Jeg bruker vel egentlig ikke være den som leser bøker fordi at «alle andre» leser dem, og hva som egentlig gjorde at jeg plukket med meg Byens spor av Lars Saabye Christensen fra biblioteket, er jeg litt usikker på. Uansett hva grunnen var, ble det til at jeg reserverte den, og det tok ikke så lang tid før det ble min tur til å lese den.
Byens spor er satt til etterkrigstidens Oslo, hvor vi møter et knippe karakterer som på en eller annen måte er knyttet sammen. Sentralt i boka finner vi familien Kristoffersen, bestående mor Maj, far Ewald, sønn Jesper, og etter hvert også et lite søsken. Boka forteller om hvordan helt vanlige mennesker opplever hverdagen i byen etter krigen. Maj blir aktiv i Røde kors, og vi får lese referater fra møtene deres. Ewald jobber i reklamebyrå, men har sitt å stri med. Vi får være med inn i en tid hvor man kanskje måtte gå til naboen for å ta en telefon.
Noe jeg liker så godt med boka er atmosfæren. Jeg ble sugd inn i den. Det var som om jeg kunne høre lydene, eller lukte duftene. Christensens språk er tidsnært, og han har med små detaljer som får historien til å framstå som troverdeig. Det føltes som om jeg var i boka!
Dette var første bind i en trilogi, og jeg har allerede andre bind i bokhylla. Jeg gleder meg til å lese Byens spor: Maj!