Samlesing hos Knirk: Neil Gaimans Neverwhere

Jeg elsker boka Neverwhere av Neil Gaiman! I en årrekke har det vært min absolutte favorittbok, og da Knirk lurte på om flere ville være med på samlesing av boka, syntes jeg det var en super anledning til å lese den nok en gang. Dette er absolutt ei bok jeg kan lese gang på gang på gang på gang…

For de som tenker på fantasy som historier à la Ringenes herre, vil nok møtet med Neil Gaimans verden by på en overraskelse. Selv om vi møter på magi og mytiske vesner, er det ingenting ellers som minner hobbiter på vandring. Misforstå meg rett, jeg er veldig glad i klassisk fantasy også, men Neil Gaiman har en egen evne til å veve sammen fantasi og vår egen verden. På en helt egen måte får han det som ellers kan minne om drømmer til å virke troverdig. Noen ganger er det nesten så jeg lurer på om det faktisk er Neil Gaimans verden som er virkelig… Eller, om ikke annet, så skulle jeg kanskje ønske at den var det! I hvert fall noen ganger.

Denne historien om skotske Richard Mayhew som flytter til London og plutselig havner i en verden under London, i London Below, ble i utgangspunktet skrevet av Neil Gaiman og Lenny Henry som tv-serie for britiske BBC. I dag finner vi historien i flere format – hørespill, tegneserie, og selvsagt roman.

Neverwhere er på ingen måte eneste historie inspirert av Londons intrikate undergrundsystem, men i motsetning til de fleste andre handler ikke denne boka om londonere som plutselig finner noe som har befunnet seg «under nesa deres» hele tiden. Richard er en utenforstående, som nærmest snubler ufrivillig over en verden som skiller seg fra det London han kjenner på flere måter enn at det befinner seg under bakkenivå.

Jeg har faktisk laget en bokomtale av boka tidligere, i videoutgave. Den kan du se HER. Derfor kommer jeg ikke å gå mer inn i detaljer. Se heller videoen.

Hvis du vil se hva Knirk og de andre mener om boka i denne samlesingen, så må du besøke bloggen til Knirk.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014
Bok og kaffe før flyavgang til Oslo på torsdag…
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014