Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket av Lena Niemi.

Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket av Lena Niemi plukket jeg strengt tatt med meg fra biblioteket etter å ha lest om den i Beate sin blogg, men det var ikke før jeg skulle sørover i starten av måneden jeg plukket den opp. «Det er ei grei bok å reise med i veska,» tenkte jeg «akkurat nok til ei helg i Tigerstaden.» Og ned i veska dyttet jeg den, men nok for ei helg ble den ikke. Jeg startet å lese den på flyplassen her i Hammerfest, men allerede en halvtime før vi landet på Gardermoen var den utlest. Boka har nesten 200 sider, men formatet er såpass lite at det gikk kjappere å lese den enn jeg hadde trodd.

Handlingen (eller skal vi si handlingene) i boka foregår en kald vinternatt i Oslo, og mobilnettet har fallt sammen: Man får verken ringt eller sendt tekstmeldinger. I løpet av denne natta møter vi femten forskjellige mennesker, med hver sin personlige historie, som på finurlig vis veves inn i hverandre. Vi får et innblikk i tankene og følelsene til de vi møter i boka, vi ser hvordan alle egentlig er mest opptatt av seg og sitt. Jeg synes Lena Niemi har beskrevet de hverdagslige lengslene på en fin måte, og jeg tror mange vil kunne relatere seg til flere av personene, man kan nok kjenne seg igjen i mangt.

Egentlig bruker jeg å sove som en stein på fly, men på denne turen ble jeg så oppslukt av boka at jeg holdt meg våken til jeg hadde lest den ut. Det synes jeg er et kompliment til boka! Språket er godt, og måten historiene glir sammen virker naturlige. Jeg har ingen problemer med å tro på det jeg leser.

Forfatteren har valgt å gi boka en svært åpen slutt. Man kunne kanskje tenke at det på denne måten blir mange tråder som blir hengende igjen «i løse lufta», men her synes jeg faktisk det funker. Historiene avsluttes ikke, vi har kun fått et inblikk i disse. Det gir desutten rom for selv å spinne videre og fantasere, og det i seg selv kan jo være ganske deilig…