The Truth About Melody Browne av Lisa Jewell

Jeg stiftet bekjentskap med Lisa Jewells forfatterskap for første gang da jeg studerte bibliotek- og informasjonsvitenskap. Ei klassevenninne av meg likte henne, og anbefalte meg å lese noe av henne. Den første boka jeg leste av henne var A Friend of the Family (som jeg så vidt jeg har klart å finne ut ikke er oversatt til norsk), og noen år senere leste jeg 31 Dream Street (norsk tittel Adresse: 31 Dream Street). The Truth About Melody Browne er den tredje boka jeg leste av forfatteren, og kanskje den boka av henne med mest tyngde så langt. Denne har jeg ikke funnet noen norsk oversettelse av.

The Truth About Melody Browne er historien om Melody Browne, som lider av hukommelsestap. Etter sin niende fødselsdag brenner huset hun bor i ned, og hun husker ingenting fra før hun ble reddet ut av flammene av sin far. Når vi møter henne er hun i midten av tredveårene, bor midt i London (riktignok i en kommunal leilighet), sammen med sin søttenårgamle sønn. Hun forlot barndomshjemmet og foreldrene da hun var femten og gravid, og har klart seg på egenhånd siden.

Ved en tilfeldighet møter hun en kjekk mann på en buss, som ber henne med ut på en date. Dette er hennes første date på årevis, og han tar henne med på en forestilling med en hypnotisør. De har fått seter langt foran scenen, og hun ender opp med å bli dratt opp på scenen som «frivillig». I det hypnosen avsluttes, segner hun om, og i det hun kommer til seg selv igjen, begynner hun plutselig å huske små scener fra barndommen i korte glimt. Med dette begynner en reise hvor hun sakte, dag etter dag, husker mer og mer av barndommen, og et puslespill begynner å ta form.

Denne boka likte jeg veldig godt. Mange kategoriserer nok Jewell under genren «chick lit», men akkurat denne boka ville jeg nok ikke plassert på den hylla. Boka tar for seg tema som utenforskap, og om å vokse opp med en dysfunksjonell mor, men også om å finne trygghet og omsorg steder der mange har fordommer om at det ikke finnes. Det er både en historie om å finne seg selv, men også en historie som viser at man ikke trenger å falle inn under det som blir ansett som «normalt» for å kunne ha en fungerende, om enn annerledes, familie.

Jeg liker måten Lisa Jewell skriver på. Språket er lett og ledig, selv om hun tar for seg alvorlige tema. Hun får oss til å bli glad i karakterene med alle sine feil: De framstår som mennesklige. Noen av dem er kanskje mer eller mindre rare i samfunnets øyne, men man blir uansett glade i dem.

Dette blir absolutt ikke siste boka av Lisa Jewell jeg leser. Jeg kan sågar innrømme at jeg er i gang med en ny allerede!