Da var årets verste sexskildring i litteraturen kåret! I år gikk prisen til Rachel Johnson for sin roman Shire Hell. Noen husker kanskje at jeg skrev om prisen også i fjor?
Dagbladets nettutgave skriver følgende:
«I «Shire Hell» sammenligner hun protagonistens fingre med en møll som var «fanget inne i en lampeskjerm», og tungen hans med «en katt som slikker i seg en skål med fløte, uten å gå glipp av en eneste dråpe».»
Joda, ganske usmakelig, spør du meg, og hadde jeg lest boka tror jeg muligens den hadde fått meg til å le høyt.
På Amazon kan man lese følgende beskrivelse av boka:
«Mimi and Ralph have left social climbing, pushy parenting and their marital problems behind them in London, and moved west to the bucolic green depths of the country. Or so they thought. Yes, there’s mud and masses of fresh air, plenty of handsome hayseeds and there’s Rose, Mimi’s new best friend and Dorset’s answer to Martha Stewart. But what should be Shire Heaven is, it turns out, just as tricky to navigate as Notting Hell. (…) And that’s just the start of her problems. Mimi also has a secret. But can she keep it?»
Eg har utfordra deg i bloggen min.
Jajaja, dette virker jo som en original og tankevekkende bok … >:-)
Ida: Sjekk kommentaren min i bloggen din. 😉
Leisha: Ja, ikke sant? 😉