Torsdag 13. oktober var jeg og så forestillingen Grensen med Hålogaland teater. Stykket er et samarbeidsprosjekt mellom Jo Strømgren Kompani og Hålogaland teater, og er i grenselandet mellom dans og teater. Det er heller ingen vanlig dialog mellom karakterene, men deres historier blir fortalt med voiceover.
Grensen handler om en norsk mann og en russisk kvinne som deler arbeidsplass. Mellom dem utspiller det seg en kamp, både territorial, men også følelsesmessig. Til tross for språklig barriere, forsøker de å kommunisere så godt de kan, selv om det til tider kan være frustrerende.
Tittelen, Grensen, er svært passende. Her handler det nemlig om grenser på flere plan. Ikke bare når det gjelder selve forestillingens form, men også grenser mellom mennesker, både fysisk og psykisk, og grenser mellom land.
Løsningen med voiceover syntes jeg fungerte veldig bra. Jeg kan helt klart se de store fordelene med dette når de skal ut på turné med stykket i den store verden, voiceoveren kan lett erstattes med en på det språket som snakkes der de er. Dansen og det fysiske uttrykket forteller også mye av historien, og er nok et universelt språk i seg selv.
Totalinntrykket jeg satt igjen med var udelt positivt. Jeg var oppriktig imponert over skuespillerene, som ikke er dansere. For to mennesker som egentlig ikke har mye erfaring med dans, gjorde de fantastisk jobb. Faktisk tror jeg ingen ville ha trodd at de overhodet ikke er dansere, så dyktige var de.
Hammerfest var siste stopp på turnéen for denne gang, men jeg vet de skal til Sør-Afrika senere. Jeg håper de reiser på en lengre Norges-turné siden, slik at også folk lengre sør i landet kan få glede av dette flotte stykket.
Skuespillerene Ida Holten Worsøe og Jørn-Bjørn Fuller-Gee.