«- Gjør døren høy, utbrøt Far begeistret og slo ut med armene foran den store hvite presteboligen i Borgør. Huset sto og lyste nymalt i sommersola og tok imot sokneprest Peter Petersen og hans lille familie som kom flyttende den lange veien fra fjordmunningen på Vestlandet.»
Året er 1985 og Simon flytter sammen med sin familie til en liten sørlandsby hvor faren har fått jobb som sogneprest. Simon merker fort at han og søsteren ikke er som de andre ungene i bygda, men heldigvis tar klassekammeraten Erling ham under sine vinger, og allerede fra første dag på ny skole er de bestevenner.
Korinternes gjerninger er en oppvekstroman og handler om Simon og hvordan han opplever å vokse opp med en meget konservativ kristen far og en usikker og kuet mor. Det er helt klart Far som styrer hjemmet med jernhånd, men vi opplever sjelden at familien setter spørsmålstegn ved en del av farens urimeligheter. Simons liv står i sterk kontrast mot det eller så pastellfargete 80-tallet.
Vi følger Simons indre kamp mot sine egne følelser og hvordan forsøker forstå hvorfor han er annerledes. Selv om dette på mange måter en en mørk og dyster bok, så har den et lett og ledig språk og en god dose humor.