Dikt på en fredag.

Høghus

Langt der nede
skiftar året av og til kulissar.
Våren møter vi i mørke briller.
Hausten ritar meiningslause teikn
fjernt bak veggene av glas.
Oppgangene med like namneplater
kan minne deg om vertikale kyrkjegardar.
Men på taket spriker stålantenner
som vinkelrette felles følehorn.
Røynda kjem til oss i fjernsyn
utan sveitte, blod og tårer,
kjem i svart og kvitt
lik skuggar frå eit jordliv.
Det er som reisa mot ei fjern og framand stjerne
alt har teki til.

Fra Eit hovud i havet av Arnljot Eggen.

Ordlyd: en nettkonkurranse.

Sakset fra NRK.no:

Bøker er ikke bare lesing – som gir fantasifulle bilder. Det kan også handle om lyd. Er du en av dem som «hører» handlingen mens du leser? Torsdag 18. mars, på Internasjonalen i Oslo, lanserer vi nettkonkurransen «Ordlyd» der DU kan lage ditt eget lydspor med utgangspunkt i en gitt tekst. Hvis du er mellom 17 og 30 år.

Hele idéen om dette kommer fra London:

(…) boktekster inspirerer også til å lage rene lydspor, noe den engelske krimforfatteren Cathi Unsworth og musiker, komponist og lydentusiast Pete Woodhead har hatt suksess med på nettet. Nå skal de gjøre det live som pangstart på prosjektet «Ordlyd».

Med bakgrunn i dette er det nå Bok i P2 som oppfordrer lesere til å lage sine lydspor til litterære tekster. Torsdag 18. mars arrangerer de en «åpning» på Internasjonalen i Oslo, og dit kommer også forfatterene Kristine Tofte og Harald Rosenløw Eeg. Tofte og Eeg skal presentere hver sin litterære tekst, og de som ønsker å være med i konkurransen må velge én av disse tekstene. Denne teksten skal du lese opp og lydlegge. Konkurransen er åpen for absolutt alle bok- og lydinteresserte i alderen 17 – 30 år.

Arrangementet er gratis, og dørene åpner kl. 19, og vil du vite mer, kan du lese om det hele på NRKs hjemesider.

Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket av Lena Niemi.

Den du ringer kan ikke nås for øyeblikketDen du ringer kan ikke nås for øyeblikket av Lena Niemi plukket jeg strengt tatt med meg fra biblioteket etter å ha lest om den i Beate sin blogg, men det var ikke før jeg skulle sørover i starten av måneden jeg plukket den opp. «Det er ei grei bok å reise med i veska,» tenkte jeg «akkurat nok til ei helg i Tigerstaden.» Og ned i veska dyttet jeg den, men nok for ei helg ble den ikke. Jeg startet å lese den på flyplassen her i Hammerfest, men allerede en halvtime før vi landet på Gardermoen var den utlest. Boka har nesten 200 sider, men formatet er såpass lite at det gikk kjappere å lese den enn jeg hadde trodd.

Handlingen (eller skal vi si handlingene) i boka foregår en kald vinternatt i Oslo, og mobilnettet har fallt sammen: Man får verken ringt eller sendt tekstmeldinger. I løpet av denne natta møter vi femten forskjellige mennesker, med hver sin personlige historie, som på finurlig vis veves inn i hverandre. Vi får et innblikk i tankene og følelsene til de vi møter i boka, vi ser hvordan alle egentlig er mest opptatt av seg og sitt. Jeg synes Lena Niemi har beskrevet de hverdagslige lengslene på en fin måte, og jeg tror mange vil kunne relatere seg til flere av personene, man kan nok kjenne seg igjen i mangt.

Egentlig bruker jeg å sove som en stein på fly, men på denne turen ble jeg så oppslukt av boka at jeg holdt meg våken til jeg hadde lest den ut. Det synes jeg er et kompliment til boka! Språket er godt, og måten historiene glir sammen virker naturlige. Jeg har ingen problemer med å tro på det jeg leser.

Forfatteren har valgt å gi boka en svært åpen slutt. Man kunne kanskje tenke at det på denne måten blir mange tråder som blir hengende igjen «i løse lufta», men her synes jeg faktisk det funker. Historiene avsluttes ikke, vi har kun fått et inblikk i disse. Det gir desutten rom for selv å spinne videre og fantasere, og det i seg selv kan jo være ganske deilig…

Rivertonprisen for 2009.

Hvert år deler Rivertonklubben ut prisen Den gyldne revolver, prisen for beste kriminallitterære arbeid. Dette er en pris som henger høyt for krimforfattere, og prisen for 2009 gikk til Tom Egeland for Lucifers evangelium. Vi gratulerer Egeland så mye med prisen!

Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur 2009.

Planen var egentlig å blogge dette i går, men en sterk matintoleransereaksjon samt ufrivillig forsinkelse på et par dager på vei hjem fra Oslo har tatt nesten all energi, så i går var jeg helt skutt da jeg kom hjem fra jobb… For i går ble ble nemlig Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur 2009 delt ut av kulturminister Anniken Huitfeldt. Det hele er i regi av Norsk barnebokinstitutt, og fant sted i Nasjonalbibliotekets store auditorium, og de heldige vinerene var:

* Litteraturprisen: Landet under isen av Lars Mæhle
* Bildebokprisen: Bukkene Bruse på badeland av Bjørn F. Rørvik (forfatter) og Gry Moursund (illustratør)
* Fagbokprisen: Hiphop. Graffiti, rap, breaking, dj-ing av Øyvind Holen (forfatter) og Mikael Noguchi (illustratør)
* Debutantprisen: Jakten av Baroch Tendler (pseud.)
* Illustrasjonsprisen: Marvin Halleraker, for sine illustrasjoner i Halleluja av Bjørn Sortland
* Oversetterprisen: Øystein Vidnes, for sin oversettelse av Veslebror ser deg av Cory Doctorow
* Tegneserieprisen: Serier som vil deg vel av Bendik Kaltenborn

Dikt på en fredag.

NATT

Natten er
en sjø innhyllet i blå tåke.

Jeg er
en fisker på søvnens seilbåt
som fisker drømmer.

Kim Dong-Myeong

Fra Jeg vil spørre vinden : koreansk poesi under japansk okkupasjon gjendiktet av Magdalena Kwak Nyberg.

Den må jeg lese omigjen!

Jeg har tidligere skrevet om bøker jeg leser flere ganger, og jeg tenkte jeg skulle lage meg ei lita liste over bøker jeg i dag har lyst til å lese igjen i en ikke så altfor fjern framtid:

* Ingen må vite av Aina Basso
* Neverwhere av Neil Gaiman
* Den uendelige historie av Michael Ende

Har du noen bøker du gjerne vil lese omigjen snart?

Kritikerprisen 2009.

VG-nett forteller at Kritikerprisen 2009 gikk til Tonje Glimmerdal av Maria Parr i kategori barne- og ungdomsbok. Norsk kritikerlags pris i kategori voksen for bokåret 2009 gikk til Imot kunsten av Tomas Espedal.

Tonje Glimmerdal av Maria Parr fikk som noen kanskje husker Brageprisen 2009 også, så jeg bør vel få somlet meg til å lese den?

Dikt på en fredag.

Eitt tusen kyss vil kjøpe hjarta mitt;
betal når helst du lystar, eitt for eitt.
Kva er ti hundre stempeltrykk for deg?
Du tel dei fort og klarar summen lett.
og doblar renta gjelda, vil eg tru
at tjue hundre kyss går like bra.

Fra Venus og Adonis av William Shakespeare.

Tyskerjentene av Helle Aarnes.

Tyskerjenter. Tyskertøser. Vi har alle hørt uttrykkene om disse kvinnene som under andre verdenskrig hadde en eller annen form forhold til en tysk soldat, til fienden. I Tyskerjentene av Helle Aarnes møter vi noen av disse unge kvinnene, og får høre om deres historier. Dette er «historiene vi aldri ble fortalt».

Tyskerjentene

Utgangspunktet for boka var forfatterens artikkelserie «Tyskerjentene» i Bergens Tidende (BT) våren 2008. Artikkelserien skapte debatt både i BT og andre medier. Aarnes fikk mange personlige henvendelser i kjølvannet av at den stod på trykk, og det var mange som ønsket å vite mer, forteller hun i forordet. Dermed ble hun motivert til å skrive ei hel bok om temaet.

I boka er det tyskerjentenes egne historier vi blir fortalt, men disse settes også i kontekst, slik at vi som lesere får litt mer «kjøtt på beinene». Det er sterke historier vi får lese, og vi skjønner raskt hvor urettferdig jentene ble behandlet. Man kan kanskje diskutere hvor rett eller galt det var å «gå til sengs med fienden», som det heter, men hvis man ser på liknende handlinger til menn, ser man lett hvor diskriminerende det hele var. Mange menn som f. eks. drev handel med tyskere under krigen ble aldri straffet på noen måte. Ei heller menn som hadde forhold til tyske kvinner.

Det var sterkt å lese om hvordan «mobben» kunne behandle jenter de mente kunne hatt befatning med tyske soldater. Jentene hadde i seg selv ikke brutt noen lov, alikevel satte disse mennene seg til doms og straffet jentene med bl. a. å klippe av dem håret, trakkasere og skjende dem. Grufulle handlinger de aldri ville komme til å stå til ansvar for, ei heller blir dømt for av politiet.

De færreste av kvinnene som ble angrepet og klippet, anmeldte saken. Sakene som havnet i retten, endte ofte med henleggelser og svært milde dommer, også i tilfeler der de anmeldte hadde kommet med innrømmelser. Da to klippere nektet å godta boten på 250 kroner de var ilagt, reduserte retten summen – aksjonen var en «naturlig og sunn reaksjon blant den ungdom som har holdt rett kurs i disse vanskelige år».
– s. 48

Dette var ei sterk og interessant bok, og definitivt ei bok jeg tror de fleste hadde hatt godt av å lese!