Bildet er hentet fra I Can Has Cheezburger? Se flere LOLcats og morsomme bilder der.
Dagens lille humoristiske…
Bildet er hentet fra I Can Has Cheezburger? Se flere LOLcats og morsomme bilder der.
Dagens lille humoristiske…
Bildet er hentet fra I Can Has Cheezburger? Se flere LOLcats og morsomme bilder der.
Mitt litterære London, del 2.
Jeg er ikke helt ferdig med Charing Cross Road enda: Noen av dere vil kanskje synes at det ringer en bjelle når jeg sier nummer 84? Jo, ganske riktig, det var dette nummeret hvor kanskje en av verdens mest kjente bruktbokhandler, Marks & Co, lå. Denne ble kjent først gjennom Helene Hanffs bok 84 Charing Cross Road, og deretter filmatiseringen med samme navn. I dag ligger det dessverre ikke noen bokhandel der lenger, men en plakett er hengt opp som minne og til glede for de av oss som liker boka (eller eventuelt filmen, som jeg ikke har sett).
84 Charing Cross Road i dag.
En annen ting jeg liker å gjøre når jeg er i London er bookcrossing. Min plan var først å dra på en av sonene hvor jeg har sluppet bøker tdligere, men da jeg var der denne gangen møtte jeg stengt dør, selv om det var tidlig på ettermiddagen. Jeg vet ikke om det var fordi det var en søndag, eller om den faktisk var stengt hele jula, men jeg endte opp med å slippe alle bøkene jeg hadde med meg for å bookcrosse «vilt».
Jeg la igjen bøkene på litt forskjellige steder, men i hovedsak endte bøkene opp i Soho-/Leicester square-området. En av bøkene la jeg igjen på dametoalettet på en kafé jeg satt og leste lenge, men da jeg besøkte kaféen dagen etter, så jeg boka liggende i hylla markert «book club». Egentlig helt i orden, men jeg vet ikke om de skjønte at dette var ei bookcrossingbok. Nåvel, det spiller ikke så stor rolle. Nå venter jeg bare i spenning og håper noen registrerer ei av bøkene jeg slapp som funnet.
Boka jeg la igjen på dametoalettet…
Noen ganger er jeg nok litt «geek» i forhold til yrket mitt: Jeg synes nemlig det er veldig gøy å kikke på bibliotek når jeg besøker steder. I romjula besøkte jeg intet mindre enn to bibliotek, begge i Islington. Hovedmålet var i utgangspunktet å kikke på bøkene (eller, retteresagt bilder av bøkene) som Joe Orton og Kenneth Halliwell i sin tid hadde tuklet med (hvis man kan kalle det dét). De hadde i hvert fall smuglet med seg bøker ut av Islington bibliotek, og gjort om på bøkenes smussomslag eller forsider, eller de hadde laget ny tekst på innsiden av smussomslaget. I følge ei bok jeg hadde lånt på biblioteket skulle disse befinne seg på Islington Central Library, så jeg tok tuben til Highbury & Islington, og fant raskt biblioteket etter en liten kafétur.
Jeg startet nederst og kikket meg rundt inne på voksenavdelingen, som nok sist ble pusset opp en gang på 80-tallet etter pastellfargene å dømme, for så å rusle opp på barneavdelingen. Der skal jeg hilse og si det var liv! Barnebibliotekaren kunne fortelle at de denne dagen hadde en liten playstationkonkurranse, noe som var veldig populært. Han kunne også fortelle at dette var den andre de hadde i løpet av en firemånedersperiode, men at han nok selv ikke var så veldig begeistret for spillet. At barna var entusiastiske var det derimot liten tvil om.
Voksenavdelingen på Islington Central Library.
Barneavdelingen på Islington Cantral Library hadde dekorasjoner
lett gjenkjennelige for de av oss som liker Dr Who!
Etter å ha fått nok av Britney Spears på playstation, tok jeg så turen opp på referanseavdelingen, hvor jeg hadde fått vite av tidligere nevnte bok at bøkene skulle befinne seg. Etter en hyggelig samtale med bibliotekaren hadde jeg fått vite at bøkene dessverre ikke befant seg der lenger, men jeg fikk en brosjyre som fortalte meg hvor og hvordan jeg kunne finne bøkene: Jeg skulle ta tuben til Angel og gå derfra til Local History Centre of Islington. Som sagt så gjort.
Local History Centre of Islington befinner seg på Finsbury Library, og da jeg ankom biblioteket var det et bibliotek som så moderne ut som møtte meg. Jeg spurte den unge mannen i skranken om hvor jeg kunne finne Local History Centre, og han beklaget så mye, men det var dessverre stengt denne dagen. Snakker om uflaks! Det viste seg nemlig at på grunn av oppvarmingsproblemer hadde de måtte holde stengt, men at det visstnok skulle være åpent dagen etter. Siden jeg skulle reise hjem dagen etter, kunne jeg ikke komme tilbake, men jeg lærte meg at det kunne være lurt å ringe og sjekke på forhånd, i tilfelle liknende situasjoner i framtida. Om ikke annet kunne jeg kikke på biblioteket, og jeg merket meg at også her hadde de playstation på barneavdelingen. Om dette er vanlig generelt, eller om det kun er i Islington vet jeg ikke, men det er kanskje noe å tenke på en annen gang jeg befinner meg i England?
Voksenavdelingen på Finsbury Library.
Med andre ord måtte jeg innse at jeg igjen måtte forlate biblioteket uten å oppnå mitt mål. Til tross for dette følte jeg ikke at jeg hadde gjort fullstendig bomtur, for jeg hadde definitivt glede av å besøke bibliotekene.
Og med dette avslutter jeg min litterære London-reise for denne gang, og gleder meg allerede til neste gang, når enn det måtte bli.
Alle foto i innlegget er tatt av Elin Bekkebråten Sjølie.
Dagens lille humoristiske…
Bildet er hentet fra I Can Has Cheezburger? Se flere LOLcats og morsomme bilder der.
Mitt litterære London, del 1.
I romjula var jeg på mitt årlige Londonjulebesøk. I år reiste jeg over alene, og bodde på et «guesthouse» i Chelsea-/Bayswaterområdet. Mens London nok for mange andre er ensbetydende med shopping, har London en tendens til å stå i litteraturens tegn for meg, på den ene eller den andre måten.
Jeg vet ikke om det er noe med meg, eller er virkelig britene et lesende folkeslag? Jeg syntes jeg så lesende mennesker overalt! På flyplassen, på t-banen… Ja, på de fleste steder! Det må nesten innrømmes at jeg ble litt glad over at det ikke bare er jeg som leser omtrent hvor enn det måtte være. Til og med mens vi sto og ventet på bagasjen på flyplassen var det andre enn bare jeg som stod og leste:
Lesende mennesker venter på bagasjen sin på flyplassen.
Å reise alene er overhodet ikke fremmed for meg. Jeg kjenner mange som ikke skjønner at jeg synes det er greit, og noen spør om det ikke lett blir ensomt. Men hvordan kan det bli ensomt når man leser ei god bok? Å sitte på kafé eller pub og lese synes jeg faktisk er veldig koselig. (Hvis du er te-elsker kan jeg forøvrig anbefale en tur på Yumchaa i Noel Street. Der drakk jeg en liten kanne med «Caramel Sweetheart», en sort te med biter av karamell og hvite sjokoladehjerter. Denne drikkes, selvsagt, med melk og jeg har bare ett ord for den: Divine!)
Deilig te og god bok på Yumchaa.
London bugner av bokhandler! Spesielt i Soho kan man finne mange perler, da spesielt i Charing Cross Road, bokhandelgata over alle bokhandelgater! Et av mine første bokhandelbesøk var på Grant & Cutler (55-57 Great Marlborough Street). Disse har spesialisert seg på språk, så her kan man finne uante mengder med språkkurs, samt masse bøker på ulike språk.
Flere hyllemetre utenlandsk litteratur…
Hva med å lære kinesisk?
Som jeg nevnte tidligere: Charing Cross Road er gata hvor en bokelsker virkelig kan gå amok! Her finnes store mengder bokhandler. I øvre del av gata finner du de store kjedene, som Borders, Blackwells og Foyles, mens det er i nedre del du virkelig kan finne bokhandelen for deg: Elsker du krim, besøk Murder One, som til og med har egen avdeling for Sherlock Homes! Siden august 1988 har de holdt det gående, og påberoper seg å være Europas største krimbokhandel. Etter eget sigende skal de ha minst ett eksemplar av absolutt alle bøker utgitt i USA og Storbritannia, og de har både nye og brukte bøker.
Murder One, 76-78 Charing Cross Road.
En annen skattekiste av en bokhandel er Any Amount of Books. Allerede på utsiden møtes du av kasser med bøker, og inne bugner hyllene med ymse bøker fra gulv til tak. Her finner du brukte bøker av alle slag, og selv en med slunken lommebok burde kunne finne noe i sin prisklasse her, de har bøker helt ned til ett britisk pund. Det kan virke litt trangt og kaotisk når man kommer inn, men hvis man ikke har det travelt kan det være riktig så koselig her.
Any Amout of Books, 56 Charing Cross Road.
Det finnes en masse andre små bokhandler og antikvariat i nedre del og dens sidegater, så liker man bøker, anbefaler jeg virkelig turen hit. Jeg vil faktisk påstå at Charing Cross Road er et obligatorisk besøkssted for alle bokelskere som besøker London.
Alle foto i innlegget er tatt av Elin Bekkebråten Sjølie.
Reiseskildringer og denslags…
I romjulen reiser jeg til London igjen. Det er litt vemodig å tenke på at dette antakelig blir den siste turen min på ganske lenge. (Ikke at jeg skal si det for sikkert, man vet aldri…) Det er ikke til å legge skjul på at jeg nesten gleder meg mer til denne turen enn til julaften. Jeg føler på en måte at London er litt «hjem».
Jeg har vært i London mange ganger før, så de vanlige reisehåndbøkene finner jeg egentlig ikke så interessante. Jeg liker derimot de som er litt mer spesielle, samt de som skildrer byen. Akkurat nå leser jeg Mine gleders by av Richard Hermann, som jeg av underlige grunner ikke har lest før. Ei annen bok jeg liker å lese før jeg drar til denne spennende byen er London av Tor Åge Bringsværd, som jeg har lest flere ganger tidligere. Disse to bøkene minner faktisk på sett og vis om hverandre.
Andre bøker jeg har tenkt å kikke nærmere på er Secret London av Andrew Duncan, 100 gode puber i London : real ale, real people and real atmosphere av Evy Hvidsten og Erik Gabrielsen, samt The Rough guide to London. Sistnevnte mest for moroskyld, for å se om det står noe der jeg kanskje kan ha oversett.
Denne gangen reiser jeg alene…
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Våre favorittjulebøker.
Siden vi nå har rundet desember tenkte jeg komme med en liten utfordring:
Skriv om dine favorittjulebøker!
Min favoritt må nok være Letters From Father Christmas av J. R. R. Tolkien. Hver desember mottok Tolkiens barn brev fra Julenissen. Disse brevene var stemplet Nordpolen, og inneholdt brev sammen med vakre tegninger. Brevene handlet om livet på Nordpolen, og mange av dem er samlet i denne fantastiske boka.
En lang periode hadde jeg som tradisjon å sette meg ned etter å ha pyntet juletreet, med en varm kopp kakao og lese boka. Dette gjorde jeg helt til jeg flyttet fra min tidligere samboer, og sluttet å ha eget juletre. Jeg håper at jeg med tid og stunder kan ta opp igjen denne tradisjonen, for det var veldig koselig!
Jeg er dessuten veldig glad i julebøkene av Alf Prøysen. Prøysen var en produktiv mann, og siden han kom fra omtrent samme sted som min mor, samt at jeg selv vokste opp i samme fylke, vokste jeg opp med Prøysens fortellinger. Både hjemme, hos mine besteforeldre og på skolen. Det var ikke uvanlig å få Prøysens julefortellinger lest høyt for oss.
Ei av disse er Den vesle bygda som glømte at det var jul. Denne boka handler om ei lita bygd som rett og slett glemmer bort hele jula. Det vil si, helt til ei lita jente minner dem på at det er lille julaften, og på den måten redder jula.
Dette var mine favoritter, så nå er jeg spent på å høre om hvilke som er deres.
Dagens lille humoristiske…
Bildet er hentet fra I Can Has Cheezburger? Se flere LOLcats og morsomme bilder der.
Den besværlige e-boka.
På Bokprat-forumet har vi for tiden en diskusjon gående om e-bøker. Dette er strengt tatt ikke en ny diskusjon, den blir stadig tatt opp i ymse bokrelaterte fora og på diverse blogger. Stort sett har jeg ikke følt at jeg har hatt så mye konkret å komme med tidligere, men jeg har etter diskusjonen på Bokprat kommet fram til flere gode poenger for hvorfor jeg ikke tror e-bok er «min kopp te», som engelskmennene sier.
Jeg innrømmer gjerne at flere av grunnene til at jeg foretrekker e-boka er sentimentale. Disse er ikke først og fremst logiske, og kan sikkert av mange viftes vekk, men jeg mener at de nettopp på grunn av sin sentimentalitet er sentrale og viktige. Vi mennesker lar oss ikke alltid styres av logikk, men ofte av våre følelser.
Som jeg skrev i diskusjonen på Bokprat:
«Det er noe helt eget å gå blant hyllene i et bibliotek eller i et antikvariat og kjenne lukten av gamle bøker… Eller i en bokhandel og kjenne lukten av gamle.
Forøvrig får papirbøker meg til å føle noe helt eget, slapper helt av på en annen måte. Jeg tror ikke at en e-bok ville ha gitt meg samme følelsen av fred…»
Å lese bøker er, som en annen på forumet sier, «også fritid fra skjermen». Jeg har en jobb hvor jeg sitter mye foran PCen, samt at jeg også sitter en del foran skjermen på fritiden. Da er det godt å kunne koble helt vekk, kjenne papiret i hendene og slappe helt av.