Pomegranate soup av Marsha Mehran

Noen bøker bør komme med en advarsel. Boka Pomegranate soup av Marsha Mehran burde ha kommet med advarselen «bør ikke leses hvis du er sulten». For ikke bare startes hvert kapittel i boka med en oppskrift på en persisk rett, men disse rettene har en sentral plass i boka, og de beskrives gjerne i detalj. Jeg fikk vann i munnen mer enn én gang i løpet av lesingen.

Jeg syntes Pomegranate soup av Marsha Mehran ga et flott innblikk i deler av persisk matkultur, og bare det i seg selv var positivt. Dog skulle det snart vise seg at det jeg i begynnelsen trodde kun skulle være en «feel good»-bok, slettes ikke bare var gode følelser. Den tok også for seg et mer seriøst tema, og vi får blant annet vite litt om revolusjonen i Iran.

Boka handler om de tre søstrene Aminpour fra Iran, som flyktet til London, for så å bosette seg i Irland. Det er når de bosetter seg i den lille byen Ballinacroagh vi møter dem for første gang, og tidsepoken er 80-tallet. Marjan, Bahar og Layla håper på et bedre liv i den lille, isolerte byen, og i et tidligere konditori åpner de en kafé hvor de serverer deilige, persiske retter. Byens ukronede konge, Thomas McGuire, har i en årrekke forsøkt å slå kloa i den lille butikken, men Estelle Delmonico, hvis ektemann eide kondtoriet, har nektet å selge ham den. McGuire ser rødt når han finner ut at hun har leid ut butikken, og gjør det han kan for å stikke kjepper i hjulene. Søstrene har heldigvis fått en god venn i den ensomme enken, og det tar ikke lang tid før de vinner fader Father Fergal Mahoneys matglade hjerte.

Dette er ei nydelig skrevet bok, og til tross for at den er på kun 237 side, rommer den mye. Ikke bare persisk matkultur og iransk historie, men også det å møte fordommer, den første forelskelsen og det å knytte relasjoner på tvers av alder og kultur. Forfatteren tegner med sitt gode spåk nydelige bilder av alt dette, og dette er ei bok jeg kan anbefale på det varmeste. Bare husk å spise før du leser den!