Drømmehjerte av Cecilia Samartin en en fortelling som starter i 1956. Vi befinner oss på Cuba før revolusjonen og møter kusinene Nora og Alicia. Kusinene er hverandres beste venninner, og de lever et udramatisk liv hvor den største utfordringen og trusselen er å n skulle bli tvunget til å bli nonne, bare fordi man ikke klarer si nei. Så en dag skjer det som skal endre livene deres totalt: Det blir revolusjon og Fidel Castro tar over makten. Mens Nora flykter med familien til USA blir Alicia igjen på Cuba, og vi følger kusinenes liv gjonnom deres brev til hverandre.
Jeg har lest boka i norsk oversettelse da jeg faktisk ikke var klar over at den orginalt var skrevet på engelsk. Jeg lot meg lure av forfatterens navn, Cecilia Samartin, og trodde den opprinnelig var skrevet på spansk. Og spansk er et språk jeg ikke kan. Heldigvis er ikke oversettelsen avskrekkende, og historien er så god at skulle det finnes oversetterfeil, så la jeg ikke merke til den.
Fortellingen er svært levende, og gir et godt innblikk i Cubas nyere historie. Den er ikke unyansert, og forteller oss ikke kun om nød og fattigdom under Castros regime, selv om dette definitivt er ting som preger hverdagen til det cubanske folk. Spesielt de fargede fikk det bedre med Castro, da de fikk mulighet til å lære å lese og skrive. Men vi får aller best merke korrupsjonen og Cubas tyrrani, hvor avrettelser av «landsforrædere» blir vist åpent på TV.
Samartin skriver til tider svært gripende, og ved et par anledninger måtte jeg rett og slett ta til tårene. Dette er dog ikke bare en trist historie, men handler også om kjærlighet og mot. Denne boka har definitivt fått meg til å ville lese flere bøker av Cecilia Samartin!
Jag var helt övertygad om att den var skriven på spanska i original. Där ser man!
Jag med! Derfor jeg leste den på norsk.
Jeg er ca. halveis i Drømmehjerte. Tar litt tid når man har andre ting som skal gjøres, og jeg leser mye i perioder. Etter å ha lest Dødslekene ble dette litt tørt og kjedelig stoff for meg. Men den historiske delen synes jeg var veldig interessant. Så langt i alle fall.
Tenk at man kan oppfatte bøker så forskjellig! Jeg syntes den var alt annet enn tørr og kjedelig! Noen spenningsbok er det jo ikke, men det er vel ikke meningen heller. 😉
Det er ganske interessant at man opplever bøker så forskjellig, ja. Men jeg liker Drømmehjerte, det er langt i fra den dårligste boken jeg har lest.
Hei. Jeg har lest boken før, men det er flere år siden. Nå skal vi jobbe med problemstillinger i bøker på skolen, og dette skal fremføres. Desverre har jeg ikke hatt tid til å lest romanen på nytt, og lurer derfor på om du kunne gitt meg en hjelpende hånd. Det hadde betydd så utrolig masse! Problemstillingen jeg skal jobbe med er «Hvordan menneskene i boken takler motgangen, og hvordan hovedpersonen(e) forandrer seg fra starten til slutten av romanen». Tusen takk på forhånd, og håper på positiv respons.
Jeg har desverre ikke anledning til å besvare oppgava di for deg, det må du nok gjøre selv.