Nå er det mulig å lese Neil Gaimans fantastiske roman American Gods online! Romanen kan man lese HarperCollins’ hjemmesider, helt gratis. Tilbudet gjelder en måned, forteller forfatteren i sin egen blogg.
Du kan forøvrig finne flere onlinebøker å lese gratis på samme sted. Mottoet er «try before you buy». Må innrømme at jeg synes det hele er ganske spennende!
(Jeg burde vel i den anledning skrive en bokomtale av boka… Skal se om man ikke kan få det i boks etterhvert.)
I følge programmet til Litteraturhuset vil det førstkommende tirsdag være mulig å møte selveste skaperen av disse morsomme bøkene! Klokken 17.00 vil man for den lille sum av 80 kroner kunne få fornøyelsen av å høre Marit Nicolaysen presentere «bolkar og smakebitar frå ulike bøker. Svein er skeptisk i matvegen, og misliker mellom anna grønsakssuppe og sauehovud. Kafe Oslo serverer ikkje det. I staden blir det Svein sin spesialburgar til hovudrett og is til dessert.
Jeg har mange venner som er glade i å lese bøker. Ikke bare det, jeg har noen venner jeg kan lese sammen med! Det er fint. Å kunne sitte der sammen, helt stille, og lese.
For ei ukes tid siden var ei venninne og jeg på kafé og leste sammen. Det var sikkert noen som syntes det var underlig at vi satt der med teen vår og bøkene våre og var musestille. «Hva er vitsen med det der, da?» undret de seg kanskje. «Hva er poenget med å gå på kafé hvis man ikke snakker sammen?» De får bare lure, selv synes jeg slikt er veldig koselig. Man har noe sammen, selv om man ikke skravler hull i hodet på hverandre.
Vi har vel alle lest bøker vi har hatt store forventninger til, for så å bli veldig skuffet. Ofte bøker som har blitt mye omtalt, og kanskje beskrevet med store ord og entusiasme. Dessverre er ikke alle bøker for alle, og her er noen av mine skuffelser de siste årene.
Ut og stjæle hester av Per Petterson: Denne skulle i følge flere være ei knakende god bok. Både kritikere og andre litteraturelskere ropte over seg av begeistring, så da jeg plukket den med meg fra biblioteket var jeg riktig spent. Skuffelsen ble ikke desto mindre. Hva var greia? Gikk jeg glipp av noe? Den var jo kjedelig! Holdt på å sovne flere ganger, og merket at jeg lett startet å tenke på helt andre ting. Dessverre, denne stod ikke til forventningene.
The Da Vinci Code av Dan Brown: Mye ståhei rundt denne boka i media, og en kompis elsket den. Jeg måtte selvsagt finne ut hva som gjorde denne boka så populær. Jeg har fortsatt ikke forstått det. For meg var den et eneste stort gjesp. Den har blitt kalt «pageturner». Skulle det vare noen grunn for meg til å bla kjapt til neste side måtte det være for å komme meg fortest mulig gjennom dette makkverket. Spennende? Eh… Nei.
Ligge i grønne enger av Anne B. Ragde: Denne har jeg egentlig sagt mitt om tidligere. Hun burde som sagt ha droppet å skrive denne.
Ellers har det selvsagt vært bøker jeg ikke egentlig har forventet meg så mye av, de går derfor ikke under «skuffelser». De var heller like dårlig som forventet. Akkurat dét kunne ha blitt en helt annen post.
Flere ganger har jeg gått forbi den. Flere ganger har jeg kikket nysgjerrig inn vinduet og undret meg over hva slags liten bokhandel dette var. Så, plutselig, oppdager jeg en artikkel i Aftenpostens nettutgave som kan fortelle meg at det er «En slagkraftig boktorpedo«.
Jeg snakker om bokhandelen Torpedo som ligger i Hausmanns gate 42. Denne skal ha åpnet i desember, og det må ha vært rundt de tider jeg så den første gang. Dessverre har jeg aldri vært inne i denne, den har nemlig vært stengt hver gang jeg har vært i nærheten.
Dette maner til ekspedisjon! Fortsettelse følger…
Og igjen har Theme Melck klart å inspirere meg til et blogginnlegg. Denne gangen om leselyst og det å få lest bøker.
Jeg sliter med samme problem som nok mange andre bokelskere der ute: Det er så ufattelig mange bøker man gjerne skulle ha lest! Dessverre rekker jeg ikke lese alle bøkene jeg har lyst til å lese. Selv om jeg leser mer enn mange andre jeg kjenner, så er det alltid et hav av bøker der ute jeg så gjerne også skulle ha lest. Sånn er det bare. Så mange bøker, så liten tid, som en eller annen sa en gang.
Når det er sagt: Plager dette meg? Ja og nei. Jeg sier «ja» fordi jeg selvsagt så gjerne skulle ha lest disse bøkene, men på den annen side må jeg også si «nei» for det står for meg som det rene mareritt å en dag stå der uten ei eneste bok jeg har lyst til å lese. Jeg er for avhengig av bøker til å skulle kunne forestille meg et liv uten.
Det koker med andre ord ned til dette: Heller for mange bøker man ønsker å lese, enn for få.
For de av dere som ikke leser bloggen aroundbooks, vil jeg på det sterkeste anbefale å i det minste lese Theme Melcks innlegg «Mer om (og fra) to sympatiske herrer.» Dette minner meg litt om insisterende bøker, som nevnt tidligere (i den gamle bloggen), men er også veldig godt skrevet.
Theme Melck skriver: «Et annet tema jeg av og til er inne på, er hvordan bøker «kommer til meg» på underlig vis, for eksempel som synkrone hendelser, tilsynelatende tilfeldigheter som ikke er tilfeldige likevel.» Og jeg ser poenget hans. Noen ganger kan man virkelig undre seg på hvor tilfeldig det hele egentlig er, at akkurat den boka dukker opp akkurat da.
Ei av bøkene Theme Melck refererer til i innlegget sitt, som handler om dette temaet, er Per Pettersons Månen over Porten. Jeg har tidligere lest Ut og stjæle hester av samme forfatter, men denne likte jeg overhodet ikke. Mulig jeg gir Månen over Porten en sjanse på ett eller annet tidspunkt, for den virker interessant…
For en god stund siden hadde Glamourbibliotekaren en utfordring i bloggen sin. Spørsmålet lød som følger:
«Ta bilde av deres yndlingssted for lesing!»
«Hjelp!» tenkte jeg, og ante virkelig ikke hva jeg skulle finne på. Jeg mener – jeg kan lese overalt. På trikken, i senga, i sofakroken, ved frokostbordet, ja, til og med mens jeg går! Men her en dag kom jeg på det: På kafé! Jeg elsker å sitte der med en god kopp dobbel soyalatte og lese boka mi. Ekstra koselig er det selvsagt hvis det er grått og kanskje litt kaldt ute. Da blir det ekstra deilig å sitte inne i varmen.
Her er da altså mitt bidrag, mitt favoritt-lesested er på kafé!
Jeg lar utfordringen gå videre, på mitt vis: Hva er ditt favoritt-lesested?
En av mine elever (jeg jobber som skolebibliotekar på en videregående skole) spurte meg om jeg visste om bøker som handlet om «dagdrømmer og kjærlighet og sånn». Først gikk jeg i hylla for å se etter de bøkene jeg i farten kom på, men de fleste var enten utlånt eller «borte».
Det første jeg tenkte på etter å ha sjekket hyllene og katalogen var å ta en titt på Ønskebok.no, men heller ikke denne kunne hjelpe meg nå. Dermed sendte jeg en mail til mitt Fagforum, og fikk et par forslag fra noen kollegaer. Vel og bra, men jeg følte at jeg godt kunne trenge enda mer inspirasjon og input! (For ikke å snakke om at jeg skjønte at dette med ungdomsbøker rettet mot jenter kanskje ikke er det jeg har lest mest av…) Dermed tok jeg mot til meg, og fyrte av en mail til BibliotekNorge-lista. Responsen var overveldende!
For min egen del, her er noen av forslagene jeg fikk:
Mulig jeg erter på meg en mengde norsklærere nå, men jeg må bare si det: Jeg tror ikke man må ha lest Hamsun for å bli en god nordmann. Selv ikke for å bli en god leser. Heller ikke tror jeg man blir åndsfattig av å ikke ha lest Hamsun. Faktisk tror jeg det å tvinge ungdomsskoleelever til å lese Hamsun heller vil være med på å drepe videre leseglede.
Misforstå meg rett – selvfølgelig synes jeg det er viktig å kjenne til en forfatter som regnes for å være blant de største norske forfatterene, men holder det ikke å fortelle om Hamsun til en på 14? Så kan man heller bestemme selv senere om man vil lese disse klassikerene når man blir litt eldre. Mener nå jeg.
