Kategori: bok til film

I kveld, klokka 23.20, viser NRK1 Jane Austens Emma. Dette er filmatiseringen fra 1996, med Gwyneth Paltrow i rollen som Emma Woodhouse.

Emma er en klassiker innen britisk litteartur, og handler om Emma, som sammen med sin far tilhører den lille byens mer dannede krets. Hun elsker å leke Kirsten Giftekniv, og forsøker å få sine single venner gift, bare ikke seg selv. Hun har egentlig alltid vært sin fars øyestein, så hun er nok litt borskjemt, og får ofte viljen sin.

Jeg veit det er en del som ikke er så begeistra for denne filmatiseringen av romanen, men jeg må innrømme at jeg liker den svært godt, så jeg har definitivt tenkt å sitte oppe og se den i kveld.

OPPDATERING:

Jeg har visst blingsa… Det kom visst også en annen utgave, som kom samme år. Dette er visst versjonen med Kate Beckinsale i hovedrollen, ikke Gwyneth Paltrow. Så feil kan man altså ta.

Pytt sann, jeg skal uansett se den. Og håper det ikke er en serie.

Jeg hadde lenge gått og ventet på at filmen The Time Traveler’s Wife skulle settes opp på kino. Det begynner å bli lenge siden jeg leste boka, men da jeg fant ut at den skulle bli film, ventet og ventet jeg på at den skulle komme på kino. Desverre ble den aldri satt opp på kino i Norge, men gikk rett på DVD (merkelig nok), og i går fikk jeg endelig sett filmen.

Noen av mine kollegaer (og tidligere kollegaer) samlet oss i biblioteket for å se filmen. Der har vi et rom vi kan sette opp projector og henge opp lerret, så det ble nesten litt som å være på kino. Bortsett fra at i tillegg til snacks kunne vi kose oss med noe godt i glasset. Og jeg må nok si at i denne sammenheng overskygget det sosiale filmen.

På det norske bokomslaget (jeg leste riktignok boka i engelsk utgave) står det følgende:

Denne storslagne kjærlighetshistorien handler om Clare og Henry, som har kjent hverandre siden Clare var 6 år og Henry 36. De gifter seg når Clare er 22 og Henry 30. Henry reiser i tid. Uten forvarsel forsvinner han til fortiden eller fremtiden. Reisene kan være opplevelsesrike, men også skremmende og farlige. Henrys forflyttinger i tid er en hemmelighet som bare Clare kjenner til. Deres liv sammen er intenst og annerledes, preget av dyp kjærlighet. Men kjærligheten er utsatt for store prøvelser. Er den likevel så sterk at den kan overvinne tid og rom?

Selv om det er ei god stund siden jeg leste boka, husker jeg at jeg likte den svært godt. Derfor ble jeg skuffet over at filmen kun var middels. At det er en rekke ting i boka de ikke får med seg i filmen er slikt jeg kan leve med, men jeg kan definitivt ikke huske boka som romantisk klissete. Filmen hadde definitivt klissefaktor. Til tider kvalmende. Men den hadde også noen morsomme scener, som dro den litt opp igjen. Derfor vil jeg ikke si at filmen var dårlig, den var sånn midt på treet. Og det passet selvsagt godt å se den med andre bibliotekarer på et bibliotek.