Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive om boka Mors gaver, forfatter Ceclilie Engers veldig personlige bok. Etter at jeg var på Sandnes bibliotek og hørte henne snakke om boka, bestemte jeg meg allikevel for å si noe om boka. Det blir ikke mye, og jeg kommer verken til å gå i dybden eller si noe om hva den handler om, men ønsker å si noe!
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014
For meg ble det å lese Mors gaver en flott leseopplevelse. Jeg synes boka er nydelig – jeg tror dette er ei bok som kan røre ved de fleste. Den tar opp et tema jeg tror fortsatt er tabubelagt, Alzheimers sykdom. Da jeg var og hørte på Cecilie Enger på Sandnes bibliotek, fortalte hun at selv om moren selv aldri snakket om sykdommen, var hun sikker på at dette var noe hennes engasjerte mor ikke hadde villet skulle skjules. Det er viktig å få det hele fram i lyset, og hun understreket at det ikke er en skamfull sykdom.
Jeg er overbevist om at man egentlig ikke selv trenger å ha noen nær for å bli berørt av boka. Kanskje man ikke egentlig kan si det, men jeg synes boka er raus. Den er fyllt av varme og kjærlighet. Noen ganger humret og lo jeg, andre ganger var det ikke fritt for at tårene kom… Jeg er virkelig glad for at jeg lånte e-boka på biblioteket!
Hadde jeg lest boka da den kom ut i fjor, er jeg rimelig sikker på at jeg hadde kommet til å nominere den til Bokbloggprisen. Men jeg leste ingen norske 2013-romaner i fjor, dermed endte jeg opp med å kun nominere til åpen klasse.
Ønsker du å lese om noen som har skrevet skikkelige blogginnlegg om boka, anbefaler jeg å lese omtalen hos Rose-Maries litteratur- og filmblogg. Hun har også ei lsite over flere anmeldelser!
Jeg er kommet halvveis, men så var det så mye annet jeg leste på og da stoppet det litt opp. Jeg liker det jeg har lest, så jeg skal absolutt lese den ferdig 🙂
Ja, jeg likte boka veldig godt. Leser Rydde ut av Helene Uri nå. Liker den også, men kanskje ikke like godt som Mors gaver.