Tilfeldigheter fascinerer meg. Som her og dagen, da jeg egentlig bare tilfeldig plukket ei bok fra dikthylla på biblioteket, og slo opp på ei tilfeldig side. Det første diktet som fanget øynene mine, var diktet du kan lese under. Jeg fant det på side 61 i samlingen Svalenes søvnløshet av Sandro Penna. Smak på diktsamlingens tittel. Er den ikke nydelig?
Penna (1906 – 1977) ble født i Perugia, Italia, men bodde det meste av livet i Roma. Han hadde aldri noen vanlig jobb, men skrev for det meste for aviser, og da nesten kun dikt. Han var åpent homofil, noe som satte preg på diktningen hans.
Samlingen er gitt ut i Solum forlags serie for verdenspoesi, Poema, og er en samling dikt hentet fra hans debutbok, Poesie, som kom ut i 1939. Diktene er gjendiktet fra italiensk ved Tommy Watz.
Du blir frisk igjen. Fjerne tog
kan høres – og i nattens løp
slipper byen den geskjeftige
nordavinden, og dupper av
et øyeblikk mens den venter
på en vind med klokkeklang.
Når jeg leser diktet kan jeg formelig kjenne en sterk lengsel. Jeg oppfatter at stemmen i diktet lengter etter noen. Denne «noen» har vært syk, og jeg-et i diktet lengter etter å møte du-et igjen. Det er fylt av håp også (slik oppfatter jeg vind med klokkeklang, i hvert fall). Håp og lengsel, og noe som snart skal falle på plass.
Dette er en vakker diktsamling, og jeg forstår det når forlaget sier om ham at han er «en mester i å fryse et tilsynelatende ubetydelig øyeblikk i et overveldende presist bilde», for det er akkurat slik jeg oppfatter det.
Sammenfattet med møtet med du-et, «den andre» anbefales å lese Skjervheim. Assosiert til dette diktet:Jeg ser dette i yrket mitt med møtet med pasienten. Møtet med mennesket… Utrolig mange fasetter med møtet «med den andre»… Tenk hva et slikt dikt kan anspore av filosofi. Spennende.Jeg er så glad i disse fredagsdiktene dine:-)
Så fint at du setter pris på dem, mamma! Ja, dikt kan virkelig få tankene til å spinne, det er sikkert og vist!