Det er ingen hemmelighet at jeg er Jane Austen-fan, og jeg er nå i ferd med å lese omigjen bøkene hennes. Nylig leste jeg Northanger Abbey som er min favoritt av bøkene hun har skrevet. Boka var den første boka hun gjorde klar til å publiseres, allerede i 1803, men den London-baserte bokselgeren Crosby & Co., som hadde kjøpt den opp for £10, bestemte seg for å ikke gi den ut. Boka ble solgt tilbake til Austen-familien i 1817 for samme sum, da bokselgeren var uvitende om at Jane Austen til da hadde gitt ut fire populære bøker. Northanger Abbey ble publisert for første gang sent i desember 1817, etter hennes død.
Northanger Abbey handler om 17 år gamle Catherine Morland, prestedatter i en søskenflokk på ti. Faren er prest, og med en så stor familie er den, om enn ikke direkte fattig, ikke rik.
17 år gamle Catherine er glad i å lese gotiske romaner, og har en livlig fantasi. Favorittboka er The Mysteries of Udolpho av Ann Radcliffe. En dag blir hun invitert av familiens venner, ekteparet Allen, med til byen Bath. Ekteparet Allen er familiens naboer, og rike og barnløse. På Jane Austens tid var Bath byen man reiste til for å gå på spa, eller i kurbad. Catherine og herr og fru Allen ankommer Bath i vintersesongen, og det er et yrende sosietetsliv der, med ball, teater og andre sosiale festligheter. Hun blir kjent med Isabella Thorpe, og vekker interesse hos Isabellas bror. Selv er hun nok mer interessert i Henry Tilney, som hun også blir kjent med i Bath.
Etter en tid i Bath, blir Catherine invitert med til familien Tilneys hjem, Northanger Abbey. Eleanor Tilney, som er Henry Tilneys søster, er mye alene, og Henry Tilney ønsker at Catherine skal holde henne med selskap. For Catherine er Northanger Abbey et mystisk sted, og det skjer flere enn én gang at Catherines fantasi løper løpsk.
«A violent gust of wind, rising with sudden fury, added fresh horror to the moment. Catherine trembled from head to foot. In the pause which succeeded, a sound like receding footsteps and the closing of a distant door struck on her affrighted ear. Human nature could support no more. A cold sweat stood on her forehead, the manuscript fell from her hand, and groping her way to the bed, she jumped hastily in, and sought some suspension of agony by creeping far underneath the clothes. To close her eyes in sleep that night, she felt must be entirely out of the question.»
Boka tar for seg flere tema, blant annet konflikten mellom å skulle gifte seg av kjærlighet eller av materielle goder. Et eksempel er Catherines bror, James, som forlover seg med Isabella, som siden velger å bryte forlovelsen, når hun finner ut at James ikke er så rik som hun trodde han var.
Et annet tema Austen rører ved er faren ved å tro at livet er slik som i bøkene. Catherines fantasi er sterkt preget av de gotiske romanene hun leser, noe som får innvirkning på dømmekraften hennes. Etterhvert skjønner hun at noen av konklusjonene hennes alldeles ikke har rot i virkeligheten, og at det kun er hennes livlige fantasi som fikk henne til å ta dem.
Det er mye mer jeg kunne sagt om bokas innhold her, men da dette ikke skal bli en lang avhandling, velger jeg å la det bero for denne gang. Da jeg studerte engelsk i Wales, sa min foreleser i kurset «Romatic Gothic» at Northanger Abbey var en parodi på Anne Radcliffes Mysteries of Udolpho, noe han kanskje kan ha hatt rett i. Og om det ikke direkte er en parodi, så er det i hvert fall på en måte en slags kritikk på innholdet i disse romanene.
Northanger Abbey er til tider litt morsom, og som vanlig skriver Jane Austen godt. Beskrivelsene er fine, og jeg synes det er interessant å få et innblikk i Jane Austens Bath.
Min Austen-favoritt er «Persusion», men «Northanger Abbey» er ei god bok:-)
Jeg liker Persusasion også, men den er uten tvil annerledes enn Northanger Abbey.
Northanger Abbey er også en av mine favoritter. Et lite lesetips: The Mysteries of Udolpho er kanskje for de spesielt interesserte, men er vel verdt en lesning for å få virkelig innblikk i Northanger Abbey, som den har mye tematisk til felles med. Det jeg fant virkelig creepy når jeg sammenlignet romanene er at Catherines bange anelser om en viss person (som jeg lar være unevnt mht nye lesere) på sett og vis faktisk viser seg å være delvis riktige, om enn ikke i gotisk omfang. Hva tror du? Som du er inne på framstår dermed Northanger Abbey ikke helt uproblematisk som parodi på Radcliffes gotiske roman.
Jeg leste The Mysteries of Udolpho da jeg tok det kurset i Romantic Gothic, og det var da min professor snakket om den min professor kom inn på Northanger Abbey. Jeg leste med andre ord The Mysteries of Udolpho før jeg leste Northanger Abbey første gang. 🙂
Jo, jeg tror du har rett. Jeg kan se en viss kritikk, men klarer ikke helt å se at den skal være en ren parodi…
Northanger Abbey har jeg ikke lest enda. Jeg har sett en filmatisering av boken, men det blir ikke det samme. Jeg var i Bath for et par uker siden, riktig nok via tv’n da jeg så på Antique Road show på BBC 😉 Austen ble stadig vekk nevnt.
Jeg har kun sett 1986-serien av BBC, og den er sørgelig dårlig. Mye er utelatt, og den er rotete og forvirrende. Den nye filmatiseringen har jeg ikke sett enda.
Bath kan anbefales, var der da jeg bodde i Wales. Tok med min mor, som var på besøk. Det var en flott opplevelse, skulle gjerne reist dit igjen.
Den nyeste filmatiseringen er helt ok. Fint som underholdning i alle fall.
Kommer definitivt til å sjeke den ut etter hvert. 🙂
Da blir det nok denne jeg gir meg i kast med neste gang, etter Fornuft og Følelse. Det fristet veldig å lese The Mysteries of Udolpho også rett etterpå.
Takk for tips om Project Gutenberg. Har ikke snust så mye på det før, og fikk helt bakoversveis av alle de gratis bokklassikerne som ligger der. Fant en bok jeg har lett etter, blant annet 🙂
Det kan være en fordel å lese The Mysteries of Udolpho først, faktisk, for du vil få mer ut av boka da. 🙂
Project Gutenberg er genialt for oss med lesebrett!