Creatures of the Night av Neil Gaiman

De som kjenner meg vet at jeg blir litt ekstra øm i hjertet når det snakkes om Neil Gaiman. Knirk mener bestemt at jeg kan alt om denne forfatterguden, noe jeg selvsagt ikke kan, men at han er min favoritt kan ikke benektes.

Creatures of the Night består egentlig av to noveller, hentet fra Gaimans antologi Smoke and Mirrors, som kom ut for første gang i USA i 1998. Her er de to historiene gjort om til tegneserieform, illustrert av Michael Zulli.

For de som kjenner Neil Gaimans verker, vil det neppe komme som noen overraskelse at også disse historiene inneholder en god blanding av fantasi og virkelighet. Og det er nettopp dette som er med på å gjøre Neil Gaiman til en av mine store litterære helter. Han får fantasiverdenen til å eksistere side om side med vår egen realitet på en slik måte at jeg faktisk tror på at dette faktisk kunne ha skjedd.

I «The Price» møter vi en middelaldrende forfatter som bor sammen med sin familie på den engelske landsbygda og deres svarte adoptivkatt. Hver morgen duker katten opp med uforklarlige sår etter slåsskamp, noe som undrer forfatteren, helt til en dag, når katten er så hardt skadet at han må pleies innendørs ei hel uke…

«Daughter of Owls» skal være inspirert av John Aubrey, (1626 – 1697), en engelsk antikvar, naturfilosof og skribent. Historien handler om gammel overtro og heksejakt – vi befinner oss i en engelsk landsby en gang på 1600-tallet. Et jentebarn blir funnet forlatt, med uglefjær i kurven og uglelort i hånda. Dette er nok for at landsbyens kvinner tror at det er noe ondt og overnaturlig ved jenta, og de forlanger at hun må dø. Byens eldste gir henne isteden til en tidligere nonne i et forfallent kloster. Nonnen har avgitt taushetsløfte, og siden det aldri er noen som snakker med barnet, vokser hun opp som om hun var et villdyr.

Dette er to relativt mørke historier, med en (slik jeg ser det) typisk gaimansk atmosfære. Jeg har sett kritiker som har ment at illustrasjonene ikke tilfører historiene noe, men der er jeg uenig. Jeg mener de vakre tegningene utfyller novellene, og gir dem noe litt ekstra. Jeg tror enhver Gaiman-fan vil ha glede av å lese denne, og den er et godt tilskudd i samlingen.