Dikt på en fredag

Jeg var for en tid tilbake på utkikk etter dikt om valmuer, mest fordi jeg var inspirert av de fine valmuene jeg hadde fått på balkongen min. Jeg spurte om råd på Twitter:

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Valmuer
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

@2rvund (det vil si Helge Torvund) har alltid mange fine tips når det gjelder lyrikk, og det fikk jeg denne gangen også. Han forslo blant annet dikteren Liv M. Mevangs diktsamling Ordskygger, en tittel som fikk meg til å bestille boka på biblioteket snarest. Det tok ikke mange dagene før jeg fornøyd kunne rusle hjem, med boka i veska.

Mevang debuterte med Ordskygger i 1986 på Aschehoug forlag, og har siden utgitt tre andre diktsamlinger. Det er flere av diktene i samlingen jeg liker godt, også diktet @2rvund tipset meg om.

Du kan lese diktet under her, og Mevang peker på valmuens smil. Det får meg nok helst til å tenke på knoppene til valmuen, som definitivt kan se ut som et smil. Spesielt når den er i ferd med å briste, og du kan se litt av kronbladene som presser seg ut – da er det som om valmuen virkelig smiler!

Du valmuebror

Du valmuebror
så fjernt smilet ditt er
Du ler som mot en hage
vi aldri før har drømt

Gresset tier mildt
Benken er forlatt
Blomstene bærer de dypeste gåter

Du valmuebror
av taushet

Smilet ditt
Vår drøm

(Mevang, s. 24)

Det er virkelig mange fine bilder i dette diktet, synes jeg. Ikke bare valmuebilder, men hagebilder generelt, og jeg tror man fint kan forestille seg både vanlige hager, og balkonghager (som jeg har).

Har du hage?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *