Spireglass

Det er noe eget med å dyrke fram maten man spiser selv. Jeg skal ikke påberope meg å ha så grønne fingre at det gjør noe, men å spise noe man vet ikke er nedsprøtet med gift både smaker og føles godt, spesielt når man står for den selv. Ett sted må man starte, og inspirert av Veganmisjonen bestemte jeg meg for å lage spireglass.

Jeg brukte et glass det hadde vært pastasaus i (det hender seg jeg er lat og kjøper halvfabrika, men det er ikke ofte), og laget huller i lokket med en syl.

Man kan bruke veldig mye forskjellige bønner, linser og liknende å spire, men denne gangen gikk jeg for mungbønner, og hadde ca 2 ss i glasset. Så hadde jeg på rent vann, og satte det i et skap (romtemperatur) over natta.

Neste morgen helte jeg av vannet, og skylte bønnene i rent vann. Videre skylte jeg dem i kaldt vann to ganger om dagen, en gang om morgenen og en gang om kvelden, som beskrevet i innlegget på Veganmisjonen. Den siste dagen lot jeg spirene stå framme i dagslys, men i motsetning til beskrivelsen på VeganMisjonen, fikk ikke mine noen små bladet. Det gjorde ingenting, egentlig, de ble knallgode uansett, og jeg hadde dem i en tupperwareboks og la dem i kjøleskapet. Kjempegode!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Spireglasset blir til…

Ut i skogen

Her i Hammerfest er det én ting jeg virkelig savner: Skog! Å diskutere dette med innfødte i byen er kanskje lite fruktbart, de er vant med fjell. Selv er jeg oppvokst med skog, og har alltid elsket å gå i skogen. Luktene og freden i skogen kan jeg ikke finne noe annet sted. Så da jeg ble invitert med på skogstur med ei venninne og hennes datter (og hunden Gutten), var det ikke nei i min munn! Dermed var det duket for en fin tur i går.

Vi besøkte en bjørkeskog, et stykke kjøring fra Skaidi mot Alta. Hovedmålet med turen var å finne sopp, men vi måtte etter hvert innse at vi nok ikke ville finne mengder denne dagen. Det eneste jeg fant var litt kremle, akkurat nok til å kunne lage suppe av sammen med noe tørket traktkantarell jeg har plukket sørpå tidligere. Et bonus vi ikke var klar over at vi kom til å få, derimot, var multer! Plutselig stod de der og vinket til oss. Gleden over multe for min del endte med å spise en hel haug med det samme, men etter å ha funnet multe et par andre steder i tillegg, ble fangsten helt OK.

En annen bonusopplevelse var å treffe på lemen. Som sikkert de fleste vet er det lemenår, og det var flere som vimset rundt i skogen. De var overraskende uredde, og det var ikke noe problem å få en nærmere kikk. De er ganske søte, og minner ikke lite om hamstre.

Tusen takk for en flott tur, Marianne, dette var knall!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Vakkert område.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Bjørkeskog i Finnmark.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Et lite lemmen.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Skogen.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
En fin blomst.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Mmmmmmmulte!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Se, så fine bær!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Veldig fornøyd Elin!

Krekling, kreklang…

Det er tydligvis et godt bærår her i nord. Etter gårsdagens fangst hadde jeg fått blod på tann, og i dag gikk jeg for å plukke krekling. Krekling, som de kaller krøkebær her oppe, raringene, heter på latin Empetrum nigrum, er strengt tatt ikke bær i det hele tatt, men små frukter. Disse er stappfulle av masse smarte ting, og min plan er å fryse dem ned. De kommer til å komme godt med til vinteren, for jeg er veldig glad i å lage smoothies.

Jeg har funnet en flott smoothie-oppskrift for slike som meg, som sliter med å få i meg nok jern. Siden jeg ikke kan spise kjøtt, må jeg finne kilder til jern andre steder, og i kokeboka til Jónsi (sangeren fra Sigur Rós) og Alex finner man en som inneholder spinat. Siden den ikke inneholder noen form for melkeprodukter, som jo hindrer opptak av jern, er den midt i blinken. Det kan kanskje høres litt ekkelt ut med spinat i smoothien (det var i hvert fall det jeg tenkte første gangen), men etter å ha smakt den har jeg funnet ut at den smaker kjempegodt! Kokeboka den finnes i ligger gratis ute på nett som e-bok, og har du ikke lesebrett, kan den fint leses på PC.

Dagens kreklingfangst er jeg veldig fornøyd med. Det gikk lett å plukke, bærene var store, og de stod tett-i-tett i lyngen. Regner med at jeg nok tar meg en ny tur etter hvert, for jeg er nok litt hekta.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Hånda full av bær!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Tett-i-tett…

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Undertegnede med nesa i lyngen.

Blåbærlykke!

I dag har vi hatt fantastisk deilig vær i Hammerfest. Sola har skint stor og varm på himmelen, og tempraturen har vært på en rundt femten pluss. En perfekt dag å gå litt før fra jobb for å ta seg en tur til fjells for å jakte blåbær!

Min venninne Anita og jeg har storkost oss i blåbærlyngen i dag. Ikke bare fant vi store mengder bær, som i og for seg var vanskelig nok å slite seg vekk fra, men de var virkelig store! Jeg tror vi begge kom med opptil flere gledesutbrudd i løpet av turen.

Å plukke bær finner jeg fantastisk deilig. Det er avslappende, hyggelig og ved å se mengden som vokser i bøtta gir det en underlig tilfredshet. For ikke å snakke om kortreist god og sunn mat – hel gratis! I morgen tror jeg at jeg tar turen ut for å plukke krekling!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Blåbærlynga på fjellet her i Hammerfest.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Det bugnet av bær!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Undertegnede, veldig fornøyd med livet akkurat nå.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Masse bær i bøtta!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Anita er storfornøyd med denne delfangsten. Hun plukket virkelig mye!