I ettermiddag har vi hatt arabisk aften på VERK, et flott galleri her i Hammerfest. Jeg danset, snakket om dans og lærte bort litt dans også. Det var moro, men veldig slitsomt! Nå skal jeg slenge meg ned i sofaen og se Dollhouse på DVD…
Her er et bilde av meg som danset i ettermiddag:
Arabisk aften, 1. desember 2011. Foto: Christoffer Imislund.
På torsdag arrangerer galleri VERK her i Hamerfest og jeg Arabisk aften. Jeg både gruer og gleder meg, siden jeg både skal danse, lære bort litt grunnleggende og fortelle om dansen generelt. Akkurat nå jober jeg på spreng med å få klar kostymet mitt. Jeg var nødt til å ta av en god del på skjørtet, og bare klippingen tok langt lengre tid enn hva jeg hadde planlagt. Var nok en del flere meter soff enn jeg trodde! Legg til at det er chiffon, og at det derfor har en tendens til å leve sitt eget liv. Nå har jeg ca 2/3 igjen å sy før jeg er fornøyd…
Torsdag 13. oktober var jeg og så forestillingen Grensen med Hålogaland teater. Stykket er et samarbeidsprosjekt mellom Jo Strømgren Kompani og Hålogaland teater, og er i grenselandet mellom dans og teater. Det er heller ingen vanlig dialog mellom karakterene, men deres historier blir fortalt med voiceover.
Grensen handler om en norsk mann og en russisk kvinne som deler arbeidsplass. Mellom dem utspiller det seg en kamp, både territorial, men også følelsesmessig. Til tross for språklig barriere, forsøker de å kommunisere så godt de kan, selv om det til tider kan være frustrerende.
Tittelen, Grensen, er svært passende. Her handler det nemlig om grenser på flere plan. Ikke bare når det gjelder selve forestillingens form, men også grenser mellom mennesker, både fysisk og psykisk, og grenser mellom land.
Løsningen med voiceover syntes jeg fungerte veldig bra. Jeg kan helt klart se de store fordelene med dette når de skal ut på turné med stykket i den store verden, voiceoveren kan lett erstattes med en på det språket som snakkes der de er. Dansen og det fysiske uttrykket forteller også mye av historien, og er nok et universelt språk i seg selv.
Totalinntrykket jeg satt igjen med var udelt positivt. Jeg var oppriktig imponert over skuespillerene, som ikke er dansere. For to mennesker som egentlig ikke har mye erfaring med dans, gjorde de fantastisk jobb. Faktisk tror jeg ingen ville ha trodd at de overhodet ikke er dansere, så dyktige var de.
Hammerfest var siste stopp på turnéen for denne gang, men jeg vet de skal til Sør-Afrika senere. Jeg håper de reiser på en lengre Norges-turné siden, slik at også folk lengre sør i landet kan få glede av dette flotte stykket.
Skuespillerene Ida Holten Worsøe og Jørn-Bjørn Fuller-Gee.
Torsdag 9. juni 2011: Danseseksjonen ved Hammerfest kulturskole hadde et forrykende avslutningsshow med mange av byens dansetalenter. Det var både rørende og flott å se på. Tenk at en by med knappe 10 000 innbyggere har et slikt flott tilbud, til så stor glede for så mange unge? Her er en liten smakebit.
Det er ikke ofte jeg sitter fjetret i en stol mens jeg ser dans og tenker «jeg håper dette aldri tar slutt!» Det er heller ikke ofte jeg får tårer i øynene og gåsehud, aldri så begeistret jeg er for dans. Danseforestillingen Bloom, som besøkte Hammerfest i forbindelse med sin turné med Riksteateret, tok rett og slett pusten fra meg. Med en koreografi av duoen Subjazz klarte denserene Natasha Heggem, Magnus Eide Myhr, Aleksandra Sende, Johan Forsberg og Ellen Lindblad virkelig å ta pusten fra meg, og da forestillingen var over tenkte jeg først «er det slutt nå?» og deretter «men jeg vil ikke at det skal være over!»
Det var fem flotte dansere, i en alder mellom 19 og 25 år, som besatte scenen. Selv om de hadde svært ulik bakgrunn og kommer fra forskjellige grener innen dans, fungerte de svært godt sammen. Dansen var harmonisk og full av energi. Sammen med lys, musikk og kostymer utgjorde det hele en fantastisk helhet, som virkelig trollbant meg.
Skulle jeg utsette noe på forestillingen, må det være at musikken i begynnelsen hadde et at for høyt volum. Det gjorde rett og slett fysisk vondt å høre på, og hele salen vibrerte og ristet av bassen og diskanten. Jeg måtte faktisk holde meg for ørene for at det ikke skulle blir for smertefullt. Dette bedret seg heldigvis etter hvert, men jeg håper for danserenes del det ikke har vært slik gjennom hele turnéen.
Hammerfest var 25. og siste sted på turnéen.
Stellaris DansTeater hadde 1. desember urpremiere på Korrespondanse på Hammerfest bibliotek. Dansen, koreografert av den unge koreografen Jenny Svensson, handler om stadig være på reisefot, både geografisk og mentalt, og hun har i denne dansen kombinert tekst og dans. Jenny Svensson stod også for teksten.
Koreografien ble danset av tre dansere: Svetlana Chernova, Ekaterina Nikitina og Gerd Kaisa Vorren. Alle tre hadde en sentral plass i koreografien. Under dansen framførte Gerd Kaisa Vorren tilhørende tekstbrudd, og jeg syntes dette fungerte svært bra.
«Æ går ifra deg fordi…
…fordi æ kan
…fordi æ kan og…»
Slik lyder deler av teksten, en del som repeteres gjennom hele dansen. Dansens tekst handler også om å bli kjent med en ny by. Byen kan være en av de mange små byene langs Norges kyst, et værbitt sted. Den hendler også om å bli godt kjent med den nye byen, og å kanskje noen ganger føle seg litt innestengt?
Under et parti i dansen brukte de sangen «South Again» med svenske Maia Hirasawa, og teksten var neppe tilfeldig:
They say your heart is where your love is
but mine is in a different place
it’s not that I don’t love you
I’m so sorry
but I’m happy you’re somewhere else
you should know I do my best here in the west
but I’m happy you’re somewhere else
you should know I do my best here in the west, here in… the west
(Fra «South Again», Maia Hirasawa).
Jeg tror mange av dagens unge kan identifisere seg med denne dansen, mange av oss har flyttet mye, på grunn av studier, jobb eller helt andre ting. Men vi kan også kjenne oss igjen i det å gro fast i vaner etter hvert, og kanskje mange av oss noen ganger føler oss litt rotløse?
Det var et virkelig flott dansestykke, og jeg føler meg heldig som fikk være med på urframførelsen. At den ble danset i et bibliotek satte en ekstra fin ramme rundt det hele.
