Dagbladet.no har kåret tidenes beste norske krim, og det var Karin Fossums Elskede Poon som gikk av med seieren. Jeg er enig i at dette er ei god bok, jeg synes sågar den er spennende, men er den egentlig en krim? Jo, den er kanskje det, men den er ikke skrevet i tradisjonell krimstil. Kanskje er det nettopp dette som gjør den så god?
I dag vant hun Dagbladets krimkåring, i forrige uke signerte hun kontrakt om filmatisering av «Elskede Poona» på italiensk, og 11. august kommer «Varsleren», den tiende romanen om Konrad Sejer. Og hun tror bestemt at det blir flere bøker med denne ordknappe, kloke politioverbetjenten.
(…)
– Jeg er opptatt av sorgen og tragedien som kan ramme et lite samfunn, stigmaet som kan prege generasjoner etter en forbrytelse. Jeg kan si det nå, at «Elskede Poona» bygger på en virkelig hendelse.
Så forteller Karin Fossum en historie fra 30 år tilbake, om et nygift par som dro fra England til Sør-Frankrike på ferie — i en rød bil. Hun ville gjøre slutt på ekteskapet. Da angrep mannen en ukjent kvinne, slepte henne ut i en blomstereng, slo henne i hodet med en treningsmanual og rømte. Kvinnen ligger blødende tilbake. Mannen begynner å tvile — kanskje er hun ikke døde likevel? Han vender tilbake, og dreper henne.
(Dagbladet.no, 27.07.2009)
Elskede Poona er en av mine favorittbøker, men det er jo ikke krimhistorien/plottet man husker etterpå. Karin Fossum er nok den eneste krimforfatter jeg har lest alle bøkene til. Jeg synes de aller fleste holder et veldig høyt nivå, men dette synes jeg er den beste. Hun skriver stort sett ganske utradisjonell krim, så kanskje den klassiske krimleser av og til blir skuffet.