Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen

Mitt litterære oktober bærer tydligvis preg av sorg. Okei, ikke bare sorg, men død og sorg er definitivt framtredende i bøkene jeg har lest denne måneden.

Jeg har omsider fått somlet meg til å lese ut de to siste bøkene i Bli hvis du kan-trilogien (bok to er ei skikkelig grinebok!), og Helga Flatland skriver knallbra. Men det er ikke hennes bøker jeg skal «snakke» om her, det er Marita Hansens debutroman Og hver morgen våkner jeg, som jeg var så heldig å få plukke med meg på et bookcrossing-treff.

Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen handler om en ung kvinne som opplever noe av det verste som kan skje et menneske: En dag hun og kjæresten er på skitur, faller kjæresten om, og han dør i armene hennes. Vi følger Marita, som den unge kvinnen heter, tiden etter kjærestens død, og får ta del i hvordan hun håndterer sorgen og hva hun føler.

Da jeg leste boka var jeg faktisk ikke klar over at boka handlet om forfatterens egne opplevelser. Historien står godt på egne bein, og Marita Hansen har et fint språk som passer til det boka handler om. Og selv om det selfølgelig er veldig trist, så er det ikke bare forferdelig. Vi kan også se håp og varme.

Jeg likte i hvert fall boka godt, og synes dette er ei flott debutbok. Nå gleder jeg meg til å følge forfatteren videre og lese neste bok hun kommer med…