Norcon 27

Helgen 14. – 16. mars 2014 var jeg i Oslo for å delta på Norcon 27, en fantasy- og science fiction-festival som holdt sted på Blindern i Oslo. Tenk, tre dager fullspekket av foredrag, paneldebatter, forfattere, og prat viet til fantastisk litteratur, «med nogo attåt».

Dette er langt i fra mitt første con, så jeg visste i stor grad hva jeg gikk til, og at jeg koste meg, skal være sikkert! Som vanlig var det et variert og interessant program, og jeg var veldig glad for at jeg kunne velge meg de postene jeg fant mest interessante.

Fredagen, som var festivalens første dag, ble startet med et foredrag om drager med Torfinn Ørment. Jeg har forsåvidt hørt ham forelese om temaet tidligere, men det er en god stund siden, og det er alltid moro å høre mer om drager.

Etter drageforedraget var det duket for stinn brakke på Sophus Lies auditorium hvor (den for meg ukjente) Simon Singh skulle snakke om «The Simpsons and their mathematical secrets», som han har skrevet bok om. Det stod lang kø ut av huset, noe som mildt sagt kom som overraskende på meg. Jeg kan ikke huske å ha vært på en science fiction-konferanse med så lang kø for et foredrag tidligere! Snart skulle det dog vise seg at dette var et samarbeidsprosjekt, og at dette var en kjent kar for en rekke realfagsstudenter på Blindern. Og han var tydligvis populær! Selve forelesningen gikk dessverre i stor grad rett over hodet på meg som humanist og bibliotek- og informasjonsviter, med sine matematiske krumspring, men noe av humoren fikk jeg heldigvis med meg. Det var bra at så mange koste seg med forelesningen, selv om det nok ikke var noen «højdare» for min del.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014
Simon Singh trollbandt et fullt Sophus Lie under Norcon 27.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Neste, og for meg siste, programpost på fredagen var paneldebatten «Apocalypse tomorrow!» med Pat Cadigan, Kim Newman og Erik Newth. Panelet ble ledet av Heidi Lyshol, som er godt kjent i fandom. Debatten handlet om verdens undergang i både fiktiv og reell forstand: Hvilke bøker fortalte om de beste apokalypsene, og hvordan tror man at verden faktisk vil gå under? Vil hele menneskeheten og alt liv på jorda dø ut, eller vil kun en liten del bli igjen? Eirik Newth har både snakket og skrevet om framtidsscenarioer i en årrekke, og han mente at jorda kunne treffes av en meteoritt absolutt var en reell fare. Dette til tross, menneskene er i god gang med selv å utslette seg selv på sikt, rett og slett med overbefolkning. Panelet var enige om at det siste ikke var særlig spektakulært, og dermed ikke så godt egnet som romanstoff, selv om jeg personlig synes det ville være en interessant vinkling. En ting er i hvert fall sikkert: Folk burde ikke få mer enn maks to barn hver, helst ingen… 😉

Lørdagen startet allerede klokka 11 med forfatterstafett. Her fikk vi presentert noen norske science fiction- og fantasyforfattere, og de kunne fortelle om bøkene sine. Det råder ingen tvil om at norsk fantasy virkelig har fått en oppblomstring i det siste, noe jeg synes er veldig positivt. Og det var moro å «møte» noen av de nye, norske fantasyforfatterene. Forfatterene som ble presentert var Siri Pettersen, Tonje Tornes, Mari Moen Holsve, Jon Ewo og Gro Fykse.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014
Tonje Tornes leser fra boka si Hulder.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Jeg innrømmer glatt at jeg egentlig ikke visste hva kryptozoologi var før jeg hørte Torfinn Ørmen og Petter Bøckman fortelle om dette. Kryptozoologi er studien av dyr som kanskje ikke finnes, eller dyr som kanskje finnes. Eller noe i den duren. Programpostens beskrivelse kunne fortelle at innen denne grenen kunne man blant annet finne «vesener som avskyelige snømenn, sjøormer, flyveøgler og små langhalsdinosaurer ­i tillegg til den blodsugende chupacabra. Hvilke av alle disse skapningene er det reelle sjanser for å finne? Og hvilke er avkreftet som løse rykter eller juks?» Jeg har hørt foredrag med både Bøkckman og Ørmen tidligere, og visste på forhånd at dette kunne bli en artig programpost. Og de skuffet ikke, jeg ble både underholdt og kanskje litt klokere.

Etter foredrag om rare, og ikke fullt så rare, dyr som enten eksisterte, eller ikke, var det tid for en matbit, før jeg hastet tilbake til Blindern for å høre på æresgjestforedrag med Kristine Tofte. Det er virkelig imponerende hva den dama sitter inne med av kunnskap, og all research hun legger ned i arbeidet sitt med Eirabu-bøkene. Tofte fortalte levende og engasjert om Eirabu-verdenen sin, og hva som har inspirert henne.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014
Kristine Tofte forteller engasjert.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Etter æresgjestforedraget, var det duket for paneldebatt om genreulikheter i fantasy med Siri Pettersen, Tonje Tornes og Tone Almhjell. Alle de tre forfatterene debuterte høsten 2013 med sine svært ulike bøker, som alle faller innenfor genren fantasy. Det ble en artig samtale, hvor forfatterene fortalte litt om egne tanker om det de hadde skrevet.

Helt på slutten av paneldebatten, var det ryddet plass for prisutdeling. Fabelprisen deles ut til beste norske verk innen fantastisk litteratur, utgitt året før, og gikk denne gang til Odinsbarn av Siri Pettersen. Juryen sa blant annet følgende i sin begrunnelse:

Siri Pettersens Odinsbarn er en overbevisende roman i en verden som er besnærende lik, men samtidig fjern fra vår norrøne kulturarv. Det er en storslått fortelling om tro, tvil, tilhørighet, mistenksomhet, frykt for alt ukjent, frykt for både fred og ufred. Odinsbarn skildrer en sammensatt verden med komplekse problemstillinger og befolket av troverdige karakterer. Samtidig har Pettersen klart å formidle alt dette med et flott språk som gjør boken til en lek å lese. Juryen er oppriktig glad for å kunne tildele Fabelprisen 2014 til en så ambisiøs og vellykket roman.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014
Tone Almhjell, Siri Pettersen og Tonje Tornes.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Har du noen sinne undret deg over biologien bak zombier? For meg ble lørdagens siste programpost å høre Torfinn Ørmen fortelle om hvordan zombier kan oppstå og hvordan de formerer seg. Spørsmålet «[e]r det naturlige eller menneskeskapte virus som er årsaken, eller er det andre ting som kan skape de levende døde? Er det en gass som har ødelagt hjernen til offeret?» ble også forsøkt besvart.

«Hvor er lyssverdet mitt?» het søndagens første programpost. Odd Harry fra Forsvarets forskningsinstitutt kunne fortelle om framtidens krigføring, både hvordan vi ser det for oss i dag, og hvordan man har sett det for seg tidligere. Han kunne vise til mer eller mindre vellykkede forsøk på å skape framtidsrettede våpen fra 50-tallet (tror jeg det var, hvis jeg husker rett) og fram til i dag. Dette foredraget ble faktisk mer interessant enn hva jeg hadde forventet meg!

Kjønnsroller i superheltserier med Melina Edvardsen, som ble neste programpost for meg, skulle også vise seg å bli veldig interessant. Det vil si, jeg hadde allerede på forhånd tenkt at et foredrag om superhelter, kvinnesyn og stereotyper innenfor tegneserier skulle bli interessant, det var nettopp derfor jeg valgte å gå på dette. Visste du for eksempel at mens DC Comics gjerne har kvinnelige superhelter som speiler de mannlige (som Spiderwoman, Batgirl, osv), har Marvel gjerne kvinnelige superhelter som er superhelter utfra seg selv (Black Widow kan jo nevnes her). Jeg fikk definitivt bekreftet at jeg er ei Marvel-jente heller enn ei DC Comic-jente!

Siden jeg nå allerede var inne i tegneserieverdenen, kunne jeg like godt fortsette, og dermed ble paneldebatten om norske tegneserier og superhelter neste post på programmet. Hvordan den norske superhelten ser ut, og hvordan superheltgenren har slått an i Norge var blant temaene som ble utgangspunktet for en diskusjon mellom forfatter Tonje Tornes, bibliotekar Melina Edvardsen og journalist Øyvind Holen.

Selv om kongressen fortsatte med flere programposter, ble jeg her nødt til å sette kursen mot Oslo S for å ta toget hjem. Det ble (som vanlig) en bra kongress for min del, og jeg gleder meg allerede til Norcon 28!

Julie har også skrevet om Norcon 27 HER, HER og HER.
Silje har skrevet om Norcon 27 HER.

Ungdommens Kritikerpris 2011

I går ble de nominerte til Ungdommens kritikerpris offentliggjort. I e-posten jeg mottok via BibliotekNorge-lista står det følgende:

De neste fire månedene skal over 200 ungdommer i videregående skole lese og vurdere det Kritikerlagets jury bestående av Ane Farsethås, Leif Ekle og Sindre Hovdenakk anser som årets 8 beste bøker. Ungdommens Kritikerpris arrangeres av Foreningen !les, og prisen deles ut 1. mars 2012.

– Vi ber ikke ungdommene lese noe enkelt, eller tilpasset, sier daglig leder i Foreningen !les, Wanda Voldner. – Vi ber dem lese noe så hårreisende som god litteratur, og si hva de mener om det. Det har vi svært gode erfaringer med, og vet at bøkene blir grundig lest og vurdert.

De nominerte er:

  • Ingvild H. Rishøi: Historien om Fru Berg
  • Tomas Espedal: Imot naturen
  • Øyvind Rimbereid: Jimmen
  • Marit Eikemo: Samtale ventar
  • Merethe Lindstrøm: Dager i stillhetens historie
  • Ragnar Hovland: Stille natt
  • Anders Bortne: Ismannen
  • Stig Sæterbakken: Gjennom natten

Juryens begrunnelse:

Marit Eikemo: Samtale ventar, roman, Samlaget

Romanens hovedperson, Elisabeth Brenner, har mistet kontakten med et av de viktigste fellesskapene i vår moderne verden; arbeidslivet. Egentlig er hun journalist, har hatt en viss suksess, men har vært lenge ute av det. Så kommer tilbudet om å samle inn dialektprøver fra en liten industriby i forfall for et forskningsprosjekt ved universitetet. Det går ikke så godt.

I takt med økningen i Elisabeth Brenners eget ubehag og den desperasjonen hun legger for dagen, utvikles situasjonskomikken. Gjennom den kjærlig satiriske snerten i Eikemos språk blir fortellingen et delvis humoristisk portrett av livet i en vanlig norsk bygd. Samtidig melder leserens ubehag seg – over å lese dette livet som er i ferd med å miste taket i seg selv.

Tomas Espedal: Imot naturen (notatbøkene), roman, Gyldendal

I denne romanen klarer Tomas Espedal å skrive om ynkelig kjærlighetssorg på en måte som føles både ekte og vedkommende. I likhet med Karl Ove Knausgård er heller ikke Espedal redd for å bruke sin egen biografi aktivt i diktningen. I dette tilfellet er det kjærligheten mellom den eldre mannen og den langt yngre kvinnen han skildrer.

Det gjør han både ved hjelp av høystemte tablåer og besettende erotiske skildringer. Men han skriver også om kjærligheten som et konkret stykke arbeid, og om den lammende sorgen som inntreffer når arbeidet mislykkes. Med årets roman har Tomas Espedal igjen skapt et originalt stykke litterær kunst.

Øyvind Rimbereid: Jimmen, dikt, Gyldendal

Jimmen i tittelen på Øyvind Rimbereids nye bok er en hest, en arbeidshest. Sammen med sin eier samler han avfall i Stavangers gater. Det er 1970-tallet, men den historiske fortiden og en fremtid da arbeidshester ikke lenger finnes, klinger med i dette fortellende diktet.

Rimbereid har tidligere skrevet blomsterdikt til finanskrisa og skapt sitt eget norrøninspirerte språk for et olje-Norge 400 år frem i tid. Også denne gang trekker han på tradisjonelle, nærmest gammelmodige, motiver for å skape en poesi som likevel fremstår mer nyskapende enn det meste som utgis i dag. Jimmen er et dikt som åpner for nostalgien uten å bli sentimental, og for en potensiell samfunnskritikk uten å bli forenklende.

Ingvild H. Rishøi: Historien om Fru Berg, noveller, Gyldendal

Tekstene i Ingvild H. Rishøis andre samling består av klassiske noveller i den forstand at de kaster lysglimt inn i ulike menneskeliv på en måte som viser oss de avgjørende øyeblikkene, vendepunktene, og lar leseren forstå noe av dem. Samtidig bidrar hun med en helt særegen og ung stemme til norsk novellekunst, en som også kan være barnlig på troverdig vis, uten at det står i veien for stort alvor.
Ingvild H. Rishøi skriver om barndom, om søsken, en gutts kjærlighet til ei jente, kjærlighet i sin alminnelighet og arbeid. Leseren sitter aldri uberørt igjen.

Anders Bortne: Ismannen, Tiden

Fortelleren i Ismannen er over gjennomsnittet smart og tilegner seg lett den særeste kunnskap. Moren hans er alvorlig syk, men det er faren som er problemet. Faren – Ismannen – er isbader og lever for å sette de mest absurde rekorder i en sport få andre bedriver. Utover det er det ikke så mye han får til. Gutten jobber på høygir med å bygge broer mellom foreldrene og passe på faren så det ikke går galt.
Anders Bortne har skrevet en oppvekstroman utenom det vanlige; en merkelig historie som i et flytende, kortfattet språk med fine dialoger blir relevant og nær mens man leser.

Ragnar Hovland: Stille natt, Samlaget

Hovedpersonen i Stille natt er en forfatter fra samme bygd som Ragnar Hovland, men skal ellers ha seg frabedt å bli sammenliknet med Hovland, som ”kjem frå ein familie av lett alkoholiserte lensmannsbetjentar”. Redaktøren maser stadig på hans store roman, en sjøroman basert på et rykte forfatteren selv har satt ut om sitt ville sjømannsliv – et liv som, lik de fleste av hans planer, bare eksisterer i forfatterens eget hode.

Med et vidd som balanserer mellom det frodig burleske og det ironisk tilbakeholdte skildres forfatterens reise fra ”reservevestlandet” Oslo til det ekte Vestlandet, der mild satire over et norsk forfatterliv møter familiehemmeligheter med dypere røtter.

Merethe Lindstrøm: Dager i stillhetens historie, Aschehoug

Det aldrende ekteparet Eva og Simon er to tilsynelatende lykkelige og veltilpassede pensjonister. Men når Simon begynner å vise de første tegnene på demens, setter det i gang en kjedereaksjon, som får Eva til å se ganske annerledes på ting i deres felles historie. En ny hushjelp er også med på å endre forholdet de to imellom.

Dager i stillhetens historie er en følsom, til tider kammerspillaktig beretning om det umulige ønsket om å være helt inne i en annen person. Merethe Lindstrøm skriver klokt og stilistisk presist om hvordan skyldfølelse både kan splitte og forene to mennesker.

Stig Sæterbakken: Gjennom natten, Cappelen Damm

En ung gutt tar livet av seg, og familien kastes inn i den dypeste sorg og fortvilelse. I Gjennom natten følger vi tannlegen Karl Meyers reise gjennom sitt eget inferno i kjølvannet av sønnens død. Den bringer ham til bunns i seg selv, og den bringer ham til å konfrontere noen av sine egne, mørkeste sider.

I et på samme tid omstendelig og insisterende språk skildrer Sæterbakken hans historie med en egenartede, brutal ærlighet som gjør denne romanen til en engasjerende leseropplevelse – som på sitt mest intense bærer i seg en nærmest spøkelsesaktig spenning.

Nobel litteraturpris 2011

Klokken 13.00 ble årets Nobel litteraturpris annonsert, og i år gikk prisen til den svenske poeten Tomas Tranströmer.

Gratulerer!

DJUPT I EUROPA

Jag mörka skrov flytande mellan två slussportar
vilar i sängen på hotellet medan staden omkring vaknar.
Det tysta larmet och grå ljuset strömmar in
och lyfter mig sakta til nästa nivå: morgonen.

Avlyssnad horisont. De vill säga något, de döda.
De röker men äter inte, de andas inte men har rösten kvar.
Jag kommer att skynda genom gatorna som en av dem.
Den svartnade katedralen, tung som en måne, gör ebb och flod.

Fra För levande och döda : dikter av Tomas Tranströmer.

De nominerte til årets UPris er…

De av oss som kjenner til UPrisen vet at det er ungdommenes egen pris. Det er ungdommer som sitter i juryen, og som bestemmer hvilken bok de mener er årets beste ungdomsbok. De nominerte til UPrisen, som beste bok i 2010, er som følger:

Fittekvote av Axel Hellstenius og Morten Skårdal
Alt som er galt med Georg av Hilde Hagerup
Svarte-Mathilda av Tor Arve Røssland
Den siste magiker av Sigbjørn Mostue
Med egne øyne av Arne Svingen og Christoffer Grav

Av disse er det kun Med egne øyne av Arne Svingen og Christoffer Grav jeg har lest, og den likte jeg svært godt. Jeg burdse sikkert hatt som mål å få lest alle de nominerte bøkene før prisen deles ut i mai, men jeg må nok innrømme at det skal holde hardt. Jeg har en litt for stor bunke bøker jeg skal gjennom framover, og jeg er i en «nå-går-det-innmari-treigt-å-lese-bøker»-periode. Uansett, det blir spennende å se hvem som stikker av med seieren, jeg har hørt mye bra om alle disse bøkene.

Har du lest noen av bøkene, eller kanskje du har planer om det?

P2-lytternes romanpris 2010: De nominerte.

I går ble det offentliggjort hvem som er nominert til årets P2-lytternes romanpris. På NRK.no sine hjemmesider, hvor du også kan stemme på din favoritt blant de nominerte, sier de blant annet følgende om årets pris:

Fagjuryen – som består av medlemmer i NRKs litteraturredaksjon – har lest nærmest alle norske romaner som er kommet ut i år. Etter hvert har de sittet igjen med en hard kjerne på 30-40 romaner som de diskuterer.

– Vårt første kriterium er kvalitet, sier Anne Cathrine Straume til NRK.no.

De nominerte for 2010 er:

Gå under jorda skrevet av Mikkel Bugge
Bernhard Hvals forsnakkelser skrevet av Lars Saabye Christensen
Bli hvis du kan, reis hvis du må skrevet av Helga Flatland
Før jeg brenner ned skrevet av Gaute Heivoll
Nede i himmelen skrevet av Tove Nilsen
Innsirkling II skrevet av Carl Frode Tiller

Jeg har (som vanlig?) ikke lest noen av disse romanene. Dermed kan jeg heller ikke mene verken det ene eller det andre om noen av dem…

I kveld ble Brage-prisen 2010 delt ut.

Jeg husker for to og tre år siden. Da var jeg på plass på utdelingen av Brage-prisen. Jeg satt i juryen for kategori Sakprosa i 2007 og 2008. Så flyttet jeg nordover, og fikk beskjed om at de desverre ikke hadde råd til å ha et medlem så langt unna hovedstaden. Nå er det den tiden av året igjen, og jeg oppdaget til min glede at jeg ved å følge hashtaggen #Brage kunne få en smak av prisutdelingen via ivrige twitrere. Blant andre befant @bokdama seg i salen, og twitret ofte, til stor glede for blant annet undertegnede. På denne måten har jeg altså fått med meg hvem vinnerene er. Og vinnerene av årets Brage-pris er:

Barne- og ungdomsbøker
Fengsla av Hilde Kvalvaag

Billedbøker for barn og/eller voksne (åpen klasse 2010)
Garmanns hemmelighet av Stian Hole

Sakprosa
Tøyengata – et nyrikt stykke Norge av Tone Huse

Skjønnlitteratur for voksne
Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll

I år gikk dessuten hedersprisen, som også deles ut hvert år, til Herbjørg Wassmo.

Jeg må innrømme at jeg nok er litt skuffet. Spesielt over vinneren i åpen klasse. Min favoritt der var Don Fridtjof av Anna Bache-Wiig og Lisa Aisato. Men avstemningsutvalget har talt, så da får man håpe at kanskje noen som ikke har vunnet før vinner neste år.

Gratulerer til vinnerene!

De nominerte til Brageprisen 2010 er…

Det er nå offentliggjort hvem som er nominert til årets Bragepris:

Barne- og ungdomsbøker:
* Hei, det er meg! av Nina Elisabeth Grøntvedt
* Fengslet : en bok om å sitte inne av Bjørn Arild Ersland
* Albin Prek av Ingeborg Kringeland Hald
* Fengsla av Hilde Kvalvaag

Voksen skjønnlitteratur
* Straahlbox av Thure Erik Lund
* Osv. av Johan Harstad
* Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll
* En dåre fri av Beate Grimsrud

Voksen sakprosa
* Et mord i Kongo av Morten A. Strøksnes
* Jeg tenker nok du skjønner det sjøl av Jon Gangdal
* En fremmed på benken av Willy Pedersen
* Tøyengata : et nyrikt stykke Norge av Tone Huse

Åpen klasse, i år billedbøker for barn og/eller voksne
* Don Fridtjof av Anna Bache-Wiig og Lisa Aisato
* Fremmed av Trond Brænne, Kaia Brænne, Bendik Brænne og Per Dybvig
* Garmanns hemmelighet av Stian Hole
* Eg er ein frosk av Kurt Johannessen og Øyvind Torseter

Du kan lese juryens begrunnelser på Brageprisens egne hjemmesider.

Selv heier jeg på Anna Bache-Wiig og Lisa Aisato sin Don Fridtjof, som er ei fantastisk billedbok.

Brageprisen 2010 blir delt ut tirsdag 23. november i Gamle Logen i Oslo.

Maurits Hansen-prisen 2010

I går ble under debutantprisen «Maurits Hansen-prisen 2010 – Nytt blod» delt ut under åpningen av Kongsberg Krim. Prisen gikk til Knut Lindh for boka Når den døde våkner for den beste krimdebuten i 2009. Juryen legger vekt på at boka er «en intenst spennende og velskrevet roman i beste klassisk politikrimtradisjon».

Man Booker Prize 2010.

På tirsdag ble det offentliggjort: Howard Jacobson vant Man Booker-prisen for skjønnlitteratur i år. Han er en relativt ukjent forfatter her i Norge, og jeg må innrømme at heller ikke jeg har hørt om ham. Boka han vant prisen for er The Finkler Question, som kom ut i år. Så vidt jeg kan se er han per i dag ikke utgitt på norsk, men vi kan kanskje forvente oss å se ham oversatt til norsk snart?