I dag tidlig, da jeg tok t-banen på vei til jobb, satt jeg ved en mor og hennes lille datter. Moren satt med armen rundt den lille og leste høyt for henne i ei bok. Jeg kjente øyeblikkelig igjen boka, for den var den samme som jeg hadde da jeg var lita, og som jeg leste igjen og igjen. Jeg har den faktisk fortsatt, i intet mindre enn to (2!) eksemplarer, i en av eskene mine. Jeg innrømmer gjerne at jeg ble litt ekstra varm om hjertet.
Boka heter Annette og Nicolai på torget og er skrevet Satomi Ichikawa. Handlingen er i og for seg ikke spesielt spennende, den handler om søskenparet Annette og Nicolai som går på torget for å handle for sin mor, og hva de ser der. Jeg tror rett og slett det var de vakre illustrasjonene som fascinerte meg som barn, for de er virkelig vakre! Originaltittelen på boka er Suzette Et Nicolas Au Marché.
Jeg har planer om å gi det ene eksemplaret til mine venners datter. Tror jeg skal gi henne den som en forsinket bursdagsgave snart, hun fylte fire år forleden.
En veldig flittig brukt bok i bibliotekenes barneavdelinger om høsten. Altså når barnehagene skulle ha om frukt og grønnsaker. Etter hvert kom det noen flere bøker om frukt og grønnsaker i biblioteket. Akkurat denne delen av jobben savner jeg svært lite. Glemmer heller ikke da alle barnehagene på Søndre Norstrand skulle ha om kroppen – samtidig.