Skytshelgen.

Katolikkene har det med å ha skytshyelgner for det meste. Også bibliotekarene har sin: Den hellige Laurentius. De vanlige fortellingene om St. Laurentius skal visstnok ikke fremstille personen, men «den typiske martyr». Det hører også med til historien at han led martyrdøden fire dager etter pave den hellige Sixtus II i 258.

«Legenden forteller at St. Laurentius kom fra Toledo i Spania og var erkediakon og skattmester hos pave Sixtus II i Roma da en forfølgelse brøt ut under keiser Valerian i år 258. Da pave Sixtus den 6. august ble ført av sted av soldatene, brøt Laurentius ut i gråt fordi han måtte leve og vennen fikk dra til paradis. Men paven beroliget ham og sa at han ville følge etter om tre dager, og befalte ham å utbetale Kirkens skatter til de fattige. Keiseren ville ha Kirkens skatt, men Laurentius ba om tre dager for å samle Kirkens skatter De brukte han til å dele ut Kirkens verdier til de fattige, samlet sammen tusener av spedalske, blinde og syke, fattige, enker og foreldreløse og gamle. Han sa til keiseren: «Se her er Kirkens skatt!» Da ble keiseren så rasende at han bestemte at denne frekke diakonen skulle lide en langsom og smertefull død. Han fikk Laurentius arrestert, lagt på en rist og langsomt stekt over svak varme. Leende sa han til keiseren: «Nå, din stakkar, er den ene siden stekt. Vend på steken!» Og glad for å ha blitt funnet verdig til den evige glede, takket han Gud, ba for Romas omvendelse og døde. Den helliges død styrket de kristne i troen.»
– hentet fra Den katolske kirkes hjemmesider

Det er en hån!

I NRK Østfolds ettermiddagssending torsdag 30. april (35 minutter inn i sendingen) ble det fortalt at rådmann Morten Svagård i Råde kommune har foreslått et kutt i budsjettet som gjør at Råde bibliotek ikke vil få penger til driftskostnader, og kun lønn til en biblioteksjef i 10% stilling. BFs nestleder Hanne Brunborg utfordrer Rådes rådmann på lufta, og mener at dette er et klart brudd på Bibliotekloven.

I Lov om folkebibliotek står det blant annet:

§ 1. Målsetting

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent.

Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.

(…)

§ 5. Personale

Alle kommuner skal ha fagutdannet biblioteksjef.

Departementet kan dispensere fra bestemmelsen i denne paragraf og gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav og overgangsordninger.

§ 6. Samarbeid med skoler

Det skal være et organisert samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene.

Departementet gir veiledende retningslinjer for slikt samarbeid.

Hvordan rådmannen har tenkt å dekke §1 i loven med en stilling på 10% kan man jo lure på. For ikke å snakke om at jeg synes det er en hån mot bibliotekaryrket generelt, og mot det å jobbe som biblioteksjef spesielt, å ha en så liten stillingsprosent. Hvordan skal den stakkars bibliotekaren rekke å drive samlingsutvikling for alle innbyggere i kommunen, samt kunne yte de tjenester et bibliotek skal yte? Jeg har tidligere skrevet om min egen bibliotekarhverdag, og synes jeg har mer enn nok å gjøre i arbeidshverdagen.

Hvordan de skal få en fagutdannet bibliotekar til å være villig til å jobbe 10% er også noe som undrer meg. En fagutdannet bibliotekar har minst tre års utdanning, og de fleste vet at dette som regel medfører studielån. Med andre ord vil nok de ferreste fagutdannede bibliotekarer ha råd til å jobbe i en 10% stilling.

En annen ting jeg tenker er at dette nok aldri hadde hendt om det var et typisk mannsyrke. Kunne det ha falt rådmannen inn å f. eks. kutte stillingen til tekninsk sjef i kommunen, slik at den stillingen var kun 10%? Det tviler jeg sterkt på. Dette gjør meg rett og slett sint. Jeg synes dette forslaget er hårreisende.

Nye Deichman – vinneren av arkitektkonkurransen er kåret!

Så er det avgjort hvem som vant konkurransen for hvordan det nye hovedbiblioteket til Deichmanske bibliotek i Oslo skal se ut. Det var Lund Hagem arkitekter som stakk av med seieren, med sitt Diagonale. I NRK Østlandssendingens artikkel om saken kan du se bilde av både den og vinneren av tilsvarende konkurranse for Munch-muséet. Og hvis du vil se nærmere på det nye Deichmanbygget, så kan du laste ned denne PDF-fila:
http://www.haveiendom.no/filestore/_JANUAR_-_PLANSJER/D06Diagonale.pdf

Skattekiste.

Jeg blir glad langt inn i hjerterota av debattinnlegget i Aftenposten skrevet av Joron Pihl, professor, og Ingebjørg Tonne, førsteamanuensis, fra avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo. De mener nemlig at biblioteket er ei skattekiste for skole og utdanning!

«Bibliotek er en ressurs og samarbeidspartner for skolen. Dette krever en kraftig opprustning og utbygging av folkebibliotek og skolebibliotek.

(…)

Men i Norge er det ikke engang krav om at hver skole skal ha et skolebibliotek. En undersøkelse av skolebiblioteker i 2007 viste at gjennomsnittlig bemanning på skolebibliotekene i Norge var 5,4 timer pr. uke. Dette er en skandale! Hver skole bør ha et godt skolebibliotek som fungerer som et læringssenter for elever og lærere. Da må skolebiblioteket være bemannet hele skoletiden – gjerne lenger – med bibliotekar eller lærer med skolebibliotekutdanning. Et godt skolebibliotek er en døråpner til folkebiblioteket. Folkebiblioteket er en uvurderlig samarbeidspartner for skolebiblioteket.»

Jeg blir glad, ikke fordi det står så dårlig til med skolebibliotekene mange steder i landet, men at det er lærerne som nå tar til orde! Kjempeflott!

Drømmen om å reise på barnebokmesse i Italia…

23. – 26. mars går Bologna Children’s Book Fair av stabelen. Tenk om man hadde vært der! Fire dager fulle av barne- og ungdomslitteratur! Rene Mekka for oss som liker slikt… Programmet ser i hvert fall veldig spennende ut! Jeg kan nevne overskrifter som «Children’s Libraries: Matters of Collocation», «Twilight: from the book to the movie», «Winning readers through Internet: dream or reality?», «BLOG – Images on the web: community, self-promotion and critique «, «Reading – A Children’s Right «… Bare for å nevne et lite knippe. Kanskje en dag man får vært med på noe slikt?

Uke 11 – en bibliotekars hverdag.

Dette innlegget er et lite i min hverdag som barne- og ungdomsbibliotekar. Her kommer jeg til å ta for meg ei arbeidsuke, mandag 9. til fredag 13. mars 2009. Jeg tenkte det kunne være med på å gi et lite innblikk i hvordan jobben min er – og så kan dere få se at det er langt mer enn bare å låne ut og levere inn bøker… Litt folkeopplysning, med andre ord.

Mandag.

Ny uke, nye muligheter. Jeg hadde senvakt og startet ikke på jobb før klokka 11.30. Dagen startet med å kikke raskt på e-posten, men siden jeg har vært borte i fagforeningsærend i slutten av forrige uke var det fryktelig mye i innboksen.

Etter å ha lest den viktigste e-posten, satte jeg i gang med å få unna noe viktig katalogisering. Siden biblioteket var uten barne- og ungdomsbibliotekar før jeg startet i jobben, er det ganske mye som ligger til katalogisering. Noen ganger må man dog prioritere og ta det som har venteliste først.

Deretter var det duket for et kort møte vedrørende bibliotekets nye hjemmesider. Å være med på å bestemme hva som skal ligge ute på nettet er moro, og det blir spennende å se hvordan de blir til slutt.

Denne uka var det jeg som hadde kjøkkenvakt. Det innebærer blant annet å sørge for kaffe og te, samt å rydde og ordne litt på kjøkkenet. Det går på rundgang blant oss ansatte, og rosinen i pølsa er at vi får lov til å lage en liten utstilling uka etter med «ukas forfatter». Dette var i hvert fall noe jeg så fram til, for jeg synes det er kjempegøy å få lage utstillinger. Håper på å få laget en for barn og ungdom etterhvert, men denne uka var det nok ikke tid for å lage en større utstilling.

Denne mandagen var jeg forøvrig nødt til å handle inn litt mat til gjestene vi skulle få dagen etter. Biblioteket skulle nemlig ha to forestillinger dagen etter, og vi ville jo ikke at gjestene, som kom langveis fra, skulle gå sultne. Dermed ble det butikktur, og brød og pålegg ble ordnet, samt at jeg handlet inn mer te og kaffe til «kaffeordningen».

På ettermiddagen var det skrankevakt, og jeg startet friskt med å iføre meg rød klovnenese. Dette ble møtt med mange smil og en del latter fra lånerne våre. Underlig hvor lite som skal til for å glede folk… Bakdelen med nesa var at jeg ikke egentlig fikk puste skikkelig gjennom nesa, så det endte med at jeg etterhvert måtte legge den vekk. Men den kan kanskje brukes ved en annen anledning? Hvem vet…

Skrankevakta gikk ellers i det vanlige, med utlån, innleveringer, veiledning av lånere (som noen ganger fører til at man må løpe litt rundt og finne bøker på utilgjengelige steder, som f. eks. i magasinet), samt rydding i biblioteket. Filmer, CDer, bøker, magasiner… Alt skal på sine rette plasser slik at de blir lette å finne igjen siden.

En annen ting vi måtte gjøre på mandagen var å stelle istand til tirsdagens arrangement. Så da var det bare å gjøre istand det vi kunne på forhånd, slik at vi slapp å gjøre det dagen etter.

Så var det stengetid, og etter at alle hadde gått, låste vi, slukket alt som skulle slukkes, tok avstemning, låste og forlot biblioteket. Ukas første arbeidsdag var over…

Tirsdag

Tirsdag kan nok ikke sies å være en helt vanlig arbeidsdag, men det er alikevel en del av det å være bibliotekar: Vi hadde to flotte arrangementer på biblioteke. Jeg startet tidlig med å være tidlig på jobb for å gjøre istand en del ting. Min kollega og jeg satte ut stoler og ryddet plass til forestillingen Heksagon, som vi skulle ha i barneavdelingen på formiddagen.

Litt før klokka ni ankom våre gjester: Christin Grilstad og Pål Prøis, som mange nok kjenner fra NRKs serie Den store reisen i høst, ble ønsket velkomne til et litt forblåst Hammerfest. Vi fikk lemet utstyret deres inn i biblioteket, og de satte opp scena selv.

Litt før klokka ti veltet det en liten haug andreklassinger fra byen inn, og etter at de hadde kommet seg på plass ønsket jeg velkommen til Heksagon og Padde-Boboz. Forestillingen var en suksess! Ungene hylte av latter, og det var ikke fritt for at det lille knippet av voksne som var tilstede også koste seg.

Etter at forestillingen var over var det å rigge ned, og vi flyttet hyllene tilbake på plass. Det var også plutselig tid for lunsj, samt at man tok seg litt av gjestene. Da de satt seg ned i aviskroken på biblioteket for å slappe av med tidsskrifter og liknende, satte jeg meg for å katalogisere litt mer, samt at jeg fikk satt etiketter på en del av det jeg nå hadde fått katalogisert. Så var det plutselig tid for en kopp kaffe i fem minutter før man løp ned før å ta skrankevakt fram til klokka var halv fire.

Da klokka var blitt så mye rumlet magen igjen, og en snartur på butikken gjorde at man ble mett og fikk litt ny energi. Etter en matpause var det å hjelpe til med forberedelser til kveldens arrangement. Klokka seks var det nemlig duket for familiearrangementet Den store reisen, hvor familien Prøis fortalte om sin opplevelse med å bo i jungelen og være med på TV-programmet. Jeg hadde den store æren å ønske velkommen og introdusere paret. Vi hadde nærmere 70-80 publikummere i løpet av kvelden, og det var nok flere enn oss ansatte som ble grepet av fortellingen. De fortale virkelig levende om hvordan det var å ikke få nok å spise, hvor frustrerende det ikke var å forstå indianerene, og at de aller beste stundene opplevde de da kamerateamet ikke var tilstede. Og da jeg skulle takke dem og gi dem en liten oppmerksomhet, mente jeg virkelig at jeg hadde syntes det også var en reise for oss som hørte på!

Arbeidsdagen ble avsluttet med å hjelpe Prøis med å pakke ned sakene og vinke farvel da de satte seg i bilen for å reise videre til Alta. Med andre ord en flott, innholdsrik og lang arbeidsdag.

Onsdag.

Jeg startet litt senere på jobb denne dagen, siden jeg var relativt sliten etter tirsdagen. Det første jeg gjorde var å lese e-post, for så å sette i gang med en haug med katalogisering. Siden jeg ikke hadde noe tid ute i biblioteket denne dagen syntes jeg det var greit å få unna litt katalogisering, siden det tross alt krever en del konsentrasjon.

Etter å ha katalogisert, gikk jeg ned med klargjorte bøker og satte dem ut i hylla. Dette var bøker jeg hadde katalogisert tidligere, og som nå var blitt klargjort med merkinger osv. Det er ikke bibliotekarene som gjør dette.

Deretter måtte jeg hjelpe bibliotekar i skranken med å finne bøker til en barnehage. Her var det snakk om å finne bøker som stod i magasinet, og så gå ned med dem. Ikke en veldig stor oppgave, sånn egentlig, men viktig nok.

Så var det duket for vakt på Biblioteksvar, noe jeg har hver onsdag. Jeg sitter med chattjenesten, og besvarer alle mulig type spørsmål. Alt fra spørsmål om kjemi og dyrehold, til Photoshop og å finne dikt. Dette kan være ganske tidkrevende, og noen av spørsmålene krever også etterarbeid. Hvis spørsmålene blir så kompliserte at man må besvare dem på e-post etterpå, innebærer det som regel en del «detektivarbeid»! Man må grave litt dypere enn vanlig. Selv om dette er en relativt krevende oppgave, så er det veldig moro, spesielt når man vet man har hjulpet noen.

En annen ting jeg måtte gjøre denne dagen var å lese gjennom protokollen fra Årsmøtet i Bibliotekarforbundet (BF) Finnmark, og skrive noen kommentarer til denne. Jeg sitter i styret i fylkeslaget, så lederen ville at vi skulle sjekke den før den ble sendt til signering.

Torsdag.

Det første jeg måtte få unna denne dagen var å skrive reiseregning etter årsmøtet i BF Finnmark. Slike reiseregninger er alltid en utfordring å skrive, siden det er så sjelden jeg gjør det. Hver gang må jeg grave fram reglementet for skjemaene for å finne riktige tall som skal fylles inn på riktige steder.

Deretter hjalp jeg kjapt til med å rette på ting på hjemmesidene til biblioteket, før jeg fikk unna litt e-post. Så var det en kjapp kopp kaffe og litt morgentrim før jeg leste kjapt over nye artikler på Barnebokkritikk.no.

Også denne dagen ble brukt til masse katalogisering, før jeg løp videre på møte i styringsgruppa for Den kulturelle skolesekken (DKS). På møtet fortalte jeg blant annet om arrangementet med Prøis, som DKS er med på å støtter. Wikipedia sier blant annet følgende om DKS:

«Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i grunnskolen i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen finansieres av Tippemiddeloverskuddet og forutsetter et samarbeid mellom kultur- og skolesektoren. Skolesekken har som fremste mål å gi barn en kulturell kapital og kompetanse som vil gjøre dem bedre i stand til å møte utfordringene i samfunnet.»
Wikipedia

På slutten av dagen måtte jeg ordne ei bokpakke til en av skolene. Jeg hadde fått ei liste med ønskede bøker og tema for bøker av læreren, og så var det bare å finne fram, låne ut til skolen og pakke bøkene i eske, som skulle bli hentet på et senere tidspunkt av læreren.

Fredag.

Ukas siste arbeidsdag ble startet med møte for oss som jobber i folkebiblioteket. Her gjennomgikk vi en del saker, blant annet årets budsjett sommerens lørdagsstengt og andre ting vi måtte snakke om.

Etter at vi var ferdige med møtet måtte jeg forberede meg til dagens fredagseventyr. Det vil si at jeg leste igjennom eventyret, og så gikk ned og satte ut de små stoler barna kunne sitte på. Hver fredag har vi nemlig fredagseventyr for barnehagebarn. Det vil si, det er åpent for alle, men stort sett er det kun barnehager som kommer for å høre på. Denne fredagen måtte det opp 17 barn og 4 voksne, og vi startet med å synge «Bæ, bæ, lille lam», før jeg leste eventyret om pannekaka som rømte fra mor, far og sju skrikerunger. Hele seansen tok 20-30 minutter, og publikum virket fornøyde.

Så hadde jeg litt tid til å jobbe med de nye hjemmesidene. Jeg forsøkte å få unna så mye jeg kunne av dette før jeg måtte løpe til lunsj. Dagen før lunsj hadde gått utrolig fort!

Etter hyggelig fredagslunsj skulle jeg ha skrankevakt, og resten av dagen gikk med til å betjene lånere og rydde, og alt det sedvanlige man gjør i skranken, før vi stengte biblioteket og tok helg.

Drømmebibliotekaren?

Så er det altså avgjort: Dagbladet.no og Prosa har kåret Tromsø bibliotek til Norges beste. Gratulerer, Tromsø!

I forbindelse med avstemningen hadde Dagbladet en serie intervjuer med forfattere. Denne ble av mange bibliotekarer hardt kritisert da den ga et unyansert og gammeldags bilde av bibliotek og bibliotekarer. At Dagbladet har et snevert syn på bibliotekarer er for noen av oss ikke noe nytt, gamle lesere av bloggen vil kanskje huske jeg kritiserte Dagbladet i 2006 med innlegget «En bibliotekars personlighet.»

Et av spørsmålene i disse intervjuene var «[Hvordan er] den perfekte bibliotekar?» Her er noen av svarene de fikk:

– En blanding av Pia Tjelta og Annie Proulx.
Levi Henriksen

– Den perfekte bibliotekaren er for meg en som uten å blunke kan ramse opp like mange boktitler av poeter som Sigmund Mjelve og Tomas Tranströmer — som titler på bøker av storselgere som Dan Brown og Liza Marklund. Bibliotekarer som ivrer etter å få formidla også den smale litteraturen.
Øystein Hauge

– Den perfekte bibliotekar er et menneske, gjerne en mann, som gløder mer for bøker og litteraturformidling enn for de noe gammelmodige søkesystemene innenfor bibliotekfaget.
Vidar Kvalshaug

—Bør vite hvilken bok eller forfatter jeg snakker om selv om jeg ikke husker navn eller titler.
Erlend Loe

—De er jo generelt litt sjenerte og beskjedne. Men jeg føler at det er som med forfattere, at de skal få lov til være forskjellige. Jeg har egentlig ingen drømmebibliotekar.
Harald Rosenløw Eeg

– En som er hjelpsom, blid og dyktig.
Unni Lindell

– Den perfekte bibliotekar er så kvalitetsbevisst at hun ser forskjell på en Trabant og en Mercedes og på Jan Guillou og Inger Christensen. Nå i januar da meldingen kom om at Inger Christensen var død, lagde den perfekte bibliotekar en utstilling med alle lyrikerens bøker og tente et vokslys ved portrettet hennes.
Hans Herbjørnsrud

…og jeg kunne fortsatt med lista.

Jeg er usikker på hva Henriksen mener med en «blanding av Pia Tjelta og Annie Proulx», det var nok mildt sagt en litt underlig uttalelse. Jeg skjønner heller ikke helt hva de «gammelmodige søkesystemene innenfor bibliotekfaget» er for noe, men jeg har en mistanke om at vedkommende ikke er klar over at vi sitter på ganske moderne søkeverktøy, som stadig er i utviklingen.

En annen ting: Det er jo ganske sørgelig at gamle fordommer om bibliotekarer sitter så hardt i, som gammelmodige, sjenerte og beskjedne. Hva skal vi som bibliotekarer gjøre med dette? Man skulle tro at siden så mange av oss faktisk blogger, så ville det hjelpe på, men jeg har en mistanke om at det er noe mer som skal til for å synliggjøre oss. Det må noe mer til for å vise at vi ikke bare er nedstøvete og gammelmodige frøkner som tasser rundt med bøknene våre. Men hva skal vi gjøre, og hvordan? Gode forslag mottas med takk!

Noen som kan hjelpe?

På biblioteket hvor jeg jobber er vi i ferd med å lage nye hjemmesider. Der skal vi ha en blogg for barne- og ungdomsavdelingen. Så er det store spørsmålet: Hva skal bloggen hete? Helst ikke noe «typisk voksne som prøver å lage et kult navn for unge» eller noe annet traurig. Kanskje noen av dere kan komme med forslag?

Enten, eller! Eller…?

Selv om jeg får papirutgaven av Dagsavisen i postkassa, leser jeg gjerne kultursidene av nettutgaven også. Mye av grunnen er at avisa kommer med posten dagen etter utgivelse (sånn er det å bo i landets nordligste fylke), noe som gjør at jeg som regel ikke får lest den før et par dager etter selve utgivelsen. Så da jeg skulle kikke på nettutgaven over tekoppen min i dag tidlig kunne jeg lese overskriften «Vil rydde vekk bibliotekbøkene».

«I alle dager?» tenkte jeg, og klikket meg inn på artikkelen. Videre kunne jeg lese at «Det klassiske norske folkebiblioteket er i ferd med å gå over i historiebøkene. Nå skal det ryddes plass for digitale medier, poesiscener og andre alternative aktiviteter.» Videre forteller artikkelen at i Danmark har den nye direktøren for Københavns hovedbibliotek, Pernille Schatz, uttalt at man skulle pakke vekk bøkene, og bare la bestselgerne stå igjen. Trenden skal også ha nådd Norge, i følge Dagsavisen.

Nå varsler norske bibliotekarer og biblioteksjefer at utviklingen med færre bøker i reolene vil tvinge seg fram også her til lands.

– Vi må følge med i tiden og oppdatere bibiliotekene etter tidens behov, sier lederen av Norsk Bibliotekforening, Anne Hustad.

(…)

Å skape mer rom for publikum er en tanke som også virker forlokkende på sjefen for Oslos hovebibliotek, Liv Sæteren. Hun ser for seg at den frigjorte plassen kan benyttes til alternative aktiviteter, med eksempelvis kafé, PC-stasjoner og scene for forfattere og poeter.

At dagens bibliotek henger etter og nærmest er skapt for en annen tid enn hva vi lever i i dag er kanskje noe vi kan kalle «en heit potet» innen bibliotekvesnet. Mange av oss ønsker en fornyelse, et bibliotek tilpasset brukerne. Ja, for det er jo brukerne vi er til for, er det ikke? I mine øyne må vi få inn nye, digitale medier. Disse har fått en sentral rolle i dagens samfunn, og hvis biblioteket fortsatt skal fungere som en støttestiller for demokratiet er det viktig at også de som ikke har tilgang på digitale medier i sitt eget hjem kan få det, for eksempel på biblioteket.

Men, så kommer vi til et viktig poeng i artikkelen, Liv Sæteren kan nemlig fortelle følgende:

En god del av bøkene som i dag står framme på Deichmanske hovedbibliotek vil trolig havne i magasiner. Forutsetningen er likevel at publikum skal ha mulighet til å hente bøkene selv, eller gå på oppdagelsesferd mellom reolene. Biblioteksjef Sæteren vil omforme biblioteket til en variant av de gamle grekernes agora, det vil si et møtested for utveksling av tanker og ideer. Litt etter samme konsept som det nyetablerte Litteraturhuset i Oslo.

Slik jeg ser det er det ikke et enten/eller, men heller et både/og. Vi skal ikke kvitte oss med bøkene. Bøkene skal fortsatt ha en sentral rolle i biblioteket, men vi må også tenke nytt. Vi må også få inn de digitale mediene, se framover og ikke være en gjenlevende dinosaur fra 90-tallet.