandelen og veksle inn i ei gratis bok. Elevene kan velge mellom fem forhåndsvalgte bøker, og i år er blant annet bøkene Kurtby av Erlend Loe og Best i byen av Torbjørn Moen og Pål Johansen. Både Dagbladet.no og ABC Nyheter kan forelle at undervisningsinspektør Britt Flemmen Vaagbø ved Batnfjord skole i Møre og Romsdal mener at disse bøkene ikke egner seg for barn.
De har sendt ut et brev til foreldre, der de gjør oppmerksom på at de ikke vil anbefale dem for elevene.
(…)
«Det er ein slags parodi på Knutby, og det som skjedde der… Ho tek opp ein tematikk som vi ikkje kan forstå eignar seg for barneskule-elevar, og har et språk og eit innhald som dei ikkje vil ha føresetnad for å forstå,» står det om «Kurtby».
– Vi er ikke noen sidræva gamle kjerringer. Men vi syntes det var viktig med en debatt om hva som er god barnelitteratur. Vi ønsker ikke å boikotte bøkene. Hensikten var å gjøre foreldrene oppmerksomme på hva som står i dem, så de kan ta det opp med ungene, sier Flemmen Vaagbø. (Dagbladet.no)
Jeg vet ikke om det bare er jeg som reagerer på dette og føler at hun undervurderer ungene. Jeg husker selv hvor mye jeg tenkte på dette med tro da jeg var i denne alderen, om det virkelig fantes en gud og hva jeg eventuelt syntes om denne. Allerede da jeg var 11-12 år fant jeg ut at jeg ikke trodde på den kristne guden, så hvorfor skal ikke dagens unger på 11-12 tenke på de samme tingene? Med andre ord er jeg ikke enig med Vaagbø. Faktisk kan jeg overhodet ikke se noe galt i at de leser Kurtby.
Poenget med Bok til alle er å skape leseglede og -lyst, og jeg tror definitivt Kurtby er ei bok som kan være med på å skape dette. Den er spekkfull av humor og morsomme replikker, og man trenger ikke ha mye kjennskap om Knutby-saken for å få noe ut av den. La ungene få velge selv!
17. mai-sang for de små
Tekst: Margrethe Munthe
Mel: Østerdalsmarsj
17. mai
er jeg så gla’ i,
moro jeg har fra morgen til kveld!
Da er det så du,
om vi er små du,
er vi med likevel.
Jeg roper hurra dagen så lang,
synger for Norge mangen en sang.
Og jeg, jeg kan du
elske mitt land du,
det skal du se en gang.
Pent lite flagg du,
fikk jeg i dag du,
flagg med en stang så lang og så ny.
Nå skal jeg springe,
løfte og svinge
flagget mitt høyt mot sky!
Ser du den sløyfen som jeg har på,
den er så gild, så rød, hvit og blå.
Jeg bare venter
mor snart meg henter,
så skal vi sammen gå.
Far skal bli med du,
tenk, vi skal se du,
barna som går i rekker og rad,
se flagg og faner
i lange baner!
Å, du hvor jeg er glad!
Høre musikk, trommer og sang!
Å den som kunne bli med en gang.
– Kankskje jeg får du
lov neste år du,
da er jeg stor og lang!
Nylig fikk jeg spørsmål om jeg kunne finne noen titler på skjønnlitterære bøker for ungdom som handlet om psykisk helse. I farten kom jeg på Å spise blomster til frokost av Synne Sun Løes, men lovet å ta en kikk for å se om jeg kunne finne noen flere. Her er noen titler på bøker jeg har funnet fram til:
Legg gjerne igjen en kommentar med tittel og forfatter skulle du kjenne til flere titler enn de som er nevnt her.
For et par måneder siden skrev Ruben Eliassen i bloggen sin at han snart var ferdig med 6. bok i serien Phenomena. Jeg vet det er mange som gleder seg, og boka er lovet å komme i løpet av 2009. I februar visste dog ikke unge herr Eliassen hva boka kom til å hete, men for de som er ekstra nysgjerrige, så kan man lese et uredigert utkast av første kapittel i bloggen hans: «Phenomena 6 snart ferdig» heter innlegget.
Nå ligger den første smakebiten av filmen Knerten ute på nettet! VG på nett kan fortelle at selve filmen nå er ferdig, så nå er det bare å glede seg til det ferdige resultatet!
«Dette er de aller første sceenene fra filmen «Knerten», regissert av Åsleik Engmark, produsert av Paradox og basert på Anne-Cath. Vestlys uforliknelige barnebøker, med sansynlig kinopremiere 9. oktober.»
– VG
Hans Petter Laberg: bibliotekar, blogger og, ikke minst, forfatter av barne- og ungdomsbøker. Født på Frankrikes nasjonaldag i 1966, uten at han bærer større preg av dét, i følge ham selv.
La oss starte med begynnelsen: Har det at du ble født mens Vietnamkrigen pågikk på noen måte påvirket deg?
Nei, det hadde overhode ingen påvirkning. Når jeg tenker på det i dag, var jeg faktisk ikke spesielt bevisst på at Vietnamkrigen foregikk i det hele tatt. Det ble sikkert snakket om det på nyhetene, men de fulgte jeg ikke med på. Det var heller ting på det personlige plan som opptok meg. Egentlig var jeg temmelig apolitisk til langt opp i ungdommen. Det nærmeste jeg da kom var at noen forsøkte å få meg med i en studiering for Unge Venstre (som var partiet for nittedalsraddiser på den tida) da jeg gikk på videregående, men jeg klarte alltid å snike meg unna.
Er det noen bøker du husker spesielt godt fra barndommen din?
Jeg hadde en mor som leste for meg og brødrene mine, og det gikk jo selvfølgelig mest i Anne-Cath Vestly. Dessuten oppdaget jeg etter hvert Hardy-guttene og det var vel omtrent da jeg begynte å sluke bøker. Og har fortsatt med det.
Når fant du ut at du ville skrive bøker?
Det var vel på ungdomsskolen, så vidt jeg husker. Jeg skrev i hvert fall alltid ekstremt lange norskstiler (til min lærers fortvilelse, som jo måtte rette stilene, og språket mitt var vel ikke akkurat feilfritt), og fant etter hvert ut at en eller annen gang skulle det komme en bok. Så jeg begynte å skrive dikt på videregående, samlet dem til et manus og sendte dem av gårde til et forlag. Manuset ble refusert, men et av diktene har dukket opp seinere i en av bøkene mine, HoneyBunny, og det lød i sin helhet:
Dette er viktig: / Her spikres bøtene fast til frontrutene
Hvorfor har du valgt å skrive for barn og ungdom?
Det var en rein tilfeldighet. Jeg hadde sendt inn manuskripter til voksenavdelingene på flere forlag i nesten ti år. Det var tre-fire romaner, et par diktsamlinger og noe kortprosa, men det eneste jeg noen gang hadde klart å få på trykk var et par dikt i lokalavisa + en novelle i Vinduet. Så utlyste Cappelen en konkurranse om å skrive beste kjærlighetsroman for ungdom, der førstepremien var 100 000,- & bok i ungdomsbokklubben. Så da satte jeg meg ned og begynte å skrive, og til slutt hadde jeg skrevet en historie om kjærlighet. Jeg hadde ingen forhåpninger om at de ville være interessert i den, men etter noen måneder kom det et brev i posten om at jeg hadde vunnet hele greia.
Jeg tror egentlig at de hadde en mistanke om at Hans Petter Laberg var et pseudonym. Vigdis Hjort (som satt i juryen) fortalte meg i hvert fall at hun hadde sjekket med medlemslista til DnF for å finne ut hvilken lesbisk forfatter som kunne ha skrevet boka.
Jeg er fremdeles ikke sikker på hvorfor jeg skriver for ungdom. Det er vel et eller annet med den tida i livet som appellerer til meg. Det at man ikke liker noe, men ELSKER det, og man misliker ikke noe, man HATER det. Det er en periode av forvirring (som blir litt mindre med årene, men som heldigvis aldri går over) som jeg liker å skrive om. Og så liker jeg det med ungdom at de er direkte. Nesten for direkte noen ganger, men det tåler man.
I 1996 fikk du 1. pris i Cappelens konkurranse om beste kjærlighetsroman for ungdom for din roman Biter av en historie, din første utgitte roman. Har dette vært med på å inspirere deg til videre skriving?
Førstepremien inspirerte meg ikke i det hele tatt. Det den førte med seg var at fikk skrivesperre. Eller det hadde to grunner: jeg bodde i Oslo på den tida og mislikte det. Pendling til og fra jobb, stress og mas det fungerte ikke. Og så merket jeg at jeg hadde lagt lista veldig høyt for meg selv. Jeg hadde skrevet en bok som vant første premie i en konkurranse. Hvordan topper man det? Så det tok en stund før jeg skrev igjen.
I fjor kom du med din siste roman så langt, HoneyBunny. Hva er det som gjør at Steinar faller for ei jente som HoneyBunny, som egentlig er så totalt forskjellig fra ham?
En avis hadde denne overskriften i sin anmeldelse av HoneyBunny: Snille gutter liker slemme jenter.
Det fungerer jo andre veien også. De fleste jenter liker slemme gutter. Ekstremt frustrerende for oss som forsøker å være greie. 😉
Grunnen til at han faller for henne (eller hun bestemmer seg for at han skal falle for henne) er nettopp det du skriver i spørsmålet ditt: hun er så forskjellig fra ham. Og hun er direkte. Dessuten har han et eller annet sted inne i seg et behov for å bli tatt i nakkeskinnet og ristet hardt og lenge. Og hun fungerer jo også som en slags katalysator for ham når det gjelder hva han gjør i boka, med tanke på faren osv osv.
Kan vi vente oss en ny roman snart?
Tror ikke at verden holder pusten mens den venter på en roman fra meg, men jeg jobber på noe som jeg ikke aner hva blir til. Kanskje jeg også blir ferdig med den en gang. Det går i hvert fall framover. Sakte. Men som en god venn av meg har sagt et par ganger: Det SKAL gå sakte.
Tusen takk til Hans Petter Laberg for intervjuet, som har blitt gjort på e-post da han befinner seg på en ganske annen kant av landet enn undertegnede.
Hei, jeg heter Elin, og jeg er avhengig…
I går leste jeg ut New Moon av Stephenie Meyer. Bakerst i boka var starten på bok nummer tre i serien, den populære Twilight-serien. I dag forsøkte jeg å få fatt i Eclipse, som bok nummer tre heter, siden jeg faktisk ikke klarer å vente til den blir ledig på biblioteket, selv om jeg nå står som nummer én på ventelista.
Med andre ord: Jeg innrømmer min avhengighet. Jeg er avhengig av Twilight-serien. Sjeldent er bokserier så altoppslukende, og det hender ikke ofte at jeg kan sitte timesvis i strekk og lese uten å egentlig merke at tiden flyr avgårde…
I dag skulle jeg derfor haste ned i bokhandlen og se om den var inne. De var utsolgt. Overalt var de utsolgt! Nei og nei, hva skulle jeg gjøre? Jo, jeg må nok pent vente. Heldigvis reiser jeg en snartur til Tigerstaden i morgen, og jeg har en tilgodelapp hos Norli, så jeg vet hvor jeg kommer til å gå med det samme jeg ankommer storbyen…
23. – 26. mars går Bologna Children’s Book Fair av stabelen. Tenk om man hadde vært der! Fire dager fulle av barne- og ungdomslitteratur! Rene Mekka for oss som liker slikt… Programmet ser i hvert fall veldig spennende ut! Jeg kan nevne overskrifter som «Children’s Libraries: Matters of Collocation», «Twilight: from the book to the movie», «Winning readers through Internet: dream or reality?», «BLOG – Images on the web: community, self-promotion and critique «, «Reading – A Children’s Right «… Bare for å nevne et lite knippe. Kanskje en dag man får vært med på noe slikt?
«Jøss!» tenkte jeg da jeg så Dagbladet.nos overskrift lyse mot meg: «Pappakukker, døde fostre og morkaker». «Æsj!» tenkte jeg så, men klikket meg alikevel videre, siden jeg så bildet med ungdomsbøker som fulge med.
I anledning av at det på førstkommende fredag blir klart hvem som vinner Kulturdepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, har de i dag publisert anmeldelser av ungdomsbøker. De nominerte bøkene til prisen er:
Alle har eit sultent hjerte av Bjørn Sortland
Natt på Frognerbadet av Sverre Henmo
Ingen ild tenner stjernene av Tor Fretheim
Så får vi vente i spenning og se hvilken av dem som stikker av med prisen…
