Jeg har aldri lest noe skrevet av Philip Roth, og da det i siste liten ble bestemt at filmklubben måtte bytte filmer i går, og skulle vise Elegy, basert på Roths bok The Dying Animal, hadde jeg egentlig ingen forventninger. Nå må jeg innrømme at jeg er glad jeg fikk sjangsen til å se denne filmen, som jeg antakelig ikke hadde kommet til å se ellers.
Ordet «elegy», eller på norsk «elegi», stammer fra gresk «elegeia» (ἐλεγεία), og blir brukt for et dikt eller musikkstykke av sørgmodig eller vemodig natur. Og som en av de andre filmklubbmedlemmene (hun er utdannet musiker) observerte, nesten all musikken i filmen gikk i moll.
Elegy, som faktisk var den 9. mest sette filmen under årets filmfestival i Tromsø, handler om en eldre professor i litteratur David Kepesh (spilt av Ben Kingsley). Han er også en hyllet og kjent kulturkritiker, og underviser på universitetet. En dag dukker den vakre Consuela Castillo (Penélope Cruz) opp på en av hans forelesninger, og han legger straks merke til ham. Han bestemmer seg for å gjøre på et forsøk på å forføre henne, men ender opp med å bli forelsket, og de innleder et kompleks forhold.
Denne filmen handler ikke bare om redselen for å bli gammel, men berører også temaer som far-sønn-forhold, sjalusi og sorg. Det er en vakker film, og jeg hadde veldig sansen for måten den var regissert på. Den har mange scener som rett og slett er estetisk vakre.
Jeg må innrømme at jeg fikk lyst til å lese boka, kanskje jeg gjør det en dag?