Da Anne B. Ragde skrev Eremittkrepsene sa hun at hun ikke kom til å skrive ei bok til om Neshov-folka. Etter å ha lest Ligge i grønne enger sitter jeg dog og undrer…
Jeg må innrømme det: Jeg likte både Berlinerpoplene og Eremittkrepsene. Syntes faktisk de var riktig så underholdende. Og siden sistnevnte sluttet så brått, var det klart at jeg ønsket meg ei tredje og siste bok.
Dessverre må jeg si at Ligge i grønne enger ikke stod til forventningene. Jeg vet ikke helt hva det var, men det var akkurat som om noe manglet. Kanskje ble stereotypene for voldsomme? Jeg tenker spesielt på homseparet Erlend og Krumme, som nok stemmer godt overens med manges fordommer. I de første bøkene syntes jeg nok det var mest søtt, men i den siste boka synes jeg det gikk litt vel over stokk og stein.
Jeg var ikke en gang ferdig med boka da tanken slo meg: Hadde forfatteren gjort det med vilje? Gitt Eremittkrepsene den slutten den fikk nettopp for å få folk til å presse på for å skrive ei bok til? Om ikke annet, det kan nesten virke sånn. Men nå er det heldigvis over. Hun burde ha gitt Eremittkrepsene en skikkelig avslutning, for dette var en skuffelse…
Har ikke lest noen av bøkene til denne forfatteren – ja mener selvfølgelig voksenbøkene – og kommer ikke til å gjøre det heller! Du har sikkert helt rett!
Jeg likte som sagt de to første… Det var derfor jeg ble så skuffa over denne.