Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna

Å ligge på en solseng ved et basseng er vel ikke noe jeg tenker på som typisk ferieaktivitet for min egen del, men ved hjelp av skygge og bok er det faktisk ikke så ille. Da jeg besøkte Las Vegas i USA nylig, den varmeste byen jeg har vært i så langt i mitt liv (ca 40 varme), tok jeg meg tid til å tilbringe en dag i selskap av boka jeg hadde lånt på biblioteket, nettopp i et slikt ærend.

Kollektivt selvmord er andre bok av Arto Paasilinna jeg har lest. I denne boka møter vi to karer som forsøker å ta sitt eget liv av dage, og skjebnen skal ha det til at de gjør dette på samme sted til samme tid. Man trenger kanskje ikke si at de ikke lykkes, men de to karene knytter snart vennskapsbånd. De trekker seg tilbake til den enes sommerstue for å diskutere «ståa», og finner snart ut at de ønsker å etablere ei gruppe som skal ta sitt eget liv i samlet flokk. Som sagt, så gjort. De samler en gjeng på litt over tredve kvinner og menn, og legger etter hvert ut på en vill tur med buss.

Jeg skal ikke si noe mer om hva som skjer videre, men dette er Paasilinna slik jeg ble kjent med ham i Den senile landmåleren. Her får man servert god dose mørk, finsk humor, som fikk meg til å le høyt flere ganger. Ikke godt å si hva folk rundt meg måtte tro, men jeg storkoste meg i hvert fall med boka. Hvor Paasilinna får sine sprø idéer fra, er ikke godt å si.

Hvis du ikke allerede har vært på ferie (som meg), kan jeg godt anbefale denne boka som ferielitteratur. Den er relativt lettlest. Språket er lettbeint, og den heftede utgaven er på kun drøye 230 sider. Dog, er du redd for å le høyt offentlig kan det kanskje være lurt å ta den med hvis man ikke skal være i nærheten av andre mennesker, men for oss andre egner den seg ypperlig på flyet, toget, ved bassengkanten, eller på stranda.