Det e’ løye!

I går var jeg på Litteraturhuset for første gang. Det ble et positivt møte med det mye omtalte huset (som jeg fant ut ligger bare 15 minutters gange hjemmefra). Arrangementet jeg deltok på var BokKlubb (ikke overraskende arrangert av Bokklubben), med forfatter Tore Renberg.

Tore RenbergVi ble fortalt at de håpet at det hele skulle ha en «uformell atmosfære», noe jeg definitivt følte de klarte å oppnå. Renberg var en artig figur, og snakket med stor entusiasme om boka og filmen som snart har premiere. Det var ingen tvil om at han virkelig gledet seg over den nye filmen. Og det tror jeg de av oss som var der og fikk se klipp fra Mannen som elsket Yngve også gjør, for det ser virkelig lovende ut!

Jeg er forøvrig veldig enig med det Renberg sa om filmen i forhold til boka: Vi må huske på at bok og film er to forskjellige medier. Det er mye man kan gjøre i ei bok som rett og slett ikke funker på film. Renberg har skrevet manus til filmen, og jeg er sikker på at han i samarbeid med resten av gjengen bak filmen har klart å lage en flott film! Og selv om jeg ikke får sett den på fredag, så gleder jeg meg stort til å se den.


Tore Renberg signerte bøker

Etter at selve arrangementet var over tok han seg tid til å signere bøker og slå av en prat med fansen. Det formet seg en liten kø av ivrige foran scena, og han så ut til å storkose seg.

Dette ble definitivt ikke mitt siste besøk til Litteraturhuset, og jeg håper virkelig de vil ha liknende arrangementer relativt jevnlig. For å sitere Renberg: «Dette va’ løye!»

Frode Grytten ut mot biografier.

I dagens Dagsavisen kan vi lese at Frode grytten er lei «avslørende» biografier. Han mener at fokuset på forfatteren disse gir er med på å drepe litteraturen.

Grytten taler sterkt mot sexfikseringen man finner i mange av dagens biografier. «Var det virkelig noen som trodde at forfattere ikke har noe sexliv, eller at de aldri gjør dumme ting og roter det til for seg selv? Hva i all verden har det med litteratur å gjøre at man får vite sånne ting om forfatteren som har skrevet den?» sier han, og mener at dette er med på å ødelegge leserens opplevelse av litteraturen. Vi gleder oss ikke over boka, men blir så påvirket av det vi har lest om forfatteren at vi «leser med det han kaller «et krysseksaminerende blikk», på jakt etter forfatteren bak teksten.» Vi glemmer rett og slett at skjønnlitteratur først og fremst er å fortelle en historie.

Jeg tror det er noe i det Grytten sier. Man skal være fordiktig med å legge for stor vekt på forfatteren av verket, man kan da miste mye av hva historien egentlig handler om. Jeg mener ikke at man ikke lengre skal skrive biografier, men hva er egentlig hensikten med å brette ut om den bigrafertes sexliv? Er det egentlig interessant? Er det ikke mer interessant å lese om hvor i livet en forfatter har skrevet sine verker, om miljøet rundt forfatteren på den tiden, og liknende?

Jeg vil avslutte dette innlegget med å sitere Grytten, i samme avisoppslag:

«Gi meg heller fortellinger om ordinære mennesker, om sånne som aldri ville fylt mer enn en halv side i en gjennomsnitts biografi! Vi trenger litteratur som tar virkeligheten på alvor. Det vanlige er eksotisk nok. Kanskje holder det ikke til en biografi, men det holder til et dikt, en novelle, en roman. Det er jeg sikker på. Det er ikke det virkelige livet som kommer til kort, det er bare å skildre det.»

Ei grepa dame.

I dag er det 100 år siden forfatter og feminist Simone de Beauvoir ble født. Dette må selvsagt markeres, og jeg gjør det ved å blogge dette innlegget. Og hvordan skal jeg blogge dette? Jo, på god, gammeldags bloggemåte, lage en aldri så liten samling pekere til dagens nettaviser. Det vil si, hvis de har skrevet om henne. Jeg fant dessverre ikke så mange, men her er en liten oversikt over artikler skrevet i dag.

Simone de Beauvoir i dagens nettaviser:

Halldis Moren Vesaas 100 år

Halldis Moren VesaasHalldis Moren Vesaas ble født 18. november 1907, og for å feire henne har Deichmanske bibliotek valgt å sette opp en forestilling for barn og en forestilling for voksne på flere av sine filialer. På hvilke filialer og når de settes opp kan du finne ut ved å ta en kikk på PDF-fila de har lagt ut på nettet.

Det blir en rekke andre arrangement i forbindelse med jubilanten. I Oslo feires hun blant annet med Jubileumsveka på Det Norske Teatret 12. – 17. november.

Ferdaminne frå sommaren 1985Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:
Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.
— Halldis Moren Vesaas

Hvil i fred, Robert Jordan.

Robert Jordan I går sendte Stjernesøkeren meg en melding på MSN Messenger. Hun kunne fortelle at fantasyforfatteren Robert Jordan nå var død.

Robert Jordan, som egentlig het James Oliver Rigney, har skrevet de populære fantasybøkene Wheel of Time (Tidshjulet på norsk), og det har så langt kommet 11 bøker i serien. Mange stiller seg spørrende til hva som kommer til å skje med resten av historien, siden serien ikke var avsluttet. I følge Jordans blog skal dog hans kone kjenne til slutten, slik at planene om å avslutte tolvte og siste bind i serien skal gjennomføres. Den siste boka har arbeidstittelen Memory of light.

Anne B. Ragde svarer…

Anne B. RagdeBokklubben lar sine lesere stille spørsmål til Anne B. Ragde. Fram til 23. september kan du sende inn spørsmål til forfatteren, og 24. september vil de bli lagt ut på nett.

Dette er en gylden anledning for de som eventuelt måtte sitte igjen med spørsmål om Neshov-familien etter å ha lest den siste boka. Selv har jeg ikke lest den enda, så jeg kommer nok til å holde meg unna sida fram til den er utlest en gang senere i år.

Ikke bare en tittel…

Mitt eksemplar av Av en annen verden For ikke mange dagene siden tikket det inn en kommentar i bloggen min. En forfatter hadde funnet meg ved å google tittelen på sin nye roman. I kommentaren utfordrer hun meg til å finne henne, og klarte jeg dét skulle hun sende meg en invitasjon til lanseringa av boka.

Jeg følte meg liten og litt forkommen etter å ha kommet løpende rett fra jurymøte i Brageprisen. Stod og kikket meg litt rundt, så på den morsomme filmen på veggen som multikunstnerforfatteren og hennes mann hadde laget, og tuslet så bort og skaffet meg et eksemplar av Av en annen verden. Med romanen godt presset mot brystet stilte jeg meg forventningsfullt i kø for å få den signert. Endelig var det min tur, og jeg presenterer meg som «hun med bloggen». Det ble en koselg liten prat med debutant Kari Fredrikke Brænne.

Signert bok!

Dette var mitt livs andre boklansering (den første var i 1992, for en bok hvor jeg hadde fått publisert noen dikt), og den første store. Det «offisielle» programmet ble innledet med sang av det lille koret Cyber Chicks, som for anledningen ble kallt Rubber Chicken Cyber Chicks, siden vi befannt oss på utestedet Rubber Chicken.

Aschehougs Mia Bull Gundersen introduserte så boka, og fortalte litt om hvordan hun hadde opplevd det å jobbe som redaktør for Av en annen verden: Hun hadde hatt tro på at dette kom til å bli en god roman, sa hun. Etter å ha hørt både Kari og Trond Brænne lese utdrag fra boka tror jeg henne, dette ser virkelig lovende ut! Nå gleder jeg meg virkelig til å få tid til lystlesing igjen.

J. K. Rowling skriver krim

J. K. Rowling J. K. Rowling skal visstnok være i full gang med å skrive en ny bok, og dette sies å være en krim. Om ryktene stemmer kan jeg ikke stå inne for, men det blir definitivt spennende å se hva som skjer framover.

Rowling sa forøvrig i et intervju i sommer at hun var i gang med to nye prosjekter, men at hun nok kom til å forkaste det ene, akkuart slik hun gjorde da hun begynte å skrive bøkene om Harry Potter. Den ene var en barnebok, mens den andre var en voksenbok. Det kan med andre ord se ut til at det er voksenboka som vinner denne gangen, og at vi om kanskje ikke så alt for lenge kan hive oss over en ny Rowling-bok.

Jeg gleder meg!

Det var en gang et hus…

J R R Tolkien De fleste forbinder nok J. R. R. Tolkien (1892 – 1973), forfatteren av blant annet Hobbiten og Ringenes herre, med Oxford, men i 1968 flyttet han sammen med sin kone Edith til Lakeside Road i Bournemouth.

I novemer 2006 ble huset de bodde i solgt av vedkommende som i sin tid kjøpte huset av Tolkien, og nå skal huset rives. Firmaet Cranbrook Homes (Southern) Ltd har planer om å bygge to boliger der Tolkiens hjem en gang var, forteller Dorset Echo.

Kommentarene til artikkelen i Dorset Echo er entydige: De synes ikke dette er OK. De kaller Cranbrook Homes både historieløse og griske, og jeg innrømmer at jeg forstår poenget og reaksjonen deres. På en annen side tror jeg ikke Bournmouth er byen folk først og fremst reiser til for å se Tolkiens hjem. Jeg tror heller de besøker Oxford. Det gjorde jeg…

Oslo Science Fiction-festival, søndag

Når man våkner mandag morgen etter å ha drømt bizarre drømmer om helgens festival tar jeg det som et tegn på at det var vellykkede dager. Også søndag var en dag full av program for min del.

Jeg startet med å overvære æresgjestintervju med Philip Newth. Gjesten ble intervjuet av ingen ringere enn sin egen sønn, Eirik. De hadde en god og humoristisk tone, og timen fløy avgårde. Både far og sønn er slike som får sagt mye på kort tid, så vi fikk mange morsomme historier. Visste du for eksempel at noen barn i Canada en gang ønsket å reise en statue av roboten Matilda i byen sin? Eller at hun faktisk ble laget tegnefilm av? Eller at det var planer om at boka skulle filmatiseres, men at de som satt på pengesekken ombestemte seg, slik at alle filmplaner falt i grus?



Philip og Eirik Newth

Etter intervjuet fulgte debatt om scince fiction-noveller (hvem leser dem?), og deretter en diskusjon om norsk fantasy med Ruben Eliassen, Sigbjørn Mostue og A. R. Yngve. Forfatterene snakket blant annet om sitt forhold til Tolkien, enten de hadde lest eller ikke lest Lord of the Rings, og hva de ble inspirert av. Det oppstod også en liten diskusjon om kampen mellom det gode og det onde i fantasy, og om hva barn ønsket når det gjalt litteratur.

Det kom også fram at jeg var den eneste blant tilhørerene som faktisk hadde lest alle de fire første bøkene i Phenomena-serien, og jeg hadde lyst til å klappe hardt til forfatteren, Ruben Eliassen, for at han avslørte et par viktige elementer i bok 5 (som kommer ut til høsten) og bok 6. Det synes jeg var riktig så slemt gjort. Heldig for ham at jeg ikke er en voldelig person.



A. R. Yngve, Sigbjørn Mostue og Ruben Eliassen

Etter debatten gikk vi for å høre hvem som hadde vunnet festivalens novellekonkurranse, og begge vinnerene (det ble faktisk delt førsteplass) fikk sine noveller lest opp høyt, og jeg må si jeg ble imponert over resultatet. Deltakerene hadde kun hatt helgen på seg, og hadde et ganske bestemt tema og var bundet til å benytte minst åtte av ti oppgitte ord. Jeg gleder meg til å lese novellene på trykk til neste år, etter at de har blitt jobbet med.

Resten av festivalen gikk for min del med på ikkelitteraturrelaterte foredrag, et om «matte painting» og et om menneskets utvikling de neste 100 000 år. Begge interessante og spennende.

Så var festivalen over, og det var bare å vende nesa hjemover.