Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl

Det aller første som dro meg til denne boka var noe så overflatisk som bokas framside. Jeg så boka i en eller annen bokhandel, tror jeg, og de snirklete bokstavene fanget rett og slett blikket mitt. Dette til tross, det tok ei god stund før jeg endelig fikk somlet meg til å lese den, noe jeg er veldig glad for at jeg gjorde!

Beautiful Creatures handler om Ethan Wate, en ung gutt som ikke helt føler at han hører til i sørstatsbyen han bor i. Den siste tiden har han hatt virkelighetsnære drømmer han ikke kan forklare, moren døde i en ulykke for et snaut år siden og faren har isolert seg fra det meste etter morens død. Det er husholdersken, Amma, som egentlig tar seg av Ethan.

En dag flytter landsbyorginalens niese, Lena Duchannes, til byen. Med denne underlige jenta blir byen nærmest snudd på hode: De er ikke vant til nykommere, og er på ingen måte glade i forandring eller det som kan være annerledes! Til Ethans overraskelse kjenner han den merkelige nye klassekammeraten igjen – hun er jenta han har sett i drømmene (eller, rettere sagt, marerittene) han har hatt i det siste. På en underlig måte dras de mot hverandre, og Ethan kastes inn i en virkelighet han aldri ville trodd eksisterte.

Det første jeg bet meg merke i at jeg likte var språket. Lett og ledig, men godt. Ethans humor skinner også gjennom, hans sarkasme fikk meg til å trekke på smilebåndet flere ganger. Humoren kommer tydeligst fram i starten av boka, men etter hvert som spenningen øker og boka langsomt blir mørkere, så må humoren vike plass for det mer seriøse.

Noe jeg også liker med boka er synsvinkelen. Den er skrevet i første person, og jeg-et i boka er Ethan. Det er dessverre sjeldent at denne type bøker forteller sin historie med en gutts blikk. Dette er med på å kanskje gjøre den litt annerledes enn mange av de andre liknende bøker i genren.

En av kritikkene jeg har hørt når det gjelder boka er at Lena skal være sutrete. Denne kritikken må jeg si meg uenig i. Man må huske på at Lena bare er 15 år, og at hun går gjennom en veldig vanskelig tid. (Hvis du lurer på hva i all verden jeg snakker om, da må du nok bare lese boka… 😉 Ønsker ikke å avsløre for mye her, i tilfelle noen ønsker å lese.) Jeg synes ikke det er det minste rart at hun kan være litt negativ, når hun tross alt har en del å bære på sine unge skuldre…

Alt-i-alt synes jeg det er ei spennende bok med god driv. Noen vil helt sikkert si den er uorginal og alt det vanlige de sier når det er snakk om genren, men for meg var det en veldig god leseropplevelse, så de får synes hva de vil. Selv likte jeg den kjempegodt, og er definitivt spent på hvordan filmen blir (den kommer i februar).