Småfuglene på juleneket
«Kom lille sisik! Følg med, følg med!
Et herlig julekveldsmål jeg vet.»
«En fattig husmann bak skogen bor.
Han gir oss et nek i år som i fjor.»
«Han eier kun tre, dog gir han oss et.
For Jesu skyld så gjør han det.»
«Og hør du småsisik, stur ei så,
men følg med din fetter, spurven grå!»
Så fløy de søskenbarn av sted.
Om julekvelden er lykken med.
Seg katten listet på låvebro,
Han skottet nok lysten opp til de to.
Men sulten gjør både døv og blind,
De styrtet like i neket inn.
Der satt de så lunt i sno og sne,
Kun høyest stjerne kunne dem se.
Der satt de trygt på den høye stang.
Den julenatt ble dem ei for lang.
De satt der begge til messetid.
Da klokkene ringte, så fløy de dit.
De satte seg på det spir av gull.
Der så de him`len av engler full.
av Henrik Wergeland