For å være ærlig, jeg var ikke klar over hvor mye skjønnlitteratur betydde for meg. Ikke før nå hvor jeg må konsentrere meg om fagprosa i forbindelse med Brageprisen. Jeg merker hvordan jeg simpelthen lengter etter skjønnlitteratur. Jeg tenker på romaner jeg kan flykte inn i, vekk fra realisme og hverdag. Langt bort i andre verdner, andre tider og andres liv vil jeg gjemme meg. Det kan jeg ikke nå, ikke i dag og ikke i morgen. Jeg må pent vente. Og inni meg roper sjelen etter skjønnlitterær føde.
Hei, jeg heter Elin, og jeg er skjønnlitteraturiker.
skjønnlitteraturiker – avhengig av skjønnlitteratur
*stor klem* Du får i det minste jobbe med skjønnlitteratur på jobben 🙂 Jeg savner den kontakten jeg hadde med bøkene i bokhandelen… Her har vi fagbøker jeg ikke engang tør åpne! (Illustrerte sykepleiebøker/jordmorbøker o_O)
I det siste har jeg faktisk ikke hatt tid til å jobbe med noe skjønnlitterært på jobb heller. Men det kan vi snakke om privat, synes jeg, vil ikke snakke jobb på min private blogg. 😉