Dikt på en fredag

Årets første fredagsdikt kommer fra Island! Det vil si, dette innlegget er skrevet på forhånd, men jeg befinner meg denne dagen på den vakre sagaøya. Jeg besøkte Island for første gang sommeren 2010, og forelsket meg i landet nærmest momentant. Det faller seg derfor naturlig at dagens dikt må hentes nettopp herfra, og jeg har valgt en gjendiktning av et dikt av Steinn Steinarr. Det finnes i diktsamlingen Reise uten destinasjon, som kom ut på Bokvennen i 2007, og som er gjendiktet av Kristian Breidfjord.

Stein Steinarr (1908 – 1958) kom fra den vestre delen av Island, og het egentlig Aðalsteinn Kristmundsson. Han regnes for å være blant de første, store islandske dikterne innen modernistisk diktning, og ga ut flere diktsamlinger. Reise uten destinasjon er en samling av utvalgte dikt, og diktet jeg har plukket ut var opprinnelig utgitt i Rauður loginn brann, som kom ut i 1934. Diktet oppfatter jeg som vakkert og litt sårt. Det skaper en fin stemning, om enn kanskje litt melankolsk.

Måneskinn

Og vannet stirrer opp med kalde øyne
på stjernehimlen over bleke tinder.
Og inni dalen bølger trærnes skygger
til månens triste strimelys sin dans.

Jeg ser deg nå forsvinne inn i skyggen.
Og over allting våker taushet – taushet.