Låne eller eie?

Foto: Elin Bekkebråten SjølieBai, forfatteren av Boklesebloggen min, har skrevet et innlegg som heter «Biblioteket«. Her skriver hun om sitt forhold til bibliotek, og hvordan det utviklet seg fra å være nærmest en «avhenghighet» som barn, til at hun etter hvert startet å kjøpe bøkene sine selv:

På eit eller anna tidspunkt begynte eg å samle på bøker sjølv (…). Eg klarer ikkje la vere å kjøpe bøker. Etter ei stund utvikla denne trangen til å kjøpe bøker seg til eit stadig sterkare behov for å eige bøker – finne dei fram igjen og bla i dei, lese avsnitt om igjen og bla litt i dei.

Dette påvirket hennes bruk av biblioteket. Hun lånte mindre enn før. I tillegg fikk hun motvilje mot å låne bøker siden hun følte de var møkkete:

Men klimakset i min aversjon mot biblioteksbøker oppstod då eg ein dag las ei bok kor sidene var klistra igjen av ei svært illeluktande og motbydeleg væske. Det var kvalmande og ekkelt! Og etterkvart begynte eg å mislike dei, særleg viss dei verka veldig møkkete – eg klarte ikkje lese møkkete biblioteksbøker på senga, utan å tenke på kva folk kunne ha finne på å ta i medan dei las bøkene.

Jeg tror det er mange som har det som Bai, at de nærmest er redde for hva tidligere lånere har «overført» til bøker, filmer, musikk-CDer osv. som man kan låne på biblioteket. Som bibliotekar vet jeg jo at det hender seg at det kommer inn bøker som har vært utsatt for skjødesløse lånere, som ikke tenker over at det de låner er et felles gode som andre skal låne etter seg. Og skulle man oppdage at noe man har lånt er ødelagt, er det veldig fint om man sier ifra! Vi som jobber på bibliotek har det som regel for travelt til å sjekke om noen har sølt el. l. i boka. Da er det viktig at vi får vite det, slik at det ødelagte/tilsølete kan rengjøres, eller om det ikke er mulig, tas ut av samlinga og kasseres. Vi ønsker jo ikke å låne ut det som er ødelagt eller tilgriset!

I dag er, heldivis vil jeg si, forholdet til biblioteket for Bai sin del bedre igjen. Hun låner igjen bøker på biblioteket, og i det siste har hun «til og med klart å lese møkkete biblioteksbøker på sengekanten.» Behovet hennes for å eie bøkene er der fortsatt, riktignok, og som så mange andre drømmer hun om et eget bibliotek.

Selv er jeg nærmest omvent: Jeg har nesten helt sluttet å kjøpe bøker. Det er kun få bøker jeg virkelig ønsker å eie. Når jeg kjøper bøker i dag er det oftest med tanke på at de skal sendes videre som bookcrossing-bøker. Veldig få bøker kjøpes for å beholdes. Ellers er det nesten utelukkende bibliotekbøker og bookcrossing-bøker som kommer inn i stua mi. Jeg kjøpte massevis av bøker før, spesielt under opphold i Storbritannia, noe som har resultert i at jeg nå har flere esker stående med bøker. Som enslig har man ikke råd til stort hus, og dermed begrenser plassen seg. I tillegg har jeg flyttet en del, og å dra rundt på så mange bøker er og blir et herk.

En annen ting med å låne: Liker man ikke boka kan den leveres tilbake uten at man får dårlig samvittighet fordi man har brukt penger på ei bok man ikke kan fordra. Ikke får man dårlig samvittighet over uleste bøker heller, man kan jo eventuelt bare låne dem siden, skulle behovet melde seg.

Hvordan er det for deg? Foretrekker du å låne eller eie? Og hvorfor?

Bibliotekarer i streik!

Du har sikkert fått med deg at mengder av kommuneansatte er i streik. Men har du fått med deg at også bibliotekarer streiker? Media snakker mye om barnehager og skoler som stenges, men få journalister nevner at det samme skjer med biblioteker på flere steder i landet.

Jeg er en av bibliotekarene som streiker. Jeg er an av disse som står foran biblioteket med knallgul refleksvest i sludd som sol og smiler pent til forbipasserende og frteler om hvorfor nettopp vi streiker.

Ja, hvorfor streiker bibliotekarene? Jeg skal forsøke å gjøre det kort og oversiktlig.

Likelønn:

Vi mener at det er på høy tid at kvinnedominerte yrkesgrupper prioriteres framfor mannsdominerte. Samenlikner man grupper med tilsvarende ansvar og utdannelse vil man fort se at det er en stor skjevhet mellom de kvinne- og mannsdominerte gruppene. Man trenger derfor å gjøre et sentralt løft for de kvinnedominerte gruppene, på lik linje som man nå har gjort i statlig sektor. Man må også harmonisere høgskolegruppene på lik linje som med lærerenes lønnsnivå.

En annen ting som gir skjevheten i lønn er uønsket deltid. Man må gå inn for å fjerne denne. Og det er i stor grad i kvinnedominerte yrkesgrupper man finner uønsket deltid. Man ser stadig utlysning av f. eks. biblioteksjefstillinger i 20% og 50%. Har du noen sinne sett en stilling som teknisk sjef utlyst i 20%? Nettopp, de lyses alltid ut i 100%.

Kompetanse skal lønne seg:

Vi ønsker at relevant tilleggsutdannelse skal gi lønnsmesig uttelling. Det finnes mange bibliotekarer med annen relevant utdannelse som ligger nederst på lønnstabellen. I tillegg øsker vi at realkompetanse og lang erfaring må verdsettes.

Ansvar skal lønne seg:

Har en person faglig ansvar skal dette gi lønsmessig uttelling, og det skal også lederansvar gjøre. Det er ikke riktig at en biblioteksjef med lang fartstid skal tjene dårligere enn en høgskoleutdannet ingeniør uten ekstra ansvar!

Litt mer om hvorfor vi streiker:

KS har tilbudt oss en ramme på 3,3%, men ett av problemene
er at av den ramma skal 1,4%, noe som er uvanlig mye, gå til lokale forhandlinger i kapittel 4. YS-K og LO-K/Unio ønsker heller at pengene som er satt av i potten skal gå til minstelønnsheving for kvinnedominerte grupper, blant annet høgskolesjiktene, i stedet for å klatte dem ut på lokale forhandlinger som bare virker for ett år og bare for de som er ansatt akkurat da. Både i staten og Oslo kommune
har arbeidsgiver til slutt gått bort fra stor lokal pott og heller fordelt mer på minstelønnsreguleringer/justering av lønnsrammer og så videre. Vi ønsker noe tilsvarende.

Bibliotekarer i streik
Bibliotekarer i streik.

Noen synes dessuten å tro at å være i streik er det samme som å ha ferie. Dette stemmer ikke. Vi må blant annet stå streikevakt, og om det så er +19 grader og strålende sol, som vi hadde på lørdag, eller +2 grader og sludd, som vi hadde på tirsdag, så må vi stå der og forklare og fortelle. Svette eller fryse, alt ettersom. I tillegg må man skrive pressemeldinger, møte presse (jeg har selv vært i to intervjuer med TV-Nord), planlegge, osv. osv. Dessuten: Det er mye hyggeligere og morsommere å jobbe enn å streike. Vi streiker fordi vi mener det er nødvendig.

På besøk på Alta bibliotek.

I dag var jeg med jobben på studietur til Alta bibliotek. I begynnelsen av mars åpnet de nemlig dørene på sitt splitter nye bibliotek, og i dag var vi seks stykker som reiste de 140 kilometerene sørover for å få informasjon om og omvisning i deres nye stolthet.

Det har vært en lang vei dit de er nå, men resultatet er flott! Biblioteket er innredet eter feng shui-prinsippet, og vi møtes med det samme vi kommer et luftig og lekkert bibliotek. Det er moderne og spennende, og selv om de sier ikke alt er på plass enda, så er det riktig så innbydende.

Alta har et moderne bibliotek. Her kan ungdommen komme og spille XBox, man kan låne en film, som man kan sette seg til rette og se i «filmkroken», man kan høre musikk eller lydbok i en av lyttestolene, eller hvis man ønsker å lese dagens avis er det mulig å gjøre dette også. De mer tradisjonelle bibliotekoppgavene blir også ivaretatt: barnehager kan komme på eventyrstund, de har skolebesøk, man kan låne bøker, musikk og film, og så videre. Her er virkelig rom for aktivitet og mangfold!

Her er noen bilder jeg tok på biblioteket:

Elin Bekkebråten Sjølie © 2010

Elin Bekkebråten Sjølie © 2010

Elin Bekkebråten Sjølie © 2010

Elin Bekkebråten Sjølie © 2010

Elin Bekkebråten Sjølie © 2010

Elin Bekkebråten Sjølie © 2010

Elin Bekkebråten Sjølie © 2010

Elin Bekkebråten Sjølie © 2010

Elin Bekkebråten Sjølie © 2010

Når uhellet er ute…

BibliotekbøkerVi møter dem stadig: Brukerene som har vært uheldige og mistet/rotet bort/blitt frastjålet bøker de har lånt. De kommer til oss med halen mellom bena, kikker beskjemmet i gulvet og forklarer stotrende at de ikke finner igjen boka. Hva skal de gjøre? Kjøpe ny bok? Be om regning? Eller finnes det en annen løsning?

Det finnes ikke noe fasitsvar på situasjonen. Det beste er å snakke med biblioteket det gjelder og høre om de har noen bestemt praksis på dette. De fleste av oss som jobber på bibliotek har vært borti situasjonen flere ganger før: Du er ikke den første, og blir neppe den siste det hender!

Skulle det være slik at du ikke finner igjen boka, kan du be om å få låne den litt lenger. Hvis det ikke er venteliste på den kan du hos de fleste bibliotek fornye boka selv via web. Sjekk bibliotekets hjemmesider så finner du ut hvordan! Deretter tar du en skikkelig letesjau, har du familie kan du til og med gjøre det til en liten dugnad. Let alle tenkelige og utenkelige steder. Finkjem boligen (og bilen, hvis du har). Se oppå kjøleskapet, i matskapet, i alle bokhyller, bak bokyller, under sofaen, i sofaen (kanskje den har havnet bak ei pute), ja alle steder du ikke kunne tenke deg at den kan ligge! Og finner du virkelig ikke boka, så følg bibliotekets råd om hvordan dere løser situasjonen, men let først!

Hva er egentlig et bibliotek?

Det har vel egentlig pågått en debatt om hva et bibliotek egentlig er og hva det egentlig burde være ei stund nå. (Det vil si, folkebiblioteket). Den svenske nyhetssiden SvD har en interessant artikkel om temaet: «Kaffe eller Kafka?» I denne artikkelen tar de nettopp for seg spørsmålet: «Vad ska ett folkbibliotek egentligen vara i en tid av sjunkande bokpriser och exploderande medieutbud?»

Vi som jobber innen bibliotekvesnet ser det tydelig. Besøkstallene går ned. Selv her i Hammerfest kryper det langsomt nedover, selv om vi ligger en del høyere enn landsgjennomsnittet. Spørsmålet som melder seg blir naturlig nok «hva skal vi gjøre for å få folk tilbake til biblioteket?» Og dette spørsmålet henger naturlig sammen med det som er nevnt over.

Sedan begynnelsen har folkbiblioteken haft en ansvarstagande roll. Det har handlat om att ta ansvar för kvalitet, även den kvalitet som inte är kommersiellt gångbar.

Men det har också handlat om ett socialt ansvarstagande, exempelvis att ta ansvar för barns språkutveckling och erbjuda en neutral mötesplats för olika grupper. (SvD.se)

Og hva står det i den norske bibliotekloven (ja, vi har en sånn)? Jo, der står det følgende:

§ 1. Målsetting

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent.

Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.

Som vi ser skal biblioteket i sitt tilbud kegge vekt på blant annet allsidighet og aktualitet. Slik jeg ser det betyr dette at man må se på samfunnet i dag og på dettes behov. Med andre ord vil et bibliotek som kun låner ut bøker egentlig ikke være hverken særlig allsidig eller aktuelt. Misforstå meg rett, jeg snakker ikke om å fjerne bøkene helt fra bibliotekene, men det er et behov for å modernisere en del steder. Biblioteket må være noe mer enn en lagringsplass av bøker!

Biblioteket er med andre ord så mye mer: En sosial møteplass, et sted hvor man kan «være alene sammen». Sitte i en stol og lese avisen, sammen med andre avislesere, eller sitte i en krok med sin laptop og surfe på gratis trådløst nett. Det er et sted man kan få hjelp til å finne informasjonen man leter etter, kanskje man trenger å finne ut av hvilke byggeplaner kommunen man bor i har? Da er biblioteket et naturlig sted å forhøre seg. Bibliotekarer er eksperter i informasjonsgjenfinning og skal kunne hjelpe deg med å finne det du er ute etter i informasjonsjungelen. Noen ganger kan man gå på biblioteket å for eksempel høre et foredrag i et tema man interesserer seg for (her i Hammerfest hadde vi for en tid tilbake et foredrag om klimakrisen).

Det hele koker vel egentlig ned til at biblioteket er avhengig av menneskene som bruker det, og må derfor rette blikket ut til befolkningen. Og til hverandre. Vi kan ikke sitte på hver vår tue og skule inn i vår egen navle…

Tromsø bibliotek
Biblioteket i Tromsø

Snikkikk i katalogstatistikken…

Her kommer litt snikkikking i utlånsstatistikken på enkelte titler hos oss:

Ingen må vite av Aina Basso:
Antall eksemplarer: 3
Totalt antall utlån siden 2009: 15
Antall utlånt i 2009: 9
Antall utlån så langt i 2010: 6

Min kamp, bok 1 av Karl Ove Knausgård:
Antall eksemplarer: 4
Totalt antall utlån siden 2009 : 15
Antall utlånt i 2009: 4
Antall utlån så langt i 2010: 11

50 mest utlånte bøker siste 6 måneder:

Nummer Ordningsord Tittel Antall
1 Kirkegaard, Ole Lund Otto er et neshorn 51
2 Lanes, Laila Skynd deg å elske : om å holde sammen når dagene mørkner 49
3 Jacobsen, Roy Vidunderbarn 41
4 Ultima Thule : mennesker og miljø i Måsøy 40
5 Nesbø, Jo Panserhjerte 37
6 Fossum, Karin Varsleren 33
7 Ragde, Anne Birkefeldt Nattønsket 32
8 Larsson, Stieg Luftslottet som sprengtes 30
9 Formoe, Terje Kaptein Sabeltann og Pinky på skattejakt i Kjuttaviga 28
10 Larsson, Stieg Menn som hater kvinner 26
10 Wassmo, Herbjørg Hundre år : roman 26
12 Hislop, Victoria Hjemkomsten 23
12 Aarnes, Helle Tyskerjentene : historiene vi aldri ble fortalt 23
14 Hauger, Torill Thorstad Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 22
14 Annen verdenskrig 22
14 Loe, Erlend Naiv. Super : roman 22
14 Nesbø, Jo Hodejegerne : roman 22
14 Samartin, Cecilia Drømmehjerte : roman 22
19 Child, Lauren Vi kan passe på hunden din, det er helt sant 21
19 Meyer, Stephenie Evighetens kyss 21
19 Mankell, Henning Den urolige mannen 21
22 Hjorth, Vigdis Jørgen + Anne er sant 20
22 Larsson, Stieg Jenta som lekte med ilden 20
24 Bringsværd, Tor Åge Karsten og Petra kjører brannbil 19
24 Egeland, Tom Lucifers evangelium : spenningsroman 19
24 Samartin, Cecilia Salvadoreña : roman 19
24 Teige, Trude Noen vet : krim 19
28 Lee, Bruce Bruce Lee’s kampmetode 18
28 Lewis, C.S. Løven, heksa og klesskapet 18
28 Child, Lauren Jeg er ikke trøtt og vil ikke sove 18
28 Meyer, Stephenie Formørkelsen 18
28 Gilbert, Mads Øyne i Gaza 18
33 Mac Donald, Kirsti Norsk grammatikk for fremmedspråklige : grunnbok 17
33 Hislop, Victoria Øya 17
33 Eliassen, Ruben Circus 17
33 Olsson, Linda La meg synge deg stille sanger 17
33 Meyer, Stephenie Ved daggry 17
33 Ingulstad, Frid Skygger fra fortiden 17
33 Brown, Dan Det tapte symbol 17
40 Marklund, Liza En plass i solen 16
40 Thørring, Jorun Ildens øye : kriminalroman 16
42 Jensen, Jørn Kasper på innebanen 15
42 Grossmann, Kari Lillesøster går til barnehagen 15
42 Peyo Hvor er smurfen? 15
42 Formoe, Terje Kaptein Sabeltanns 10 mynter av gull 15
42 Samartin, Cecilia Señor Peregrino : roman 15
42 Linderborg, Åsa Meg eier ingen 15
42 Lindell, Unni Mørkemannen : kriminalroman 15
42 Ambjørnsen, Ingvar Opp Oridongo : roman 15
42 Jaklin, Asbjørn Isfront : den kalde krigen i nord 15
50 Totalt 1104

Nasjonal biblioteksuke…

I USA har de nasjonal biblioteksuke (National Library Week), og Neil Gaiman forteller på The Bookpage om hvorfor han elsker biblioteket. Han forteller om hvordan han nærmest vokste opp på biblioteket, og siden brukte det til å få skrevet bøkene sine. Han ville ikke vært den han er i dag hadde det ikke vært for biblioteket, forteller han. Og på spørsmålet om hvilket som er hans favorittbibliotek, svarer han:

My very favorite library of all is fictional, because it’s the one that I made up in The Sandman. That’s the library of all the books that people dreamed of writing but never wrote, all the sequels that never happened, all that kind of thing.

Er det rart jeg digger den mannen?

Bedre sent en aldri…

For en tid tilbake kunne vi i Dagbladets nettutgave lese om et bibliotek i Storbritannia som hadde mottatt ei bok som hadde blitt lånt fra dem i 24. september 1965!

I engelske Sheffield har Dinnington-biblioteket nå fått tilbake ei bok som ble lånt ut – og aldri levert tilbake – 24. september 1965, skriver Reuters.

– Jeg trodde først det bare var en vanlig innlevering, helt til jeg så hvordan sidene så ut. De var veldig brune i kantene, sier bibliotekaren Alison Lawrie.

Boka hun fikk tilbake var Nigel Kneales «Quatermass and the Pit», som ble utgitt i 1960.

(…)

Selv om boka nå er levert tilbake, er ikke mysteriet helt løst. Identiteten til kunden er nemlig ukjent (…). Utlånsregisteret deres går ikke så lang tid tilbake, og den angrende synderen leverte ikke boka tilbake personlig.

– Den ble sendt i posten, og vi vil ikke skape noe trøbbel for vedkommende. Men hvis denne personen har lyst til å stå fram, vil vi gjerne høre historien, sier Lawrie.

Serieteket.

Da jeg var sørpå for et par uker siden passet jeg på å benytte anledningen til å ta meg tid til et besøk på biblioteket på Grünerløkka, som jeg liker så godt. Oppe i andre etasje finner vi Serieteket, som er en egen bibliotekavdeling dedikert til tegneserier. Her finner du serier du knapt ante fantes!

Serieteket

Men de har ikke kun tegnerserier, de har også bøker som handler om tegneserier, både tegneserieteori generelt, samt bøker om hvordan man selv skal kunne skape tegneserier.

Serieteket

Vi kan dessuten finne to små rom inne på Serieteget, det ene tilegnet manga og det andre serier fra Disney. Med andre ord kan du enkelt finne akkurat den manga-serien du har lyst til å lese, eller fordype deg i en pocketbok med Donald, skulle du ønske det. Disse rommene har friske farger som er med på å gjøre Serieteket til det morsomme stedet det er.

Serieteket

Serieteket

Som dere skjønner, utvalget av tegneserier på Serieteket er fantastisk! Så skulle du være en elsker av tegneserier, vil jeg på det varmeste anbefale en tur innom!