Kategori: verdens poesidag

Kalenderen forteller meg at det er 21. mars. Det betyr at det er Verdens poesidag, og i år vil jeg markere dette med å skrive litt om en av mine yndlingsdiktere: Karin Boye. Jeg har tidligere postet dikt av henne her i bloggen, og oppfordrer dere til å gå tilbake og lese dem.

Karin Boye regnes for å være blant en av 1900-tallets mest leste lyrikere. Hun ble født 26. oktober 1900, og var Fritz Boye og Signe Boye sitt eldste barn. Fram til hun var 9 år bodde familien i Göteborg, for deretter å flytte til Stockholm i 1909, hvor hun startet på Åhlinska skolan. Boye startet å skrive dikt allerede i en alder av 10 år, og som 18-åring skrev hun en bok til morfarens 70-årsdag som inneholdt dikt og legender.

Etter at Karin Boye tok sin gymnasieeksamen i 1921, flyttet hun til Uppsala for å studere. Hun var der blant annet aktiv en studentgruppe som het The Poets’ Corner, og allerede året etter debuterte hun med diktsamlingen Moln.

I 1928 forlovet hun seg med Leif Björk, og de giftet seg sommeren etter. Det skulle bli et relativt kort ekteskap, og de ble separert allerede 1931, for å skille seg i 1934. Samme år flyttet hun sammen med Margot Hanel, som hun hadde truffet to år tidligere.

Karin Boye regnes for å være en av modernismens lyrikere, og hennes dikt har en personlig rytme i bunnen, uansett form, sier Göran Hägg (1996). Svensk lyrikk skal ha en slags obligatorisk naturmystikk, men denne mangler nesten helt hos Boye. Det er kjærligheten, døden og oppbruddet som er motivene , selv i naturbildene. Regelrette lignelser er sjeldne i hennes lyrikk, men personliggjøring er desto mer vanlige.

Da hennes diktsamling De sju dödssynderna kom ut i 1941, hadde Karin Boye tatt sitt eget liv.

Diktet under er kanskje et av hennes mest kjente dikt. Du finner det i diktsamlingen För trädets skull som kom ut første gang i 1935.

Ja visst gör det ont Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all vår heta längtan bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var ju knoppen hela vintern. Vad är det för nytt, som tär och spränger? Ja visst gör det ont när knoppar brister, ont för det som växer och det som stänger. Ja nog är det svårt när droppar faller. Skälvande av ängslan tungt de hänger, klamrar sig vid kvisten, sväller, glider - tyngden drar dem neråt, hur de klänger. Svårt att vara oviss, rädd och delad, svårt att känna djupet dra och kalla, ändå sitta kvar och bara darra - svårt att vilja stanna och vilja falla. Då, när det är värst och inget hjälper, Brister som i jubel trädets knoppar. Då, när ingen r&¨dsla längre håller, faller i ett glitter kvistens droppar glömmer att de skrämdes av det nya glömmer att de ängslades för färden - känner en sekund sin största trygghet, vilar i den tillit som skapar världen.

---

Kilder:

• Hägg, Göran (1996). Den svenska litteraturhistorien. Stockholm: Wahlström & Widstrand
• Mehlin, May og Hans. Karin Boye – Tidsaxel. http://www.karinboye.se/om/biografi/tidsaxel.shtml [lesedato 2012-03-17]

¨

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å skrive et lengre innlegg relatert til poesi i anledning dagen i dag: Verdens poesidag. Det må dessverre utgå i år, men jeg har planer om å komme sterkere tilbake et annet år. Kanskje. Imens kan dere få en smak på dikteren Mads Skjørberg. Her er et dikt fra hans diktsamling Fra gutten som stod ved elven:

Slik ordene sto skrevet på stuebordet
sånn er det, sa far bak kaffekoppen
og alle stemmer drunknet i den
mens vi hang opp fyrtårn i taket
for å feste blikket på noe fast

oljekrig, stod det i avisen
men hvordan kan man krige med olje
ville min lille søster vite
jo, sa far
og resten av ordene drunknet
i den sorte væsken
i kaffekoppen hans

Mads Skjørberg (f. 1988) kommer fra Hedmark, men bor nå i Oslo. Fra gutten som stod ved elven var hans debutbok som lyriker.

God verdens poesidag!

Det er verdens poesidag i dag, og jeg vil markere dette med å poste en av mine favorittsonetter av William Shakespeare:

XVIII

Shall I compare thee to a summer’s day?
Thou art more lovely and more temperate:
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer’s lease hath all too short a date:

Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimmed,
And every fair from fair sometime declines,
By chance, or nature’s changing course untrimmed:

But thy eternal summer shall not fade,
Nor lose possession of that fair thou ow’st,
Nor shall death brag thou wander’st in his shade,
When in eternal lines to time thou grow’st,
So long as men can breathe, or eyes can see,
So long lives this, and this gives life to thee.

En figur i poesi er et billedlig uttrykk på setningsnivå. Noen viktige figurer er:

Allegori
Å uttrykke noe på ett plan som viser entydig til ett annet kalles allegori. Dette er også kalt gjennomført billedlig framstilling eller utvidet metafor.

Anafor
Dette er en gjentagelse av samme ord ved begynnelsen av linjer eller setninger som følger etter hverandre.

Antitese
Kort sagt en sammenstilling av motsetninger. Brukes ofte for å understreke et paradoks.

Ironi
En uttryksmåte der det skinner igjennom en motsetning mellom det man sier og realiteten eller det man faktisk egentlig mener.

Retorisk spørsmål
Hvis man stiller et spørsmål der svaret er implisert, gitt eller det ikke forventes et svar, kalles det et retorisk spørmål.

KILDE

Janss, Christian. (2003). Lyrikkens liv : innføring i diktlesning / Christian Janss | Christian Refsum. – Oslo : Universitetsforlaget. – ISBN 82-15-00062-2

poesi -en
1 diktning i bunden form: poesi og prosa; ( foreld. el. hist.) lyrisk dikt: Andreas Munchs poesier
2 (noe som eier eller fremkaller) stemningsfullhet: ha sans for livets poesi
Etym.: oppr. gr. avl. av poein frembringe, skape
– fra Ordnett.no

«Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers. Det motsatte av poesi er prosa, litterært arbeid i ubunden form.

Poesi kan også beskrives som «lyrisk diktning». Lyrikk betyr nesten det samme, og regnes etter klassisk mønster som den ene av de tre hovedsjangerne i litteraturen, ved siden av episk diktning og dramatikk.»
– fra Wikipedia

Janss og Refsum sier følgende i sin bok Lyrikkens liv:

«Vi er av den oppfatning at man ikke trenger én fast definisjon av lyrikk for å kunne verdsette lyrisk diktning og trenge inn i den komplekse meningsproduksjonen som et dikt er. Derimot kan det være avgjørende å kjenne til lyrikkens konvensjoner slik at man kan gjenkjenne de grepene poetene benytter seg av, og forstå betydningen av dem. (…) Vi understreker at det dreier seg om konvensjoner, ikke krav.»

Det er med andre ord ikke nødvendig å foreta seg en dyp analyse for å ha glede av lyrikk. I følge Janss og Refsum (2003) er musikalitet det eldste kriteriet for lyrikk. Da er det kanskje ikke så overraskende at ordet «lyrikk» faktisk kommer fra det greske ordet «lyra» som betyr «lyre» (et antikt strengeinstrument). I dag settes ikke det samme strenge kravet til lyrikk om sangbarhet.

Men dette skal ikke bli en lang avhandling, dette er bare ment for å gi en kort forklaring. For de av dere som måtte ønske å sette seg mer inn i hva poesi og lyrikk er anbefaler jeg å lese f. eks. Lyrikkens liv av Christian Janss og Christian Refsum.

KILDER:

• Janss, Christian. (2003). Lyrikkens liv : innføring i diktlesning / Christian Janss | Christian Refsum. – Oslo : Universitetsforlaget. – ISBN 82-15-00062-2
• Kunnskapsforlaget. (2009). Ordnett.no : Kunnskapsforlagets blå språk- og ordboktjeneste. Lokalisert på verdensveven 21. mars 2009: http://ordnett.no/ordbok.html
• Wikipedia. (2009). «Poesi». Lokalisert på Verdensveven 21. mars 2009: http://no.wikipedia.org/wiki/Poesi

Jeg reiser nordover
mot hyperboréernes land

Munn og kropp er åpne porter
men ingen kommer inn

Lethe strømmer ut i Nordishavet
du og jeg er ett menneske én splittelse

Vi må minst være to
for å bli en sum eller et snitt

Vi må minst være to for å bli flere
vi må minst være to for å bli enestående

Fra Når jeg ikke hører hjemme av Liv Lundberg