I The underground railroad møter vi slaven Cora. Vi befinner oss i de amerikanske sørstatene på 1800-tallet, og Cora er 16 år. Hun lever i daglig frykt for harde straffer og ydmykelser. Når vennen Caesar første gang spør henne om hun vil være med på flukt forsøk sier hun nei. Hennes mor, Mabel, klarte å flykte å flykte da Cora var ti-elleve år gammel, noe som gjorde henne hjemløs. Det var også med på å gjøre henne sterkere, og tre uker senere har hun skiftet mening og sier ja til å flykte sammen med vennen.
De bestemmer seg for å rømme med den myteomspunne underjordiske jernbanen, som tar med seg rømte slaver nordover fra stat til stat. Med slavejegeren Ridgeway i hælene flykter de, og selv ikke på steder som virker trygge kan de slappe av. Hele tiden lever de med bevisstheten om at de kan innhentes og føres tilbake til plantasjen Randall. Til tider kan denne historien være brutal, men det er bare med på å understreke hvordan det faktisk var på den tiden, og noe som er med på å gjøre den til en troverdig historie.
Boka bygger på virkelige, historiske hendelser. Den underjordiske jernbanen var et nettverk av hemmelige ruter og trygge hus som hjalp slaver med å flykte fra sørstatene til frihet lenger nord i USA og i Canada. De fikk hjelp av hvite som var motstandere av slaveriet og andre allierte, som kvekere. Begrepet om den underjordiske jernbanen oppstod i USA på 1800-tallet, og fluktruten hadde sin storhetstid i perioden 1850 – 1860. Hvor mange som klarte å flykte via «jernbanen» er vanskelig å anslå, men de mener at over 100 000 klarte å finne friheten på denne måten. Den underjordiske virksomheten opphørte i 1863, under den amerikanske borgerkrigen.
The underground railroad er en spennende og svært realistisk fortelling, og man risikerer å lære en bit amerikansk historie man kanskje ikke kjente til fra før.
Fin omtale. ☺ Jeg likte også denne godt da jeg leste den norske utgaven i høst.
Veldig interessant bok!