Jeg nevnte i mitt forrige innlegg at jeg skulle lese Camilla Läckbergs Ulykkesfuglen i påskeferien. Som sagt, så gjort. På bare noen dager slukte jeg denne krimboka (og dette mens jeg var på ferie i Dublin og foretok meg en hel masse andre ting enn å lese også). Camilla Läckbergs beste så langt, etter min mening.
Marit Kaspersen blir funnet død etter å ha forulykket i en bilulykke. Tilsynelatende har hun kjørt i fylla, men Patrik Hedström, som kjenner Marit, vet at hun aldri rører alkohol. I tillegg viser obduksjonsrapporten spor etter teip rundt munnen, samt spor som tyder på at dette slettes ikke var en ulykke, men et drap.
Det tar ikke lang tid før de oppdager at Marit har levd sammen med sin nye partner, Kerstin. Utad har de fremstilt seg selv som to venninner som av økonomiske grunner har bodd sammen, men i virkeligheten har de i de siste fire årene vært kjærester. Deres nærmeste familie har riktignok forstått hvor landet faktisk har ligget, og man skjønner fort at Marits eksmann har vært svært sjalu siden hun forlot ham.
På samme tidspunkt spilles realityserien «Fucking Tanum» inn i Fjälbacka. I denne serien blir deltakerne på et vis integrert i Tanumhedes dagligliv, da de må jobbe på lik linje som innbyggerne i det lille samfunnet. På kveldene flyter alkoholen fritt, og det er duket for en rekke intriger. Det tar ikke lang tid før serien får en dramatisk vending: En av deltakerne blir funnet død i en søppeldunk…
Igjen viser hun sin styrke som krimforfatter. Jeg simpelt hen elsker måten hun beskriver sine personer i bøkene, både politimannen Patrick Hedström, som er bøkenes mest sentrale person, og noen av bipersonene som kun dukker opp i denne romanen.
En av bipersonene i denne romanen er Jonna. Jonna er deltaker i «Fucking Tanum», og er selvskader. Läckberg beskriver Jonna på en realistisk måte: Hun blir fremstilt som en intelligent jente, men som skader seg fysisk for å døyve en indre smerte, noe som er et typisk trekk hos de fleste selvskadere. Hun kommer dessuten fra et hjem hvor det ikke har manglet på ressurser, da begge foreldrene er leger i høye og godt betalte stillinger. Noe hun derimot nok har manglet i oppveksten er nærhet og kjærlighet fra foreldrene, noe som viser seg som et stort savn hos Jonna. Dette er som sagt ikke en sentral person eller historie i boken, men er med på å gi den det «lille ekstra» som gjør boka så bra.
Hvis du bare skal lese én krimbok i år, vil jeg anbefale å lese denne. Og skulle jeg gitt den et terningkast, tror jeg den ville falt på en sterk femmer. Tror jeg.
Én kommentar til “Årets påskekrim var en fornøyelse!”