The Gunslinger Born

The Gunslinger BornJeg er imponert! Aftenposten anmelder tegneserier! Jeg ble dog ikke så overrasket da jeg så at det var May Synnøve Rogne som stod bak anmeldelsen, hun har lang fartstid innen fandom.

Tegneserien som anmeldes er The Gunslinger Born, og Stephen King har etter det jeg forstår hatt en sentral rolle i prosjektet. Tegneserien, som er utgitt på prestisjetunge Marvel, er illustrert av Jae Lee, og Rogne sier følgende i sin anmeldelse:

«Jae Lees tegninger er mørke og gotiske i stil og malt med bred pensel. Lee gjør Kings verden visuelt flott og levende. Selv om teksten ikke er skrevet av King selv, har Robin Furth og Peter David likevel greid å bevare mye av stemningen fra bøkene.»

Bøkene det er snakk om er selvsagt Dark Tower-serien av tidligere nevnte Stephen King.

Siden tegneseriens handling er satt til en tid før bøkene, regner jeg med at denne fint kan leses uavhengig av dem, men den skal være «med på å gi både karakteren og historien fra bøkene en ekstra dybde.»

Selv om serien «kun» fikk terningkast fire, så ble i hvert fall jeg nysgjerrig på denne…

Oslo Science Fiction-festival, søndag

Når man våkner mandag morgen etter å ha drømt bizarre drømmer om helgens festival tar jeg det som et tegn på at det var vellykkede dager. Også søndag var en dag full av program for min del.

Jeg startet med å overvære æresgjestintervju med Philip Newth. Gjesten ble intervjuet av ingen ringere enn sin egen sønn, Eirik. De hadde en god og humoristisk tone, og timen fløy avgårde. Både far og sønn er slike som får sagt mye på kort tid, så vi fikk mange morsomme historier. Visste du for eksempel at noen barn i Canada en gang ønsket å reise en statue av roboten Matilda i byen sin? Eller at hun faktisk ble laget tegnefilm av? Eller at det var planer om at boka skulle filmatiseres, men at de som satt på pengesekken ombestemte seg, slik at alle filmplaner falt i grus?



Philip og Eirik Newth

Etter intervjuet fulgte debatt om scince fiction-noveller (hvem leser dem?), og deretter en diskusjon om norsk fantasy med Ruben Eliassen, Sigbjørn Mostue og A. R. Yngve. Forfatterene snakket blant annet om sitt forhold til Tolkien, enten de hadde lest eller ikke lest Lord of the Rings, og hva de ble inspirert av. Det oppstod også en liten diskusjon om kampen mellom det gode og det onde i fantasy, og om hva barn ønsket når det gjalt litteratur.

Det kom også fram at jeg var den eneste blant tilhørerene som faktisk hadde lest alle de fire første bøkene i Phenomena-serien, og jeg hadde lyst til å klappe hardt til forfatteren, Ruben Eliassen, for at han avslørte et par viktige elementer i bok 5 (som kommer ut til høsten) og bok 6. Det synes jeg var riktig så slemt gjort. Heldig for ham at jeg ikke er en voldelig person.



A. R. Yngve, Sigbjørn Mostue og Ruben Eliassen

Etter debatten gikk vi for å høre hvem som hadde vunnet festivalens novellekonkurranse, og begge vinnerene (det ble faktisk delt førsteplass) fikk sine noveller lest opp høyt, og jeg må si jeg ble imponert over resultatet. Deltakerene hadde kun hatt helgen på seg, og hadde et ganske bestemt tema og var bundet til å benytte minst åtte av ti oppgitte ord. Jeg gleder meg til å lese novellene på trykk til neste år, etter at de har blitt jobbet med.

Resten av festivalen gikk for min del med på ikkelitteraturrelaterte foredrag, et om «matte painting» og et om menneskets utvikling de neste 100 000 år. Begge interessante og spennende.

Så var festivalen over, og det var bare å vende nesa hjemover.

Eventyret om bibliotekaren som skulle kjøpe ‘M’

Det var en gang en bibliotekar som skulle ut og kjøpe tegneseriebladet ‘M’. Hun hadde ventet lenge, og lengre enn lenge, og nå hoppet hun glad og fornøyd inn i kiosken og bort til hylla med tegneserier for å finne det nyeste nummeret av bladet som inneholder suverene striper av serieskaperen Mads Eriksen.

Hun satte seg på huk og bladde kjapt gjennom bladene. Ingen ‘M’? Igjen blar hun gjennom hylla, denne gangen en anelse mer febrilsk. Ingen lykke denne gangen heller. «Alle gode ting er tre!» tenker hun og blar nærmest hysterisk gjennom hylla en siste gang, men heller ikke denne gangen finner hun det hun leter etter.

Hun reiser seg og går med hamrende hjerte bort til personen bak disken.
«Har dere ‘M’?» spør hun med dirrende stemme og gråten pressende på bak øynene.
«Hmmm…» svarer den blonde damen og ser på hylla bak bibliotekaren.
«Men der finnes det jo ingen tegneserier?» tenker bibliotekaren. Og hun innser at hun må lede blondinen over på rett hylle.
«Er det de eneste tegneseriene dere har?» spør hun og peker mot hylla med de andre tegneseriene.
«Åh, du mener tegneseriebladet ‘M’?» svarer blondinen, «Jeg trodde du mente motemagasinet ‘M’, jeg…»
«Eh…» stammer bibliotekaren, som ikke egentlig bryr seg om mote, «Finnes det et slikt?»
«Ja, for det har vi i hvert fall hatt. Men tegneseriebladet har jeg ikke.» smiler blondinen.

Slukøret tasser bibliotekaren ut av kiosken, og sleper seg videre til neste kiosk. Også her går hun bort til tegneseriehylla, og etter å ha bladd i hylla, og etter å nesten ha gitt opp håpet ser hun det: Mellom to andre blader finner hun endelig det hun leter etter. Ett ensomt eksemplar av det nyeste nummeret av «M» stråler mot henne, hun griper tak i det, betaler, og hopper glad og fornøyd ut av kiosken. Og med dette får også denne historien en lykkelig slutt.

Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.

Oslo Science Fiction-festival, lørdag

Lørdagen var full dag for meg på Oslo Science Fiction-festival. Jeg skal ikke gå inn på alle programpostene jeg var på, men vil gjerne nevne et par.

Jeg startet dagen med et panel, som bestod av fire forfattere som skriver fantastisk litteratur for barn: Philip Newth, Ruben Eliassen, Sigbjørn Mostue og Kristian Kapelrud. Disse diskuterte det å skrive fantastisk litteratur for barn og unge, og hele seansen var halvveis alvorlig og halvveis veldig humoristisk. Jeg syntes i hvert fall det var moro, og eksta gøy var det å slå av en prat med både Sigbjørn Mostua, som skriver bøkene i Alvetegn-serien som jeg liker så godt, og min barndoms helt Philip Newth, som har skrevet de fantastiske bøkene om verdens morsomst robot, Matilda.



Kristian Kapelrud, Sigbjørn Mostue, ordstyrer Liv-Marit Schjønberg Davidsen, Ruben Eliassen og Philip Newth.

Et annet høydepunkt for meg var å få signert første utgave av tegneseriebladet «M» av Mads Eriksen. Helt klart en serieskaper som sitter inne med mye kunnskap, og jeg elsker hans strek og til tider veldig nerdete striper. Det er nok en del der som kanskje ikke treffer det brede lag, men det er nettopp dette som gjør serien så genial. Den er virkelig forseggjort og har særegenhet. Når en tegneserie mister sin særegenhet så blir den fort lite spennende, noe man jo har sett med Nemi: etter at serien ble «stor» mistet den plutselig mye av sin særegenhet. En av grunnene til at jeg ikke lenger kjøper bladet. Etter min mening er i dag «M» Norges beste tegneserie.



Mads Eriksen signerer «M».

Avsluttet dagen med en morsom diskusjon om «time loops», tidsreiser og slikt, som var veldig interessant. Etter det dro kompisen min og jeg til meg for å se litt på Invader Zim før vi sa ha det, trøtte som strømper.

Oslo Science Fiction-festival, fredag

Jeg dro rett fra jobb til festivalen, og fikk registrert meg. Jeg rakk så vidt siste del av programposten «Det norske SF-året 2006», som var interessant nok.

Det neste jeg ville ha med meg var æresgjest Tim Powers’ tale, som var både morsom og inspirerende. Hva er egentlig meningen med science fiction og fantasy? Trenger det egentlig ha noen dypere mening? Disse og flere andre spørsmål ble tatt opp under denne timen.


Tim Powers

Den neste timen ble viet til paneldebatt for min del. Det vil si, jeg deltok ikke, jeg var der kun som tilhører. Mads Eriksen, Torbjørn Lien og Terje Pedersen diskuterte temaet «Hvor blir det av den store norske fantasy-/sf-tegneserien?» Om man faktisk kom fram til et svar er nok heller tvilsomt. Konklusjonen var vel at det måtte bli av en riking som gjorde det av egeninteresse, siden det er vanskelig å tjene penger på noe slikt.


Mads Eriksen hadde med seg sin personlige vakt.

Siste post programmet på fredagen for min del var en pandeldebatt på engelsk med tema fantasy vs myter i litteraturen. Forholdsvis interessant, egentlig, selv om det kanskje ble noen digresjoner.

Lørdag byr på nye programposter. To be continued!

Oslo Science Fiction-Festival 9. – 12. august 2007

Hvis du skulle være «en av oss» som liker Science-Fiction og fantasy, så kan det kanskje være interessant å vite at i morgen starter Oslo Science Fiction-Festival (tidligere ShadowCon). Stedet er som det bruker være på Helga Engs hus, Blindern, Universitetet i Oslo. Som hvert år er det æresgjester på fetivalen, og i år er det ikke mindre enn fire æresgjester, i følge hjemmesidene:

Tim Powers
Philip Newth
Mads Eriksen
Carolina Gómez Lagerlöf

Det kommer også andre forfattere og det vil være en masse spennende program. Gleder meg!

Bortenfor bøkene av Ellen Bergheim

Bortenfor bøkeneNoen ganger er jeg «lettvin», som Maren bruker si. Som i går, da jeg var på biblioteket og fant en ny tegneserie med navn Bortenfor bøkene. Jeg innrømmer det gjerne: det var tittelen som gjorde det. En tegneserie kan ikke hete Bortenfor bøkene og bare bli stående. Det sier seg selv, jeg måtte låne den!

Denne tegneserien handler om ei jente som reiser til hytta med sine foreldre. En morgen drar hun på skitur, og på denne turen kommer hun over et merkelig, lite hus oppe i et tre. I huset bor det en snakkende katt, som forteller at den egenlig ikke bor alene, men at den eldre dama hun bor med har gått seg vill i ei bok. Jenta plukker opp boka, som ligger på gulvet, leser i den sammen med katten, og plutselig befinner hun seg i en krigsherjet verden.

Bortenfor bøkene har en enkel strek, men jeg synes alikevel tegningene var veldig fine. Jeg liker også idéen bak historien, men synes nok kanskje den kunne både vært lengre og mer utfyllende. Men definitivt en god idé og en søt historie.

Tegneserier + voksne = sant!

Jeg liker tegneserier. Tegneserier kan være så mye. De kan være morsome og underholdende, de kan være politiske, triste, merkelige, triste… De kan kort sagt være det meste. I Norge har jeg følelsen av at mange mener at tegneserier passer best for barn. Det er jeg sterkt uenig i. Mange tegneserier passer overhodet ikke for barn, men er rett og slett rettet mot et voksent publikum. Jeg tror dette er noe man er mer klar over i mange andre land, men her til lands har det vel lenge vært et dominerende marked for tegneserier for barn. Jeg tror dog det er på bedringens veg, spesielt siden vi nå får flere og flere gode, norske tegneserieskapere. Lise Myhre, Karine Haaland, Frode Øverli, InkaLil, Lars Lauvik og Mads Eriksen er noen av de norske serieskaperene som gjør det bra i dag.

Med Internetts inntog har man dessuten fått et stort antall tegneserier online. Og for de av oss som er veldig glad i tegneserier er dette supert. Vi kan oppdage nye serier vi ellers ikke hadde hatt sjangse til å høre om en gang, og enkelte serier hadde kanskje ikke en gang blitt laget. Det er dessuten et medium hvor tegneserieskapere kan få publisert stripene sine, og på den måten kanskje skape en egen liten fanbase, mens de ellers kanskje aldri hadde nådd frem til noen, fordi de kanskje ikke hadde sluppet inn på markedet.

Noen av mine favoritter er:
Cyanide and Happiness
Dork Tower
GloomCookie
M
Nemi
Pawn
Questionable Content
Sinfest
Unshelved
User Friendly

Batwoman kommer tilbake.

50 år etter at Batwoman først ble lansert i 1956 blir Batwoman relansert av DC Comisc kan Dagbladet.no fortelle oss. Gotham skal visstnok være enda farligere enn før, Batwoman skal komme fra det øvre sosiale lag av byen, og hun har kommet ut av skapet som lesbe.

Min første tanke da jeg fikk greie på dette var «Så kult!» Jeg synes det er kjempeflott at de har valgt å gjøre den nye Batwoman til skeiv. Så får vi håpe at flere tegneserieskapere følger etter og gjøre flere tegneseriefigurer skeive. 😉