Her forleden spurte Ladybug i bloggen sin «Hva liker du å ha i koppen mens du leser?» Jeg må innrømme at jeg her til dels blir svar skyldig, for jeg har ikke noen favorittbokdrikk. For min del handler det heller om hvor jeg befinner meg, hvordan været er og andre utenforstående faktorer. Alt til sitt bruk, som det heter. Jeg liker like godt å sitte på kafé med en kaffelatte, som på balkongen i sola med et vinglass. Eller under et pledd når regnet slår mot ruta, med en kopp te eller kakao. Å skulle velge én favoritt blir rett og slett umulig. Ja takk, sier jeg bare, alt som er godt!
Smakebit på en søndag.
Det er selvsagt flere av bøkene jeg leser for tiden jeg har brukt en del tid på, men det blir gjerne sånn nå man leser litt her og litt der. Jeg har allikevel startet på nok en ny bok, nemlig Villa Serena skrevet av Domenica de Rosa. Her er en liten smakebit fra boka:
Behind her the silverly olive grove merges with the pale yellow hills, deepening to ochre where they meet the sky, the pine trees are almost mesmerisingly dark and the house itself, terracotta in the evening light, is now bleached to the palest pink.
– s. 4
Idéen til søndagssmakebiten er Ladybug sin, og du finner hennes smakebit i bloggen hennes.
Litterær tabu og forbudte bøker.
For ikke så alt for lenge siden fikk jeg tilsendt mitt tema i Carolines tredje runde i bloggutfordringen. Denne gangen fikk jeg temaet «tabu», og dette er mye av grunnen til at jeg ikke har fått postet dette innlegget med nå. «Tabu» gir rom for mye å kunne skrive om, og jeg tenkte lenge og hardt på hvordan jeg skulle gripe dette an.
Jeg vil starte med å gi ordbokas definisjon på tabu:
I mitt forsøk på å finne på noe håndfast og mer enn bare hva tabu er å skrive om, ramlet jeg over flere sider som handlet om forbudte bøker. Selv i Norge har det gjennom tidene vært bøker som har blitt forbudt, som for eksempel Uten en tråd av Jens Bjørneboe, Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle, og Albertineav Christian Krogh, som kanskje er blant de mest kjente.
I dagens Norge tror jeg det er få emner som fortsatt regnes som så tabu at man ikke kan skrive bøker om det, men det var på ingen måte slik for bare få tiår siden. Selv om det generelt er få tabuemner igjen i litteraturen, er det nok fortsatt krefter som gjerne skulle sett det motsatt. Spesielt innen sterkt religiøse miljøer kan man fortsatt regne emner som for støtende til å skulle leses om i bøker.
Den katolske kirke har til og med en Index librorum prohibitorum, eller «en liste over forbudte bøker». Wikipedia skriver blant annet følgende om lista:
Indeksen ble til i lyset av den protestantiske reformasjonen og ble med tiden et viktig verktøy for inkvisisjonen. Listen var på høyden av sin gjennomslagskraft på 1600-tallet, men ble ajourført helt opp til 1961. I 1966 ble indekset offisielt avskaffet.
Indekset var kun en del av kirkens sensurapparat. Alle katolske skrifter skulle igjennom en forhåndssensur, som skulle sikre at innholdet var i overensstemmelse med den katolske tro. En slik forhåndsgodkjennelse het Imprimatur (latin for kan trykkes).
Ideen for en slik liste var ikke i seg selv en katolsk oppfinnelse. I kjølevannet av boktrykkerkunstens oppfinnelse i 1455 ble det mulig å spre skrifter og litteratur med en hastighet man tidligere ikke hadde kunnet drømme om. I flere land, blant annet i Frankrike, opprettet man et statlig organ hvis hensikt var å kontrollere bokmarkedet, både av religiøse og politiske årsaker.
Selv om vi i Norge i dag er så heldige at man skrive om de aller fleste tema, er det slettes ikke nødvendigvis slik i resten av verden. NRK.no sine litteratursider kunne i sommer fortelle om kinesiske Yan Lianke, en forfatter som til tross for sitt medlemsskap i kommunistparie ikke får lov til å gi ut sine bøker i hjemlandet. Hans kontroversielle bøker er allikevel populære i utlandet, og hans tredje bok, Lenins kyss skal nå ha kommet ut på norsk. Yan Lianke bruker satire som form, og hans samfunnskritikk faller ikke ikke i god jord blant en del av partikammeratene. NRK.no skriver følgende om boka, som er forbudt i Kina:
Handlar om ein landsby som er opphaldsstad for funksjonshemma i Henan-provinsen. Etter ein periode med uår må dei gjere noko for å tene pengar. Vel vitande om at det utstilte liket av Mao i Beijing trekk til seg mengder av turistar og inntekter, bestemmer distriktsleiaren seg for å kjøpe liket av Lenin frå russarane og stille det ut. For å finne pengane til dette reiser ein trupp funksjonshemma ut på varietéturné.
Det er bare ti år siden debatten rundt Harry Potter-bøkene gikk her i Norge. Flere kristne miljøer ønsket å forby dem, og mente blant annet at Harry Potter var ond. I en artikkel i Dagbladet kom flere stemmer til ordet, og en mente at «at bøkene er «et ledd i en verdensomspennende plan for å lure våre barn bort fra Gud og over til sekulær satanisme og okkultisme.»» Heldigvis var menneskene med disse og liknende i sterkt mindretall, og bøkene lever i beste velgående, som vi jo vet.
Tabu og forbudte bøker er et spennende tema. Jeg har tenkt mye på hva jeg selv skulle mene om dette – hvor går grensen for hva som er OK å skrive om? At folk har forskjellige meninger er én ting, men hva med for eksempel historieforfalskning? Det har blant annet blitt skrevet bøker hvor man benekter Holocaust. Bør slike bøker forbys, eller skal man gi rom også for disse? Jeg sitter ikke med noe svar. Hva tenker dere?
Jeg har blitt intervjuet av NRK!
I dag kan man på NRKs hjemmesider lese et intervju med meg om e-bøker. Artikkelen handler om at lesebrettene er de nye bokhyllene, og også Eirik Newth er med.
Journalisten fra NRK snakket med meg i minst en halvtime på telefonen torsdag ettermiddag, så fikk jeg er en grovskisse av intervjuet på e-post i går, fredag, hvor jeg gikk gjennom og ga kommentarer og korrigeringer tilbake, for å sende dette i retur kort tid etter.
Til tross for at jeg fikk lese gjennom og korrigere før saken kom «på trykk» ser jeg at det har sneket seg inn noen småfeil i forhold til hva jeg sa, som kanskje kan gjøre det litt forvirrende, men men. Hva skal man gjøre?
Dikt på en fredag.
Som så mange andre er jeg veldig begeistret for diktet «Det är vackrast när det skymmer» skrevet av svenske Pär Lagerkvist. Her for leden dag ramlet jeg over en videosnutt på YouTube hvor forfatteren selv, som døde i 1974, leser diktet:
Det är vackrast när det skymmer
Det är vackrast när det skymmer
All den kärlek himlen rymmer
ligger samlad i ett dunkelt ljus
över jorden,
över markens hus.
Allt är ömhet, allt är smekt av händer.
Herren själv utplånar fjärran stränder.
Allt är nära, allt är långt ifrån.
Allt är givet
människan som lån.
Allt är mitt, och allt skall tagas från mig,
inom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.
Jag skall vandra —
ensam, utan spår.
Fra diktsamlingen Kaos skrevet av Pär Lagerkvist.
Oliver Jeffers: billedbokkunstner.
For en tid tilbake fikk jeg tips av ei venninne om den lille animasjonsfilmen Mistet og funnet basert på billedboka med samme tittel av Oliver Jeffers. Etter litt leting fikk jeg tak i den på DVD, og ikke lenge etter lånte jeg boka på biblioteket. Etter å ha lest boka i norsk oversettelse fant jeg ut at dette var ei bok jeg måtte ha, og jeg bestilte meg den, sammen med boka Up and down. Begge bøkene handler om en gutt og en pingvin, men om det er samme gutt og pingvin i begge bøker vet jeg ikke. De inneholder i hvert fall veldig koselige og vakre historier, og har nydelig illustrasjoner.
Oliver Jeffers kommer fra Belfast i Nord-Irland, og gikk ut av Universitetet i Ulster i 2001. I dag bor og jobber han i Brooklyn, USA. Han ga ut sin første billedbok, How to Catch a Star i 2004, og denne ble nominert til Booktrust Early Years Awards samme år. Han har også vunnet en rekke andre priser, som Nestlé Smarties Book Prize Gold Medal (2006), the Blue Peter Book Award (2006) og Irish Book Awards Children’s Book of the Year for boka The Incredible Book Eating Boy (2007).
Illustrasjonene hans er enkle på samme tid som de er veldig uttrykksfulle. I Lost and found finnes det blant annet en illustrasjon kun av pingvinen, og selv om ikke teksten sier noe om det, er det veldig lett å se at den er trist. Men hvorfor den er trist finner vi ikke ut av før på slutten av boka.
Her er et lite klipp fra den animerte filmen av Lodt and found, som Oliver Jeffers selv var med på å lage. Her har de gitt enda mer liv til historien og karakterene i boka:
Waterstone lanserer Kindles rival.
I følge britiske the Independent har Waterstone annonsert at de vil lansere et eget lesebrett som skal kunne konkurrere med Kindle i Storbritannia. Fram til i dag har Kindle dominert det britiske markedet, men inspirert av Barnes & Nobles lansering av lesebrettet Nook for et par år siden, ønsker nå Waterstone å ta opp markedskampen mot Amazon.
Waterstons markedsdirektør James Daunt sier til BBC 4 at de kommer til å tilby et lesebrett som er minst like bra som Kindle, om ikke bedre. Han kan fortelle at Waterstone ligger godt an tidsmessig planmessig, og at de regner med å lansere det nye brettet våren 2012.
Vil du drikke kakao med meg?
Jeg skal en aldri så liten tur til Oslo, og tenkte i den forbindelse å invitere til litterær kakao søndag 11. september. Det hele skal være helt uhøytidelig, hvor vi koser oss med noe varmt i koppen og snakke løst og ledig om litteratur, bøker og hva enn vårt hjerte måtte begjære. Du må selvsagt betale for det du velger å drikke eller spise selv.
Sted: Bibliotekbaren, Hotel Bristol.
Tid: Søndag 11. september 2011, kl. 13:00
Påmelding:
Send med ei melding ved å benytte deg av skjemaet som du finner HER, hvor du forteller meg hvem det er som kommer og om du evt har med deg noen. Dette for at jeg skal kunne bestille plass til oss. Påmeldingsfrist er senest torsdag 8. september kl. 18.00.
Sees vi?

Bildet er tatt på No 19 i Hammerfest.
Smakebit på en søndag.
Er det søndag igjen allerede? Jeg kan knapt tro at kalenderen min nå viser september. Det er igjen tid for denne ukas smakebit, og idéen kommer fortsatt fra Ladybug. Hennes smakebit, og lenke til flere andre, finner du i hennes opprinnelige blogpost.
Denne uka er ei av bøkene jeg leser for tiden en av mine absolutte favorittbøker: Northanger Abbey skrevet av Jane Austen, lastet ned gratis fra Project Gutenbergs hjemmesider. Sitatet under er fra kapittel 2.
Under these unpromising auspices, the parting took place, and the journey began. It was performed with suitable quietness and uneventful safety. Neither robbers nor tempests befriended them, nor one lucky overturn to introduce them to the hero. Nothing more alarming occurred than a fear, on Mrs. Allen’s side, of having once left her clogs behind her at an inn, and that fortunately proved to be groundless.
Bøker lest 1. juni 2011 – 31. august 2011.
- The Best Defense – Robert Kirkman
- This Sorrowful Life – Robert Kirkman
- Når alle sover – Nicolai Houm
- The Calm Before – Robert Kirkman
- Made To Suffer – Robert Kirkman
- Here We Remain – Robert Kirkman
- Den lille penselen – Bjørn F. Rørvik & Thore Hansen
- What We Become – Robert Kirkman
- Fear The Hunters – Robert Kirkman
- Life among them – Robert Kirkman
- Too far gone – Robert Kirkman
- Matched : Cassias valg – Ally Condie
- Dublin – Frode Grytten
- Dead Poets Society – Nancy H. Kleinbaum
- The book of tomorrow – Cecelia Ahern
- Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant – Jonas Jonasson
- Azur : bok 1 – Ruben Eliassen
- Nei! sa Veslemonster – Kalle Güettler, Rakel Helmsdal & Áslaug Jónsdóttir
- Store monstre gråter ikke – Kalle Güettler, Rakel Helmsdal & Áslaug Jónsdóttir
- Virginia Woolf – Hilde Hagerup
- Fallteknikk – Inga Sætre
- Fredlaus – Ragnar Hovland
- Du er en fæl mann, herr Grim – Andy Stanton
- Herr Grim og pepperkaksemannen – Andy Stanton
- Frosken finn ein venn – Max Velthuijs
- Lilla stjärna – John Ajvide Lindqvist
- Monsters Not Allowed! – Tracey Hammett & Jan McCafferty
- One Day – David Nicholls
- Spilleren – Fjodor Dostojevskij