Det tredje tegnet av Yrsa Sigurdardóttir

Ei av bøkene jeg leste da jeg var sørpå på juleferie var den islandske krimen Det tredje tegnet av Yrsa Sigurdardóttir. Jeg leser jo egentlig ikke så mye krim, men etter at jeg tok islandsk litteratur som valgfag på bibliotekarstudiet, har islandsk krim fascinert meg. Jeg tror det er en kombinasjon av spenningen og hvordan kulturen på Island gjenspeiles i historiene.

Romanen handler om advokat Thóra Gudmundsdóttir, som er partner i et lite firma som sliter med økonomien. En dag finner man plutselig liket av en tysk historiestudent på universitetet i Reykjavik, og selv om politiet har arrestert en gammel kjenning og anser saken som oppklart, er ikke studentens velstående foreldre fornøyde med løsningen, og kontakter i den anledning Thóra. Det er studentens mor, en iskald kvinne, som er overbevist om at politiet har tatt feil mann, og tilbyr det lille advokatfirmaet en svimlende sum for å oppklare saken ved hjelp av den tyske tidligere etterforskeren Matthew Reich. Saken viser seg raskt å være mer komplisert og grotesk enn hva Thóra hadde forestilt seg, og det tar ikke lang tid før hun oppdager hvilket utsvevende og utradisjonelt liv Harald, den tyske studenten, har levd…

Jeg må innrømme at denne boka raskt grep meg, og jeg likte den godt. Jeg valgte kjapt å overse de små «oversettelsesfeilene» man ofte kommer over i oversatte bøker, samt enkelte fakta jeg stusset over, og tenkte at dette tross alt var skjønnlitteratur, og jeg lot meg heller glede av den gode historien. Nok en gang synes jeg islendingene viser at de kommer fra en fortellerkultur. De får fortalt historier som fenger, og jeg synes ofte de skiller seg fra skandinavisk krim på en positiv måte. Jeg liker dessuten at vår heltinne er en ganske alminnelig kvinne, en fraskilt tobarnsmor som sliter med å få endene til å møtes. På denne måten får hun mer dybde, og framstår troverdig.

Dette er definitivt ei krimbok jeg kommer til å trekke fram hvis noen ber meg anbefale krim!