Kjønn og litteratur.

I dagens utgave av Morgenbladet kan man finne et essay skrevet av professor Toril Moi som heter «Jeg er ikke en kvinnelig forfatter». Dette essayet handler om hvordan kvinner ofte ser ned på seg selv og unskylder seg, selv innenfor litteraturen.

«I 2008 jobber fremragende litteraturforskere fortsatt med kvinnelitteratur. Nivået på bøkene som kommer ut, er ofte imponerende høyt, men teori og praksis er i utakt. Resultatet er en slags intellektuell schitzofreni der den ene halvparten av hjernen fortsetter å lese kvinnelige fofattere, mens den andre fortsetter å tro at forfatteren er død, og at selve begrepet kvinne er suspekt.

Det er derfor ikke underlg at mange bøker og artikler om kvinnelige forfattere begynner med en serie unskyldninger.

(…)

Istedet for å støtte opp under et arbeid som så mange kvinner (og menn) helt klart opplever som viktig og meningsfyllt, ser det ut til at dagens teoridebatt skaper skyldfølelse og dårlig teoretisk samvittighet.»
(Moi, Toril. Morgenbladet 37/2008, s. 22)

Jeg må innrømme at jeg faktisk kjenner meg litt igjen i dette. Når jeg tenker tilbake på hva annet jeg kanskje kunne ha skrevet om da jeg gikk siste året på bibliotek- og informasjonsvitenskap, var tanken inne på å skrive om Jane Austen. Men så slo jeg det nok fra meg siden det ikke føltes «bra nok». Nesten synd jeg ikke kan gå tilbake og skrive oppgaven min på nytt…

Uansett: Jeg oppfordrer de som kan til å lese essayet, for det er virkelig interessant! (Nå skal sant sies at det opplyses at teksten er en kortversjon av en artikkel i Samtiden, men siden jeg ikke har Samtiden nøyer jeg meg med Morgenbladets utgave).

Barnebok skaper debatt.

Det er nok sjelden ei enkelt barnebok får mye medieomtale og skaper mye debatt. Rune Belsviks Tjuven har de siste dagene skapt debatt både i media og på bibliotekarenes e-postliste BibliotekNorge.

Dagbladets litteraturanmelder Cathrine Krøger boka burde komme med varseltrekant og Ine Marit Torsvik Bertelsen mener boka har et foreldet syn på jenter.

Forfatteren selv sier til Dabladet.no at han er glad for at boka hans skaper debatt:

«- Jeg ville skildre hvordan barns naturlige lyster kan te seg i møte med for eksempel et pornoblad. Jeg prøver å tilby barn en bok om noe de allerede opplever, i et mer nedtonet språk enn i aviser og på tv».

Selv har jeg ikke lest boka selv, men kommer til å låne den på biblioteket og lese den. Jeg mener nemlig at jeg ikke kan uttale meg om ei barnebok uten selv å i det minste ha sett i den. Så får man se, da… Er den virkelig så ille som enkelte vil ha den til å være?

Tegneseriefigur vil være med på å stanse global oppvarming!

Som en person som mer eller mindre har lest Nemi siden det het «De svarte sidene» og kun forekom i Larson, synes jeg det er moro at en tegneseriefigur som jeg kjenner (i hvert fall kjente) så godt nå kaster seg inn i kampen mot global oppvarming:

«Nylig demonstrerte [Nemi] sin forakt for CO2-skremselet og kollektivtransport- fundamentalister ved å erklære seg som «ikke helt Amish-dame, heller».

I dag stilte imidlertid både Lise og Nemi seg i rekken av kjendiser som støtter klimastuntet «grønn finger».

(…)

Tidligere har både Harald Rosenløw-Eeg, Odd Børretzen, Annie, Aksel Hennie og kronprinsparet latt seg avbilde med en grønn finger, og en håndflate der de har skrevet hva de ønsker å beskytte fra global oppvarming.

– Nemi mener fortsatt at det må gå an å bruke bilen av og til. Hun er ikke flinkest i klassen på miljøsaken, innrømmer Lise Myhre overfor Dagbladet.no.

– Men hun er en person som lett lar seg engasjere, legger Lise til.

Det er Verdens Naturfond (WWF) som står bak grønn fingerideen. Den globale kampanjen skal rette oppmerksomhet mot klimaendringene.»

Harald Rosenløw Eeg i vinden.

Jeg blir glad langt inn i hjerterota når avisene anmelder ei barne- eller ungdomsbok. Eller når de faktisk skriver om barne- og ungdomslitteratur. For dét er neimen ikke hverdagskost!

Denne uka er det Harald Rosenløw Eeg som har fått oppmerksomhet, men om det er fordi han faktisk skriver gode ungdomsbøker eller om det er fordi han er kinoaktuell er ikke godt å si.

Dagsavisens nettutgave hadde i går et intervju med forfatteren. I dette intervjuet fortelles det at hans siste roman, Løp, hare løp faktisk er en voksenbok. Er det kanskje derfor den får så mye omtale? Ikke godt å si…

På mandag hadde Dagbladet.no en anmeldelse av boka, som blant annet skriver:

«Bredt anlagte utgivelser med generasjonsromanambisjoner, gjerne skrevet av mannlige forfattere, og med en ung mann i hovedrollen, er en så velkjent boktype i Norge at det er vanskelig å ikke føle en viss skepsis når man får nok en slik tekst i fanget.»

Det er nok denne anmeldelsen det henvises til når det i Dagsavisens intervju står følgende:

«Han blåser litt irritert av anmeldelsen i en annen dagsavis som startet med å uttrykke sin skepsis til det han omtalte som «nok en oppvekstroman».

– Målet er ikke å skrive om et tema som ingen andre har skrevet om, det temaet vet jeg ikke om finnes. Mitt mål er å fortelle det på en ny måte, å si ett eller annet som kan få leseren til å skjønne noe, på en ny måte. Det tror jeg at jeg har fått til.»

Dagsavisen.no

Jeg regner med at jeg på ett eller annet tidspunkt kommer til å lese boka, men akkurat når vet jeg ikke enda. Det blir desverre ikke med det første, nå er det Bragebøker som igjen står i sentrum hos undertegnede.

Bokfolket fester videre…

At forlagene arrangerer fester for sine forfattere, ansatte og sikkert noen andre, så er det vel få av disse som får så mye oppmerksomhet som Aschehougs hagefest. Dagbladet.no slår til med overskriften «- Willoch har allerede gått hjem!» etterfulgt av undertittelen «Hvem skaper skandale på Aschehougs hagefest?» Jeg må innrømme at jeg faktisk humrer litt. Jeg kommer neppe til å forsøke å finne ut hvem som skapte skandale på årets fest, og jeg husker heller ikke hvem som eventuelt gjorde det på fjorårets. Håper uansett alle de som var der koste seg.

Filmene om Arn…

I fjor så jeg den første filmen om Arn, basert på bøkene skrevet av Jan Guillou. Jeg må innrømme at jeg enda ikke har lest bøkene, selv om de står i bokhylla mi. Jeg ble kjempeskuffet over filmen. Historien var tynn og filmen langdryg. Ikke var den spesielt spennende heller, og helten selv ble spilt av en skuespiller som så konstant tafatt og hjelpeløs ut. Når jeg tenker etter hadde Arn stort sett samme ansiktsuttrykk gjennom hele filmen.

Derfor kommer det ikke som noen overraskelse på meg at Dagbladet.no skriver at den nye filmen er seig, statisk og nesten død:

«Det beste jeg kan si om «Arn – Riket ved veiens ende», er at den markerer slutten på dette ganske hjelpeløse og svindyre prosjektet. Når Arn trekker sitt siste sukk i sluttscenen, er det ikke fritt for at også mange blant publikum vil trekke et lettelsens sukk for at det hele er over. Og takk for det.»

Jeg kommer definitivt ikke til å se den siste filmen på kino. Da leser jeg heller bøkene.

Debutantene kommer! (del 2)

Aschehoug kommer i høst med fire nye forfattere: Reidun Elise Foldøy, Atle Sperre Hermansen, Gunn Merete Roll og Erlend O. Nødtvedt. Dagbladet.no kan fortelle følgende om debutantene:

«Reidun Elise Foldøy vant tidsskriftet Vinduets store novellekonkurranse i fjor, og debuterer nå med samlinga «Ein stad å møtast».

Atle Sperre Hermansen har skrevet romanen «Vikariatet». Der møter vi André sin går fra vikariat til vikariat og er fanget i en monoton arbeidshverdag, helt til selve Kontoret en dag tar kontakt.

Gunn Merete Roll har skrevet kriminalromanen «Svart», der både narkotika og Jehovas Vitner er viktige ingredienser.

Unge Erlend O. Nødtvedt oppdaterer på sin side den nasjonalromantiske tradisjonen med moderne norsk i diktsamlinga «Harudes».»

Jeg må innrømme at det forundrer meg at ingen av debutantene kommer med ei barne- eller ungdomsbok. Riktignok kommer Jo Nesbø med en oppfølger til Doktor Proktors prompepulver, nemlig boka Doktor Proktors tidsbadekar, og Harald Rosenløw Eeg med Løp hare løp, men jeg savner en ny stemme også for de yngre.

Debutantene kommer!

Nå starter endelig oversikten over hvem som er årets debutanter å komme. På torsdag kunne Dagbladet.no fortelle at i «år publiserer [Samlaget] totalt 95 nye titler, seks ved debutanter.» Videre skriver de følgende om Samlagets debutanter:

«Tre av disse skriver skjønnlitteratur for voksne, de resterende tre skriver for store barn og ungdom.

Rune Hjemås, Hilde Kvalvaag og Jan Roar Leikvoll tilhører førstnevnte gruppe. Hjemås har skrevet ei samling prosatekster med tittelen «Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd», mens Kvalvaag står bak romanen «Skagerak». Begge gis ut i september. Leikvolls mørke og uhyggelige roman «Eit vintereventyr» er å finne i bokhandelen allerede i dag.

Ungdomsthrilleren «Marki Marco», Terje Torkildsens debutroman, gis også ut i dag. Neste uke får den følge av Terje Jonassens «Den usynlege kona og andre forunderlege folk» og Aina Bassos «Ingen må vite», begge for den yngre leserskare.»

Zofies verden blir bok!

Tegneseriestripa Zofies verden, som har gått i Dagbladet, kommer nå i bokform.

«Sammen med Norunn Blichfeldt Schjerven står [Grethe Nestor] bak Dagbladet-stripa «Zofies verden», som nå lanseres i bokform for første gang.

Absolutt alle stripene fra oppstarten i 2006 til høsten 2007 – perioden da serien var gjesteserie i Dagbladet – er samlet i boka «Zofies verden – uten en rød tråd».»

Dagbladet.no

Tidlig krøkes…

Denne vesle jenta synes visst bøker er noe av det fineste som finnes! Videoen er riktignok fra mars i år, men jeg synes fortsatt den er litt søt. Elizabeth Barrett er her 17 måneder gammel, og hun kan lese. Og her ser man hvor glad hun er i bøker…


Link til YouTube-video.

Og i denne artikkelen kan du lese mer om den vesle jenta.